Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Sveinung Stensland (H) har allerede stilt seks skriftlige spørsmål til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss knyttet til forslaget om norske lønns- og arbeidsforhold til havs og på sokkel. Han lover at det kommer flere.

Høyre-politikeren er saksordfører i næringskomiteen på Stortinget og skal forberede saken til behandling i Stortinget.

Lenge etterlengtet

Sjøfolkene kunne midt under Arbeiderpartiets landsmøte i begynnelsen av april juble over det lenge forventede lovforslaget.

Proposisjonen, som det heter, kom i siste liten til å bli behandlet i Stortinget før valget til høsten.

Det tok ikke lang tid før det ble klart at det er sikret flertall for dette på Stortinget, fordi dette støttes både av Senterpartiet og SV.

Høyre er skeptisk

Men ikke alle jubler over forslaget.

Sveinung Stensland mener forslaget reiser fundamentale spørsmål om konkurransesituasjonen for norske sjøfolk og norsk maritim næring.

Han nærmest slakter innholdet i proposisjonen, og stiller overfor FriFagbevegelse spørsmål om proposisjonen i det hele tatt kan behandles på Stortinget før Stortinget tar sommerferie.

Det er fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) som må svare på spørsmålene han stiller.

Hun har foreløpig ikke svart på de mange spørsmålene fra Stensland – og kan derfor heller ikke kommentere saken utad.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken svarer nederst i saken.

EØS-avtalen

Stensland er bekymret forflere ting:

• Om saken oppfyller Norges forpliktelser overfor EØS-avtalen.

• Han mener proposisjonen undergraver Stortingets mål om å flytte gods fra vei til sjø.

• Han mener resultatet av meldingen vil koste dyrt både for Norge og bedrifter som er avhengig av frakt til havs.

• Han er også bekymret for arbeidsmarkedet på land.

Det handler ofte om konkurransevilkår og hvordan ulike reguleringer kan skape ubalanse. Det kan for eksempel føre til press på lønns- og arbeidsvilkår på land.

– Det virker som du har bestemt deg for å stemme ned forslaget på forhånd?

– Jeg har ikke konkludert. Jeg stiller bare spørsmål. Men jeg synes det er veldig mye her som ikke er godt nok belyst. Det er helt vesentlig å vite om dette er i tråd med Holmefjord-utvalgets innstilling eller ikke. Og om dette er avklart i forhold til EØS-avtalen, sier Sveinung Stensland til FriFagbevegelse.

Hastverksarbeid

Han mener kort og godt at regjeringen ikke har levert varene, og at det hele virker å være et hastverksarbeid for å få det gjennom.

– Dette er elendig politisk håndverk. Det er ikke engang sikkert vi rekker å få dette behandlet, poengterer han.

Næringskomiteen på Stortinget er ikke i gang med å behandle saken, men skal innstille overfor Stortinget i slutten av mai. Det er meningen at den skal opp i Stortinget før sommerferien.

– Hvis saken er godt nok belyst, gjentar han.

Stensland mener et eventuelt bortfall av nettolønnsordningen vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske sjøfolk og maritim kompetanse i Norge. Grunnen til at han mener det, er at nettolønnsordningen for norske sjøfolk ikke kan videreføres innen EØS-avtalen.

– I ytterste konsekvens står vi i fare for å miste kritisk maritim kompetanse som har vært grunnleggende for utviklingen av vår maritime klynge og offshorevirksomhet gjennom flere tiår, mener Stensland.

– Derfor er det av avgjørende betydning å få klarhet i hvorvidt regjeringen har vurdert denne problemstillingen grundig, poengterer han.

Avfeier tvilen

Adm.dir. i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, avfeier bekymringene til Stensland.

Saken har vært utredet i Holmenfjordutvalget, som ble nedsatt av den borgerlige regjeringen.

– Rederienes hovedorganisasjoner var oppfordret til å komme med innspill til hvilke fartøy og laster som kunne fritas, men de kom aldri tilbake med noen forslag, sier Hans Sande til FriFagbevegelse.

– Vi har åtte forskjellige refusjonsordninger i Norge i dag. Innenriksfarten er en av dem. Om du kommer inn på norskekysten i dag, blir reder pålagt å betale sitt mannskap i henhold til norske lønnsvilkår, men ikke norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette gjelder utenlandsflaggede fartøy som frakter mellom norske havner, ikke fartøy som losser for import eller laster for eksport, forklarer Sande.

– Det er derfor ikke en total utjevning av konkuransituasjonen. Nettolønnsordningen har også til hensikt å bidra med rekruttering og opplæringsplasser, i tillegg til å utjevne konkurransen mot lavkost flagg, fortsetter han.

Bør heller bekymre

Sande mener også regjeringen har redegjort for dette i proposisjonen – og at de to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre:

Nettolønnsordningen er en tilskuddsordning, der rederier får kompensasjon for forskuddstrekk på skatt og arbeidsgiveravgift for sjøfolk.

Norske lønns- og arbeidsvilkår handler om å sikre at sjøfolk som arbeider i norske farvann og på norsk sokkel får samme rettigheter og betingelser som arbeidstakere på land.

Sande påpeker at norske rederier med norsk besetning i dag konkurrerer direkte med utenlandske aktører som opererer under helt andre lønns- og arbeidsvilkår.

– Det har ført til en betydelig nedgang i andelen av NOR-flaggede fartøy i innenriksfarten. Dette bør heller bekymre Stensland, sier han.

NTP større hinder

Han avviser også at norske lønnsvilkår vil forringe skipsfartens konkurransekraft i forhold til veitransport, med tanke på Stenslands bekymring for mer gods på vei.

Sande mener manglende tiltak i Nasjonal Transportplan er et større hinder for å overføre last fra vei til sjø, enn innføring av tiltak som sørger for en likeverdig konkurasesituasjon for Norske innenriksrederier med NOR-flagg.

– Hvorfor skal sjøveien være uregulert? Man har aldri akseptert en slik situasjon på land. Av den grunn har vi ni allmenngjorte områder på land i dag, sier Sande.

– Redernes mann

Leder for politikk og myndighetskontakt i Norsk Sjømannsforbund, Stian Grøthe, sier i en kommentar til FriFagbevegelse, at det er bra vi har en saksordfører med stort engasjement for saken.

– Særlig i et valgår er det verdt å merke seg at alle bekymringene til Rederiforbundet blir tatt godt hånd om av Stensland og Høyre, sier han til FriFagbevegelse.

Samtidig poengterer han at mye av forarbeidet som har ledet fram til proposisjonen i denne saken er gjort i fellesskap mellom denne og den forrige regjeringen, som ble ledet av nettopp Høyre. Det var med andre ord Solbergregjeringen som startet prosessen.

Grundig forarbeid

Statssekretær i fiskeri- og havdepartementet, Even Tronstad Sagebakken, mener lovforslaget langt fra er et hastverksarbeid.

– Det er resultat av et langt og grundig forarbeid. I 2019 ble det levert to utredninger om saken, og i 2021 anbefalte partene i Holmefjordutvalget at det ble innført et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Saken har også vært på høring to ganger, først i 2022 og sist i 2024. Jeg er trygg på at forslaget er godt utredet, skriver han i en epost til FriFagbevegelse.

 Han mener dette er en viktig sak for regjeringen.

– Den befester prinsippet om at arbeidstakere i Norge, også de som arbeider på skip, skal ha norsk lønn. Det viktigste for regjeringen er å sikre arbeidstakernes rettigheter og en rettferdig konkurransesituasjon i norsk innenriksfart, svarer han.