Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Tror du forfatteryrket er truet av kunstig intelligens?

– Om det ikke er truet, så vil det kunne påvirkes negativt. Det må vi unngå, sier Eystein Hanssen.

Han er nylig gjenvalgt leder av Forfatterforbundet, som savner et regelverk for kunstig intelligens.

Kunstig intelligens

I forkant av årets 1.mai-feiring hadde Forfatterforbundet, som nå har passert 500 medlemmer, sitt årlige landsmøte. Sittende forbundsleder, Eystein Hanssen, gjenvalgt for nye to år, er full av pågangsmot.

Forfatterforbundets leder brukte landsmøtetalen sin til å se framover. Utfordringene står i kø for det yngste av skribentforbundene våre. 

Hanssen er naturlig nok opptatt av opphavsrett og ytringsfrihetens kår. I denne sammenhengen er kunstig intelligens (KI) en utfordring.

– Jeg tror ikke KI-roboter vil klare å skrive kunstnerisk litteratur, men det er andre sider ved kunstig intelligens som er mer problematiske, sier han.

Norsk er et lite språkområde, språk som engelsk og mandarin er langt mer utsatt. I disse språkområdene har de også kommet lenger på dette feltet. Det samme gjelder oversetting av tekster hvor oversettere risikerer å bli radert ut. Hanssen er dessuten redd for at kunstig intelligens vil brukes til å vurdere kvaliteten på manus.

Merkelig stille

Det er ingen vesentlige uenigheter mellom forleggere og forfattere her. Det de frykter aller mest, er at KI brukes til sensurering og overvåking – og til korrigering og begrensninger av opposisjon. Hanssen vil ha politikerne på banen. Dette må reguleres sånn at misbruk ikke vil finne sted. Da må også kompetansen høynes. Og det må stilles vanskelige spørsmål.

– Noen må lære seg dette, følge med. Det nytter ikke å vente og se. For her skjer ting fort. Hvorfor har ingen politikere gjort dette til sin sak? Det er merkelig stille, sier han.

Hanssen viser til amerikanske forfattere som har fått inn i sine kontrakter at utgiverne ikke skal kunne gi deres materiale videre sånn at det skal bli utnyttet av kunstig intelligens. Han er ikke fremmed for at norske skribentorganisasjoner må få til noe lignende.

Boklov

Forfatterforbundet er også opptatt av andre spørsmål. For kort tid siden var det en høring i Stortinget om den kommende bokloven som regjeringen vil foreslå.

Bokloven fastslår blant annet at det skal være en fastprisperiode på 12 måneder ved utgivelse av en bok – uansett format. Forfatterforbundet støtter dette.

– En boklov vil gi forutsigbare rammevilkår og sikre bredde i litteraturen, forteller Hanssen.

Bokloven stadfester retten til at forfatterne kan inngå normalkontrakter som regulerer deres inntekter. Ja, normalkontrakten er på et vis forfatternes svar på det ordinære arbeidslivets tariffavtaler.

Hanssen påpeker at en boklov vil bidra til at bøker vil holde seg i pris over lengre tid, noe som er en fordel for forfatterne. De hyppige boksalgene og prisnedsettelsene av bøker til gi-bort-priser styrker heller ikke respekten for boka og litteraturen.

Forfatterforbundet mener forfatterforeningene bør forene krefter.

Jan-Erik Østlie

Pensjonsordning

Et annet viktig spørsmål Hanssen og Forfatterforbundet er opptatt av, og som har stått på dagsordenen fra første dag, er pensjonsspørsmålet – altså forfatteres fravær av pensjonsordninger.

Han konstaterer at svært mange forfattere styrer mot, eller allerede har, havnet i en tilværelse som minstepensjonister. Hanssen vil ha pensjonsavtaler som er forståelige og passer sjølstendig næringsdrivende som forfatterne jo stort sett er.

– Staten kommer aldri til å betale en pensjonsordning for oss, men kanskje kan den bidra til å tilrettelegge for en ordning, mener Hanssen.

For også sjølstendig næringsdrivende må få til en pensjonsordning som de kan leve av. Skribentorganisasjonene holder nå på med forhandlinger, og har gjort det en stund, men Hanssen har lovt ikke å snakke så mye om akkurat det.

Les også: Pass på pensjonen hvis du skal bytte jobb, advarer eksperten

Sammen er vi sterkere

I dag er det fem små forbund for forfattere med rundt 2.000 medlemmer, og en stor sakprosaforeningen med om lag 5.500 medlemmer.

Forfatterforbundet er den av forfatterorganisasjonene som sterkest har ivret for at de alle slår seg sammen.

Til sammen kan de altså bli nærmere 8.000 medlemmer om viljen er til stede. Skjønt, dette sitter fortsatt langt inne.

Til landsmøtet hadde Forfatterforbundet invitert Toril Brekke, leder av Den norske Forfatterforening fra 1987 til 1991 og norske PEN fra 1992 til 1997. I fjor meldte hun seg ut av Den norske Forfatterforening og inn i Forfatterforbundet. Brekke holdt et varmt innlegg for sammenslåing av organisasjonene.

I dag har de alle hver sin administrasjon. Hanssen mener dette er pengesløsing, og sparte midler kunne komme forfatterne til gode som stipender eller andre økonomiske goder.

– En paraplyorganisasjon som de har i Danmark med en generalsekretær på toppen er nok den mest sannsynlige og logiske løsningen, sier han.

Han understreker at de ulike litterære sjangerne som i dag er hovedårsaken til mangfoldet av forfatterorganisasjoner også må kunne ivaretas i en eventuelt ny og sammenslått organisasjon. Et annet spørsmål er om en sånn organisasjon skal være medlem av LO. Det er nok også en liten nøtt å knekke.

– Ideen om sammenslåing er gammel, og vi jobber videre med saken, sier Eystein Hanssen.

Mye lest: Sjefen sa at Judith burde få seg mann og barn, så hun ble litt enklere å ha med å gjøre