Slik reddet NSB-ansatte Hjalmar pensjonen:
Hjalmar (62) samlet på gamle lønnsslipper – det reddet pensjonen hans
Hjalmar Kløvfjell kunne blitt pensjonstaper etter 44 år i NSB. Nå sitter han igjen med 66 prosent av lønna som pensjonist.
Etter 44 år i NSB sto Hjalmar Kløvfjell i fare for å miste AFP.
LO Media
helge@lomedia.no
10. januar 1974 begynte Hjalmar Kløvfjell (62) i NSB. Da jobbet han med forsyning på Sørlandsbanen. Da han sluttet i jobben sist høst, jobbet han nattskift som renholder i NSB Trafikkservice i Kristiansand.
Det siste året ble preget av usikkerhet om framtiden. Konkurranseutsetting og avtaler som gikk ut førte til det. Regjeringens jernbanereform skulle stikke kjepper i hjulene for hans siste måneder i arbeidslivet, fryktet han.
Det gikk bra til slutt, selv om det var veldig mye fram og tilbake.
• Hjalmar har vært NSB-ansatt siden 1974. Han kan miste AFP med fire måneders margin
Gikk av med 66 prosent
– De fant ikke navnet mitt i arkivet. Derfor visste ingen hvor lenge jeg hadde jobbet her. Derfor måtte jeg lete litt hjemme. Det var flaks at jeg hadde samlet på gamle lønnsslipper, sier Hjalmar Kløvfjell til FriFagbevegelse.
I tillegg var han ufaglært renholder.
Redningen ble - med lønnsslipp og uten fagbrev - at han kunne gå av med særaldersgrense.
Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Dersom tjenesten medfører «uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper», kan aldersgrensen for stillingen være lavere. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.
Hvis du har en stilling som har lavere aldersgrense enn 70 år, kan du få pensjon inntil tre år før aldersgrensen hvis summen av alderen din og opptjeningstiden er minst 85 år.
– Jernbanereformen vedtatt i juni 2015 ga utrykk for at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser pluss pensjonsforhold skulle sikres. Dette var på ingen måte sikret i de påfølgende prosesser. Hardt politisk arbeid fra fagbevegelsen på jernbanen har sikret avtaler som er gode. Uten dette arbeidet ville de tidligere gode pensjonsavtalene blitt svekket dramatisk, forklarer nestleder i Norsk jernbaneforbund, Kjell Næss.
• Lest denne? Ambulansearbeider Olav Christian (60) skadet ryggen da han skulle berge en nyfødt baby. Nå taper han store summer i pensjon
Tok opp saken
Hjalmar Kløvfjell tok saken sin til topps i politikken. Han tok kontakt med lederen i Vest-Agder Arbeiderparti, Kari Henriksen, om saken sin. Hun brakte problemstillingen inn for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i spørretimen på Stortinget.
– Dersom ikke kontrakten med NSB blir videreført, vil han miste opptjente rettigheter. Han mangler fire måneder på 62 år og særaldersgrensen. Er dette en god måte å behandle en som har stått på for NSB i over 40 år. Vil statsråden ta initiativ til at de som berøres av virksomhetsoverdragelse i NSB får sin rettmessig pensjon, var spørsmålet hun stilte.
I sitt svar, viste Ketil Solvik-Olsen til at det er inngått avtaler med NSB og Mantena om de ansattes pensjonsrettigheter.
Problemet for Kløvfjell var imidlertid at han jobbet i NSB Trafikkservice, som er deleid av NSB og ISS. De har ikke en tilsvarende avtale.
– En NSB-ansatt som er født i 1956, vil få beholde sine pensjoner i Statens pensjonskasse, også i henhold til særaldersgrensen. Han vil også ha muligheten til å gå av med offentlig AFP. Men denne enkeltsaken er det naturlig at NSB og ISS håndterer, svarte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
• Randi mister mer enn 20 prosent av inntekta si på uførereformen
Dette ble forhandlet
Av de selskapene som er skilt ut, har Bane Nor som det største selskapet reservert seg fra tariffavtalen og reforhandlet denne og pensjonsavtalen.
Mantena og Entur har beholdt tariffavtalen, men reforhandlet pensjonsavtalen. Samtlige selskaper i Jernbanesystemet bortsett fra Baneservice og Nettbuss har dermed reforhandlet pensjonsavtalen.
To selskap har fått penger av staten til en overgang til ny pensjonsavtale, nemlig NSB og Mantena. En overgang til innskuddspensjon og utmelding av Statens Pensjonskasse ville medføre at Staten måtte betale ut opparbeidede pensjonsrettigheter hos de ansatte og eventuelle tap for den enkelte ved en virksomhetsoverdragelse hvis den skjer etter fylte 55 år. Da ryker AFP på grunn av regelverket.
NSB Trafikkservice, hvor Hjalmar jobbet, er et datterselskap av NSB, men har en egen tariffavtale med NSB.
Norsk Jernbaneforbud måtte reforhandle nye pensjonsordninger med NSB, Cargonet, NSB Trafikkservice, Mantena, Entur, BaneNor. Det var ikke satt av noe penger til ny pensjonsordning i Trafikkservice. Derfor forhandlet Norsk Jernbaneforbund fram en pensjonsavtale hvor NSB AS som morselskap måtte gå inn med penger. Trafikkservice hadde ikke økonomi til å løse dette på egen kjøl. Det ble forhandlet fram en avtale hvor det ble sikret at alle som hadde mindre enn sju år igjen etter at ny pensjonsordning ble fortsatt skulle være medlem av Statens Pensjonskasse i en lukket ordning.
Hjalmar Kløvfjell kunne da gå av pensjon med samme vilkår som tidligere.
• KS vil fjerne særaldersgrensen for flere yrkesgrupper
• Cecilia jubler over utsiktene til økt uførepensjon og etterbetaling
• Knut Elvin (64) vil gjerne jobbe til han fyller 67 år, men får ikke fortsette i Oslo fengsel
Særaldersgrense
• Særaldersgrense er øvre grense, lavere enn 70 år, for hvor lenge du kan jobbe i visse yrker, for eksempel politi, brann, ambulanse, forsvaret, og innenfor pleie og omsorg. De lavere grensene kan være 65, 63 og 60 år.
• Alle som har særaldersgrense kan gå av tre år før øvre grense hvis summen av pensjonsopptjening og alder til sammen er 85 år.
Har du for eksempel øvre grense på 65 år, kan du ta ut alderspensjon som 62-åring.
• Det er to grunner til særaldersgrenser. Noen har en fysisk eller psykisk belastende jobb som sliter dem ut tidligere enn andre yrker og har derfor fått særaldersgrense. Men den kanskje viktigste grunnen er at noen yrker inngår i en beredskap som handler om innbyggernes trygghet, og at denne tryggheten avhenger av at de ansatte ikke er fysisk svekket på grunn av høy alder.
• Den politiske høyresiden har det siste året tatt til orde for at særaldersgrensen i mange yrker bør fjernes.
• Både særaldersgrenser og uføreregler er punkter som ikke er på plass i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, men som det skal forhandles om i år.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Flere saker
Særaldersgrense
• Særaldersgrense er øvre grense, lavere enn 70 år, for hvor lenge du kan jobbe i visse yrker, for eksempel politi, brann, ambulanse, forsvaret, og innenfor pleie og omsorg. De lavere grensene kan være 65, 63 og 60 år.
• Alle som har særaldersgrense kan gå av tre år før øvre grense hvis summen av pensjonsopptjening og alder til sammen er 85 år.
Har du for eksempel øvre grense på 65 år, kan du ta ut alderspensjon som 62-åring.
• Det er to grunner til særaldersgrenser. Noen har en fysisk eller psykisk belastende jobb som sliter dem ut tidligere enn andre yrker og har derfor fått særaldersgrense. Men den kanskje viktigste grunnen er at noen yrker inngår i en beredskap som handler om innbyggernes trygghet, og at denne tryggheten avhenger av at de ansatte ikke er fysisk svekket på grunn av høy alder.
• Den politiske høyresiden har det siste året tatt til orde for at særaldersgrensen i mange yrker bør fjernes.
• Både særaldersgrenser og uføreregler er punkter som ikke er på plass i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, men som det skal forhandles om i år.
