Undersøkelse, informasjonssikkerhet:
Hjemmekontor økte risikoen – 300.000 nordmenn svindlet på ett år
8 prosent av alle mellom 15 og 74 år sa i juli at de var utsatt for økonomisk svindel i løpet av det siste året. Å jobbe alene øker risiko for å bli lurt.
8 prosent av alle de spurte mellom 15 og 74 år, eller mer enn 300.000 personer, har blitt svindlet på en måte som hadde fått økonomiske konsekvenser. I aldersgruppen 15 til 34 år er andelen som har fått en slik dyrekjøpt erfaring det siste året, hele 15 prosent.
Colourbox
Det er NorSIS som har gjennomført undersøkelsen, som viser at mer enn 300.000 personer har blitt svindlet på en måte som hadde fått økonomiske konsekvenser.
I aldersgruppen 15 til 34 år er andelen som har fått en slik dyrekjøpt erfaring det siste året, enda høyere - hele 15 prosent.
Det høye tallet har neppe gått under radaren i norsk næringsliv, der 64 prosent flere ansatte har bestilt Nasjonal sikkerhetsmåneds opplæringspakke i informasjonssikkerhet i år, sammenlignet med fjoråret: 164.000 påmeldte så langt.
Også antall virksomheter som har bestilt kurset, har økt kraftig, med 30 prosent.
– Det er helt åpenbart at mer svindel i omløp og den økte bruken av hjemmekontor har gjort flere virksomheter opptatt av å gi sine ansatte opplæring i informasjonssikkerhet, sier seniorrådgiver Trude Talberg-Furulund i NorSIS til NTB.
I første halvår av 2020, og særlig etter at koronatiltakene ble satt i verk, har de digitale truslene som rammer folk flest og små og mellomstore bedrifter, i økende grad vært svindel, opplyser NorSIS.
Hjemmekontor under pandemien: Livet ble snudd på hodet for Janne og Dag Rune
Mye hjemmekontor
Fremdeles jobber hele én av tre i Norge hovedsakelig på hjemmekontor, ifølge en undersøkelse fra Norsk koronamonitor i forrige uke. Bruken av hjemmekontor er på vei oppover igjen i september.
Mange sitter alene uten et sosialt nettverk eller en IT-medarbeider, noen som kan bidra med en realitetsorientering for eksempel hvis en litt mistenkelig epost skulle dukke opp, der avsenders logo kanskje ikke ser helt ut som den pleier, eller ordlyden får en til å stusse.
Etter kun dager med nedstengning i Norge kom de første meldingene om koronasvindel på nett. Det kom Eposter med falsk covid-informasjon, tilbud om vaksiner mot covid-19 eller faktura på mangelvarer som hånddesinfeksjon og munnbind, i tillegg til mye annet som kunne være fristende å klikke på i hjemmekarantene.
Forskere og statsansatte vil ha debatt: Hvorfor kjøper vi private skytjenester for lagring av offentlige data i Norge?
Angrep og nettvett
I løpet av de første seks månedene av 2020 var det 17 prosent flere dataangrepskampanjer enn det var for hele 2019, ifølge en rapport fra det amerikanske datasikkerhetsselskapet Crowdstrike. Omstruktureringen av arbeidslivet fordi folk ble sendt hjem for å jobbe, nevnes som en av årsakene til økningen.
Tallene viser at økningen begynte allerede da nyhetene om det nye koronaviruset – og spredningen av viruset – startet i januar. Parallelt med det økte for øvrig folks bevissthet rundt angrepene, også i Norge.
Antall brukere av nettvett.no økte med hele 71 prosent i perioden 1. januar til 31. mai sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I samme periode opplevde NorSIS at det i økende grad er enkeltmennesket, ikke datamaskinen, som er mål nummer én for dataangrep.
I sommerferiemånedene og da smittespredningen var lav i Norge, gikk trafikken på nettvett-siden ned, for å øke igjen da smitten økte i slutten av august og i september.
Les også: Espen Barth Eide om norsk IT-sikkerhet: – Vi er truet konstant, dag og natt
Hektisk
Oktober er Nasjonal Sikkerhetsmåned. NorSIS, som er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet, forventer ytterligere økning i antall påmeldte til kurs.
Med bedrifters utstyr utplassert på hjemmekontor, folks høyere terskel for å reagere på underlige henvendelser og ingen å rådføre seg med, mener NorSIS at sikkerhetskurset i år er ekstra viktig, og vil ha flere med.
– Kunnskapsrike ansatte kan lettere gjennomskue svindel og bedrag og bidra til å gjøre bedriften sikrere, sier Talberg-Furulund.
For nordmenn klikker ennå uten å tenke. I en annen fersk NorSIS-undersøkelse oppgir en firedel av de 1.500 spurte at de aldri eller bare av og til sjekker om en lenke eller et vedlegg i en epost er trygt før de åpner det.