Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomdia.no

Tirsdag stemte Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, nok en gang ned forslag om å endre loven, slik at alle kan jobbe lenger uten å miste pensjon.

Dermed må rundt 30.000 ansatte i offentlig sektor gå av når de når aldersgrensen for å få den pensjonen de har tjent opp gjennom et langt arbeidsliv.

– Jeg hadde energi til å jobbe mer på det tidspunktet, men valgte isteden å pensjonere meg som 67-åring, sier Henriette Kahn til FriFagbevegelse.

Etter 30 år som privatpraktiserende fastlege i Norge, avsluttet hun karrieren som overlege i et offentlig helsehus.

Da hun kontaktet pensjonskassen og Nav, fikk hun beskjed om at hun ville tape rundt 25.000 kroner i året i pensjon hvis hun valgte å jobbe mer.

I dag er den danskfødte kvinnen 74 år og langt inne i pensjonstilværelsen hjemme i Trondheim.

– Jeg tok det som et signal om at det ikke var ønskelig at jeg jobbet lenger. Jeg ble ikke akkurat tvunget til å gå av, men følte jeg ikke hadde noe valg. Jeg ville ikke miste pensjonen min, sier hun i dag.

Mens Kahn «bare» ville ha fått et par tusenlapper mindre i månedlig pensjon, kan pensjonsfellen i verste fall ta hele den offentlige tjenestepensjonen fra andre.

Taper «alt» på fem års jobb

Den såkalte samordningsfella kom inn i lovverket i 2011, da pensjonsreformen trådte i kraft.

Ironisk nok skulle pensjonsreformen få folk til å jobbe lenger. Det medførte blant annet at pensjonsalderen i staten nå er hevet til 72 år.

Men for rundt 30.000 offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962, er situasjonen en ganske annen.

Hvis de står i jobb etter fylte 67 år, mister de mer og mer tjenestepensjon for hvert år som går.

De ti eldste kullene mistet hele sin oppsparte pensjon, om de sto fem år ekstra i jobb. Det kan bety så mye som 150.000 kroner mindre årlig for de som blir hardest rammet.

– For de som rammes av dette, føler det veldig urettferdig. Står de lenge nok i jobben, kan de ende opp som minstepensjonister med bare 48 prosent av sluttlønna i pensjon, sier arbeidspolitisk talsperson Alf Erik Andersen i Fremskrittspartiet til FriFagbevegelse.

Han peker på Eva Vibeke Rosenberg (77) som jobbet i Forsvaret i 58 år.

Hun ble aldri fortalt at hun kom til å tape store pensjonsbeløp ved å fortsette å jobbe etter at hun fylte 67 år. I dag hever hun 17.000 kroner i måneden.

Hadde hun gått av før, kunne hun ha fått utbetalt 8.500 kroner mer.

Pensjon: Sa nei til Frps forslag om å avvikle «samordningsfella»

Koster 8 milliarder

Frp har gjentatte ganger forsøk å få med seg Stortinget på å endre loven for å få lukket samordningsfella én gang for alle.

Hver gang har forslagene falt, tilsynelatende fordi de er for dyre.

De samlede kostnadene kommer opp i rundt 8 milliarder – om lag 600 millioner kroner årlig fra neste år – for Statens Pensjonskasses medlemmer, ifølge statssekretær Edvin Søvik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utregningene er gjort av Statens pensjonskasse.

– Regjeringen har ikke endret standpunkt etter valget. Forslaget er framsatt seks ganger tidligere for Stortinget og har blitt avvist alle gangene. Frp har heller ikke lagt inn dette eller finansiert det i sitt eget alternative budsjett for 2026, sier Søvik til FriFagbevegelse.

Samordningsfella er avviklet for dem som er født fra og med 1963, ifølge Søvik.

Og arbeidsinsentivene er styrket for også offentlig ansatte som er født mellom 1954 og 1962.

– De som er født før 1954, har i all hovedsak sluttet i jobb. Det vil derfor ikke påvirke arbeidsinsentivene å endre regelverket for disse årskullene. Det er også prinsipielt problematisk å endre regelverket for årskull som allerede har tilpasset seg regelverket og gått av med pensjon, sier Søvik.

Fikk gjennom kompromiss

Forrige gang forslaget var opp til behandling i Stortinget, krevde Frp at også de som allerede hadde tapt pensjon ved å stå i arbeid, skulle få tilbakebetalt det de hadde tapt.

Denne gangen gikk partiet bort fra å gi vedtaket tilbakevirkende kraft. Det medfører omtrent halverte kostnader.

Partiet lener seg dessuten på beregninger Pensjonistforbundet har gjort. De viser at høye kostnader ved å avvikle samordningsfella mer enn utlignes av inntekter i form av større skatteinngang, økt verdiskaping og reduserte pensjonsutbetalinger, bekrefter sjeføkonom Sindre Farstad overfor FriFagbevegelse.

Etter en intens sluttspurt kunne likevel Fremskrittspartiet innkassere en halv seier.

Flertallet, inkludert Frp, stilte seg bak et forslag fra Miljøpartiet De Grønne som pålegger regjeringen å «utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder».

Forslaget staker ut en kurs mot at offentlig ansatte ikke skal tape tjenestepensjon ved å stå i jobb ut over 67 års alder, mener Andersen.

– Vi klarte på målstreken å peke i en retning, og det ser vi på som positivt for offentlig ansatte som har valget mellom stå i jobb eller gå av med pensjon, sier Andersen.