Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Pensjon er det mest verdifulle, men minst synlige, godet i en jobb utover lønn, sier Alexandra Plahte, pensjonsekspert og leder i Formue Pensjonsrådgivning.

Det er flere fallgruver som kan få konsekvenser for pensjonen din om du skifter jobb.

Sparesats i innskuddspensjon

– De fleste i privat sektor er omfattet av en innskuddsordning. I dette ligger at arbeidsgiver innbetaler en prosentvis andel av lønnen inn til en pensjonskonto. Hvor mye som innbetales, avhenger av den enkeltes lønn og hvilken innskuddsordning arbeidsgiver har. Mange er ikke klar over hvor stor forskjell det er på nivåene på innskuddsordningene hos de ulike arbeidsgiverne, sier Plahte. 

I privat sektor dominerer innskuddsordninger for alderspensjon, og her varierer det hvor mye arbeidsgiver betaler i innskudd.

Minstesatsen er 2 prosent av lønn, mens makssatsen er 7 prosent. Det gir store forskjeller i hvor mye pensjon du sparer.

– Selv om du altså skulle få litt høyere lønn hos ny arbeidsgiver enn hos nåværende arbeidsgiver kan altså totalpakken være dårligere dersom det er vesentlig forskjell på tjenestepensjonsordningen, sier hun. 

Saksbehandler Marit (55) ble snekker: – Kan ikke se for meg å jobbe på kontor igjen

AFP-sjekk

Er du over 50 år, må du passe nøye på at ny arbeidsgiver er med i AFP-ordningen, og at du rekker å opptjene rettigheter i sju år.

Man får enten 100 prosent uttelling eller null med dagens regler.

– Går du fra en arbeidsgiver som har AFP til en arbeidsgiver som ikke er omfattet av ordningen, kan et jobbskifte koste dyrt, sier hun. 

Det er endringer i AFP på gang, slik at konsekvensene ved jobbskifte blir mindre brutale, men enn så lenge er det dagens regler man har å forholde seg til. 

– Med en nåverdi som fort utgjør 1,5 million, sier det seg selv at det kan koste dyrt dersom man bytter jobb og ikke lenger er omfattet av en AFP-ordning, sier hun. 

Jobber du et sted uten AFP i dag, kan et jobbytte bli veldig lønnsomt:

– Med dagens regler kan du faktisk få en skikkelig pensjonsbonus dersom man går fra en arbeidsgiver uten AFP til en arbeidsgiver med AFP. Fyller du vilkårene for AFP, får man i dag nemlig full uttelling for alle år – altså også for alle årene man ikke har vært omfattet av en AFP-ordning, sier hun. 

Dette prinsippet vil også trolig endres den dagen AFP legges om.

Risikodekning

Plate påpeker også at det er viktig å sjekke hvilke risikodekninger en arbeidsgiver har for pensjonen, for eksempel ved uførhet eller død.

Offentlig tjenestepensjon har uføre- og etterlattepensjon (men ikke for samboere).

– Arbeidsgiver i privat sektor kun er pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Mange arbeidsgivere har imidlertid også risikodekninger tilknyttet alderspensjonsordningen. Hvilke dekninger man har ved uførhet og død hos ny arbeidsgiver er med andre ord også viktig å sjekke, sier hun.

Flere ting å passe på

Gebyrer: Om du går fra en innskuddsordning i privat sektor til offentlig sektor, må du passe på at den opparbeidede pensjonen ikke spises opp av gebyrer fra forvaltningskostnadene.

– Den dagen man slutter, meldes man ut av innskuddsordningen og får utstedt såkalt pensjonskapitalbevis. Da belastes man selv alle kostnader relatert til ordningen. Erfaringsmessig belaster leverandørene disse med helt andre og unødvendig høye kostnader. Også denne pensjonen (såkalt pensjonskapitalbevis) kan flyttes til en annen leverandør, men det fordrer at man gjør et aktivt valg, sier hun.

Plahte påpeker at aktive valg rundt egen pensjonskonto fra innskuddsordninger kan gi høyere pensjon.

Stå i stilling: Om du har har vært ansatt i offentlig sektor før, kan du få en pen pensjonsgevinst ved å komme inn igjen i offentlig tjenestepensjon på slutten av arbeidslivet.

Det skyldes måten den beregnes på, og full opptjening gjelder bare om man står i stillingen i det man går av.

– Mange misforstår og tror man uansett har full opptjening etter 30 år. Det er feil. Full pensjon etter 30 år forutsetter at man står i stilling i det man går av med pensjon. Jobbet man for eksempel i offentlig sektor fra man var 20 til fylte 50 år, vil opparbeidet pensjon utgjøre 30/40 av full pensjon, sier hun.

Avkortningen på /40-deler skyldes at man kunne nådd minst 40 år dersom man hadde fortsatt i offentlig sektor helt frem til aldersgrensen sin.

Reglene om full opptjening etter 30 år i den gamle brutto-ordningen forutsetter altså at man står i stilling i det man går av med pensjon. 

– Dersom man igjen begynner i offentlig sektor, står man jo i stilling igjen og «vips» er brøken endret fra 30/40 til 30/30-deler. En ny jobb i det offentlige på slutten av karrieren, kan med andre ord være svært gunstig rent pensjonsmessig for denne gruppen, sier Plahte.