Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Olstad har først og fremst vært historiker. Men interessen rundt arbeiderbevegelsen har vært der hele tiden etter at han begynte å studere i Oslo.

– Jeg ville rett og slett finne ut hvor jeg kom fra, sier Finn Olstad til FriFagbevegelse.

Selv kommer han fra en helt vanlig familie, hvor begge foreldrene jobbet i butikk.

Siden han tok doktograden har han skrevet mange bøker og arbeidet som professor.

Han synes det alltid er hyggelig å få en pris, men at det er ekstra hyggelig siden det er arbeiderbevegelsen selv som deler ut prisen.

Historikeren, opprinnelig fra Gjøvik, har vært spesielt opptatt av arbeiderklassen og arbeiderbevegelsens historie, fra hovedoppgaven om medlemmene i Oslo Arbeidersamfunn via doktoravhandling om fagbevegelsens framvekst i Oslo til forbundshistorier for Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og Norsk Sjømannsforbund.

p

Han ble profesor i 1988, etter å ha vært cand. philol ved Universitetet i Oslo våren 1978 med tysk grunnfag, engelsk mellomfag og historie hovedfag.

Han ble bedømt tre ganger og funnet kvalifisert til professorat i historie – ved Universitetet i Tromsø 1993 og Universitetet i Oslo 1995 og 2000.

Bok om Gerhardsen

Nå har han begynt å trappe ned.

– Jeg pleier å si at jeg har trappet ned fra 10 til seks timer om dagen, sier han.

Selv regner han biografien han skrev om Einar Gerhardsen som sitt hovedverk. Han er blant annet intervjuet i forbindelse med den mye omtalte Gerhardsen-serien på NRK, laget av dokumentarfilmskaper Erling Borgen.

Ikke minst har han også skrevet første bind av LOs historie (2009).

– Det er 500 sider som dokumenterer den viktige perioden fra stiftelsen i 1899 fram til den første hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov som ble vedtatt i 1935 og banet vei for en organisering av kapitalismen i Norge, forteller Olstad.

Sentral bevegelse

– Arbeiderbevegelsen står sentralt både i vår egen historie, perioden 1945-2015 med «Den lange oppturen», som kom i 2017 og «Den store forsoningen», norsk historie for perioden 1905-1945, som kom ut tidligere i år, sier Olstad.

Han har også skrevet om idretten som klassekamp og historien om hvordan arbeiderbevegelsen fødte idrettslaget Spartacus og deretter Arbeidernes Idrettsforbund.

– Olstad viser hvordan partiet først så idretten som bortkastet tid, men etter hvert som et verktøy for å vinne den lange kampen på vegne av arbeidsfolk ved å, sitat: «Føre arbeideridrettsfolk inn i våre organisasjoner», heter det i begrunnelsen for prisutdelingen fra Oslo Arbeidersaamfunn.

Olstad er flerårig bidragsyter til Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie/Arbeiderhistorie, der han har vært medlem av redaksjonen, artikkelforfatter og medlem av redaksjonsrådet.

– Ikke minst i en tid der organiseringen av arbeidstakerne er under press fra mange kanter og der forbindelsen mellom bevegelsens faglige og politiske ledd utfordres, er det viktig å løfte fram det helhetssynet Olstad dokumenterer, sier Kjetil Staalesen, studieleder i Oslo Arbeidersamfunn, som deler ut prisen.

p

– Felles interesser er felles interesser, ikke bare på arbeidsplassen, i politikken eller i frivillig arbeid og idrett, men på alle arenaer, legger han til.

Grunnleggeren

Eilert Sundt grunnla Oslo Arbeidersamfunn i 1864, og siden 100-årsjubileet i 1964 har Arbeiderpartiets største og mest tradisjonsrike partilag delt ut prisen, til forskere hvis vitenskapelige arbeider er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen enten i inn- eller utland.

Prisen er et kunstnerisk diplom, pluss 30.000 kroner og blir delt ut 31.oktober.