Lønnsoppgjøret 2021:
Her er tallene som viser at norske bedrifter har fått det mye lettere de siste åra. Men NHO er fortsatt ikke fornøyd
Norske varer har blitt billigere å selge i utlandet. NHO mener det ikke er nok og krever reallønnsnedgang for å styrke konkurransekraften
– Nå er tida inne til å styrke bedriftenes konkurranseevne, ikke svekke dem, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
NHO ønsker nedgang i reallønna i år, for at bedriftene skal kunne styrke seg mot konkurrenter i utlandet.
Nå viser det seg at bedriftenes konkurranseevne har styrket seg voldsomt de siste åra. Det viser tall arbeidsgiverne selv har vært med på å utarbeide.
Fra 2012 til 2020 har norsk konkurranseevne forbedret seg over 25 prosent. Sammenlignet med konkurrentlandene og handlespartene, selges norske varer i utlandet til 75 prosent av prisen av det prisen var for åtte år siden.
NHO var likevel ikke fornøyd da arbeidsgiver-toppene møttes torsdag:
– Nå er tida inne til å styrke bedriftenes konkurranseevne, ikke svekke dem, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, til FriFagbevegelse etter at NHOs representantskap har vedtatt forhandlingsposisjonen før årets tariffoppgjør.
I år er det et såkalt mellomoppgjør der det er LO og NHO som forhandler om kronetilleggene.
Mindre å handle for
NHO har derfor vedtatt at de skal kreve en reallønnsnedgang ved årets lønnsoppgjør.
I de landene Norge konkurrerer med er det beregnet at lønnsveksten kommer til å bli 2,2 prosent. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har kommet til at prisveksten i år kommer til å ligge på 2,8 prosent. NHO mener at lønnsvekstene i Norge må ligge lavere enn hos konkurrentene. Hvis NHOs krav går igjennom i forhandlingene med LO, vil det bety at vanlige folk vil få en nedgang i kjøpekraften eller reallønna på 0,6 prosent. Det blir mindre penger å handle for.
Bestemmer lønnsutviklignen
Lønnsoppgjørene mellom LO og NHO er bestemmende for lønnsutviklingen i hele landet. De setter den økonomiske rammen for alle lønnsoppgjørene. Det er hensynet til den konkurranseutsatte industrien som skal bestemme. Norske varer skal ikke bli så dyre at de ikke lar seg selge.
Nedgang i reallønna er ikke aktuelt for LOs forbundsledere: – Jeg blir faktisk litt provosert av NHO
I 2012 var oljeprisen ekstremt høy. Et fat olje ble solgt for over 120 dollar fatet. Det gjorde at den norske krona steg i verdi. En kunne kjøpe en euro for 7,50 kroner. I dag er oljeprisen omtrent halvparten av det den var for åtte år siden. Det gjør også at den norske krona har falt i verdi. I dag må du betale over ti kroner for en euro. Det blir dyrere for oss som turister, men for eksportindustrien er det gunstig.
Det betyr at norske varer blir billigere i utlandet. Tall fra TBU viser at norske arbeidstakere er 25 prosent billigere i 2020 enn i 2012 når en sammenligner det med de landene vi konkurrerer med.
Internasjonal konkurranse
– Nå vi sette bedriftene i stand til å møte den internasjonale konkurransen. Vi må styrke konkurranseevnen ikke svekke den. Vi kan ikke basere norsk industris konkurransekraft på utviklingen i kronekursen, sa Almlid til FriFagbevegelse.
Men selv om en holder valutaeffekten utenfor har de relative timelønnskostnadene blitt lavere for norsk industri sammenlignet med andre land.