Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– I debatten om kunstig intelligens (KI) trenger vi overnasjonale regler, så her må EU på banen. Dessuten må vi verne om den kollektive tenkningen, sier Hans Ole Rian til FriFagbevegelse.

Rian er forbundsleder i Creo – forbundet for kunst og kultur.

Fra prat til handling

Kunstig intelligens (KI) er i vinden som aldri før. Ikke minst i kulturlivet.

Unge LO-forbund som Forfatterforbundet og Dramatikerforbundet har engasjert seg i debatten, det har også LOs største forbund på kulturfeltet Creo også gjort.

Ja, Creo har tatt skrittet fra prat til handling og sendt av gårde et brev til Kultur- og likestillingsdepartementet.

I brevet kan vi blant annet lese følgende:

«Vi i Creo ser nå et behov for å avklare eventuelle nye og/eller endrede behov for vern på dette området. Opphavsretten slik den er utformet i dag må knyttes til et rettslig subjekt, altså en person eller et foretak. Ergo vil ikke en datamaskin kunne ha opphavsrett».

Creo understreker at de ønsker seg en utredning om alle sidene og konsekvensene KI kan få for kunst og kulturfeltet.

Les også: Kunstig intelligens utfordrer forfatterne: – Det nytter ikke å vente og se

Mange spørsmål

– Vil det komme musikk basert på KI? Hva slags type musikk blir dette? Hva vil dette i så fall gjøre med musikere og komponisters økonomi? Er det de som har laget KI som har opphavsretten?

Dagens opphavsrettslovgivning sier ikke noe om dette, sier Hans Ole Rian.

Mange bekymrede spørsmål triller ut av ham. At temaet står høyt på agendaen i kulturfeltet for tida bekrefter han.

Skjønt, bare negativ til KI er han ikke. At det kan vise seg å være et viktig verktøy for mange, for eksempel en del rutineoppdrag, utelukker han slett ikke.

Skjønt så mange rutineoppdrag som ikke involverer kognitive prosesser er det ikke på dette feltet. Likevel fins det sikkert ting som kan effektiviseres og som ikke krever menneskelig kreativitet.

Åndsverkloven må endres

Rian sammenligner KI med en flodbølge som vil være umulig å stoppe. Det ønsker han da heller ikke å gjøre. Han siterer den tidligere svenske statsminister Stefan Löfven som sa at han ikke var redd for ny teknologi, men for gammel.

Å forby KI vil ikke Creo være med på.

– Hva forventer dere at Kulturdepartementet og regjeringen nå gjør?

– De må finne ut hvordan åndsverkloven må endres når KI kommer. Her går det fort, så dette haster. Dessuten må de se på fordelingen av økonomien her. Brorparten av inntektene når ny teknologi innføres har en lei tendens til å havne hos eier, og ikke hos musikerne og utøverne, sier Rian.

Viktig med juridisk kompetanse

Rian tror ikke det ligger noen vond vilje bak KI, men utelukker heller ikke at det fins de som ønsker å tjene store penger.

Automatisering og effektivisering via datamaskiner og roboter kan være bra og nyttig om det brukes med vett og forstand – og på felter der det egner seg.

– Men kanskje kan vi fordele inntektene den nye teknologien kreerer bedre, sier Rian.

Han forteller at Creo har fått en del juridisk kompetanse som trengs i debatten om KI. At de andre kulturorganisasjonene i LO også er opptatt av dette, syns han også er bra.