YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

ØYSTEIN WINDSTAD

oystein@fagbladet.no

I dag fikk litauiske økonomer, politikere, Arbeidstilsynet, akademikere og representanter for bemanningsbransjen høre historien om Orange slik Fagforbundets Sara Bell forteller den.

• Peter og Lena satte seg i gjeld til norskeide Orange for å få jobb i Norge. De måtte slite med å betale tilbake

– Forvrengte fakta, mente Orange-direktøren i Litauen, Dalius Dabasinskas, som også hadde møtt opp i nasjonalforsamlingen Seimas.

Det var ikke tilfeldig at det var Bell helse- og sosialkomiteen i nasjonalforsamlingen inviterte. Hun ble nemlig intervjuet i en litauisk dokumentarfilm om Orange som ble publisert på nettavisen 15min.lt i november. Filmen og andre medieoppslag har gjort “stor skade” på selskapet, sa Orange-direktør Dabasinskas.

Nestleder i regjeringspartiet i Litauen, Tomas Tomilinas, er imponert over Bells innsats for litauiske gjestearbeidere i Norge.

– Hennes arbeid er et godt eksempel for fagforeningene i mitt land. Dette viser at fagforeninger og politiske krefter kan samarbeide på tvers av landegrenser, og at vi sammen kan støtte utsatte grupper, sier Tomilinas.

Har møtt fortvilte østeuropeiske sykepleiere Lederen i Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, har de fire siste årene møtt mange fortvilte østeuropeiske sykepleiere ansatt i det bergensbaserte bemanningskonsernet Orange i Litauen. De har bedt om hjelp. Hva skal de gjøre med kravet fra Orange om å betale gjelda til selskapets språkskole selv om de allerede er trukket i lønn for den? Må de selge huset hjemme for å få råd til det? Eller hva skal de gjøre med den store restskatten, fordi Orange ikke betalte inn nok skatt til Norge? Får de den lønna de skal ha, ifølge prinsippet om at utsendte arbeidere fra utlandet skal få samme lønn som norske?

Et stort arkiv av Orange-dokumenter

Bell tar spørsmålene deres på alvor. Men det har vært enormt krevende for henne å få en viss oversikt over selskapets virksomhet, for å dokumentere og lete etter svar. Det er sykepleierne selv som har bidratt til fagbevegelsens voksende arkiv av Orange-dokumenter tilbake til 2009: Gjeldsbrev, kjennelser fra Litauen som dømmer sykepleiere til å betale flere månedslønner til selskapet, arbeidskontrakter, språkskolekontrakter, husregler og prislister til kommuner som ansetter sykepleierne direkte og må “kjøpe dem ut”.

Hun fortviler selv. Det er fordi kommunene ikke makter å følge med ordentlig på de private selskapene de setter ut velferdsarbeid til.

Hos Nav, politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet Hun har diskutert Orange-sykepleieres saker med Nav, politiet, skatteetaten, og Arbeidstilsynet i både Norge og Litauen, og med kommunene. Hun har samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV for å kreve svar fra kommunene. Hun snakker veldig varmt om de menneskene hun møter på sin vei som setter klampen i bånn for å prøve å finne ut. Dem griper hun taket i og slipper ikke særlig lett.

Hun har delt sine funn med resten av fagbevegelsen. For det er relativt nytt med bemanningsbyråer i velferden som er betalt med skattepenger.

Hun har troppet opp hos Arbeidstilsynet i Bergen med permene sine, hun har presset på for å få Bergen kommune til å sjekke ut virksomheten nærmere og skrive en 60-siders rapport.

Det endte med at Orange mistet en av kontraktene sine i byen, for hjemmesykepleie, men beholdt kontrakten for brukerstyrte personlige assistenter.

“Hårreisende” kaller Orange-direktør Nils Paulsen påstandene om Orange i rapporten. “Vi har alltid fulgt de lovene som gjelder for vår bransje”, har han tidligere uttalt til FriFagbevegelse og Fagbladet.

Også i Oslo mistet Orange kontrakten, og mistet den med helseforetakene, og i høst glapp en kontrakt med Asker og Bærum. (Orange har ikke ønsket å svare på våre spørsmål om denne kontrakten.)

Det ble nesten en rettssak

LOs juridiske avdeling har gitt råd og Fagforbundets advokater var i fjor i ferd med å gå til sak mot Orange på vegne av en tidligere ansatt sykepleier. Men det ble ingen rettssak. Det var fordi hun reiste tilbake til hjemlandet. Hovedgrunnen til at hun reiste var at hun ikke fikk jobb i kommunen, og den eneste grunnen til det var at norskkunnskapene hun hadde betalt dyre dommer for ikke var gode nok. Hun fikk bare en deltidsjobb hun ikke kunne leve av. Så reiste hun hjem. Da tok Sara Bell en liten pause fra ørneblikket over Orange.

Siden har Orange fått tillit fra tolv kommuner i Sogn og Fjordane. De mener det ikke er noen grunner til ikke å stole på Orange og har tegnet kontrakt med Orange om hjemmesykepleie.

Fagforbundet i Sogn og Fjordane er uenige. De er på saken.

Orange-direktøren ristet på hodet overt Bell Tilbake i konferansesalen i nasjonalforsamlingen i Vilnius.

Der satt Orange-direktøren i Litauen og ristet på hodet.

Etter Bells presentasjon, tok Dalius Dabisinkas ordet.

– Det var mange veldig forvrengte fakta her. Jeg vil ikke gi noen videre kommentarer, sa Orange-direktøren til salen.

Fra talerstolen parerte Sara Bell med å spørre om han kunne være mer presis.

– Hva mener du med forvrengte fakta? Du må si hva jeg sier som er feil. Så svarer jeg gjerne på spørsmål, sa Bell.

Dette mente Orange var feil

FriFagbevegelse og Fagbladet spurte Dabasinskas hvor han mente Sara Bell tok feil.

Han hadde for eksempel aldri hørt om sykepleiere som sto i fare for å måtte selge huset sitt for å nedbetale gjelda til Orange. Dabasinskas ville gjerne få navnene på disse sykepleierne.

Bell fortalte om en sykepleier som hadde blitt svært syk. Hun hadde like fullt kravet om å betale gjelda til Orange-språkskolen hengende over seg. Dabasinskas ville ha navnet på henne også. Han hevder innstendig at hvis noen blir syke og reiser hjem, må de ikke betale gjelda, og at ingen som blir syke eller må reise hjem av andre grunner får gjeldskrav.

Men hvis de blir i Norge, men skifter til en annen arbeidsgiver, og har inntekt, da må de betale gjelda.

Han sammenligner sykepleierne med fotballspillere som bytter klubb og får bedre betingelser. Da må de betale en kompensasjon.

Bell viste til kontrakten om hemmelighold om selskapet de ansatte har undertegnet. Dabasinskas svarte at det ikke er sant at de Orange-ansatte ikke får snakke fritt.

• Bemanningsbyrået Orange anklaget for å utnytte litauere. Blir nå kalt inn på teppet av det litauiske parlamentet.

• Sykepleier Peter mener han er trukket dobbelt for språkkurs. Nå krever han pengene tilbake fra vikarbyrået

• Dokumentarfilm hevder Orange presset litauiske sykepleiere i Norge til å betale gjelda to ganger

• Helsevikarbyrået Orange kan ha brutt norsk lov, sier Torbjørn Røe Isaksen

Øystein Windstad

Øystein Windstad

Øystein Windstad

Øystein Windstad