Ina Pettersen Jevne

ina@lomedia.no

Alt du jobber utover alminnelig arbeidstid, er overtidsarbeid. Alminnelig arbeidstid i Norge skal ikke være over ni timer i løpet av et døgn, eller over 40 timer i løpet av en uke.

Det vil si at hvis man jobber mer enn ni timer på en dag, skal man få overtidsbetalt for de ekstra timene. Og hvis man jobber mer enn 40 timer på en uke, skal man ha overtidsbetalt for de ekstra timene.

Tariffavtale og turnus

Mange har også kortere arbeidstid gjennom tariffavtale på arbeidsplassen. Man kan for eksempel ha en avtale som gjør at arbeidstiden er 7,5 timer i døgnet, og 37,5 timer i uka.

Da vil det telles som overtid med en gang du jobber mer enn 7,5 timer på en dag, eller mer enn 37,5 timer i uka – selv om loven sier at man først får overtidsbetalt etter 40 timer. Så det er lurt å sjekke hva som gjelder for din arbeidsplass.

Hvis man jobber skiftarbeid, turnusarbeid, nattarbeid eller jobber på søndager, skal man ha kortere arbeidstid. Da skal man ikke jobbe mer enn ni timer på et døgn, eller 38 timer i løpet av en uke. I denne type jobber skal man ha overtidsbetalt om man jobber mer enn det.

Loven sier at du først har krav på overtidsbetaling om man jobber utover den alminnelige avtalte arbeidstiden. Vanligvis er dette maks åtte timer om dagen, eller over 40 timer i uka. Det er mulig å ha andre arbeidsplaner for dette, enten ved en skiftplan eller ved at arbeidstida gjennomsnittsberegnes over en lengre tidsperioder.

Når kan jeg jobbe overtid?

Utgangspunktet er at all jobb utover avtalt arbeidstid skal unngås. Og det er ikke lov til å avtale fast overtid.

Arbeidsmiljøloven sier at: «Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det».

Det kan for eksempel være hvis det er fravær på arbeidsplassen som gjør at den daglige driften ikke går som den skal. Eller hvis det er fare for at maskiner eller produkter blir ødelagt hvis arbeidet ikke blir gjort med en gang.

Hvis det er mulig, skal arbeidsgiver drøfte om overtidsarbeidet er nødvendig med tillitsvalgt, før overtidsarbeidet begynner.

Hvor mye skal jeg få overtidsbetalt?

Hvis man jobber overtid har man krav på et tillegg som er minst 40 prosent av timelønna, i tillegg til den vanlige lønna.

Det vil si at hvis du har en timelønn på 200 kroner, skal du ha et tillegg på 80 kroner for de timene du jobber overtid. Pluss din vanlige lønn, altså 280 kroner per overtidstime.

Noen har mulighet til å avspasere de timene man har jobbet overtid, som vil si at man tar tilsvarende timer fri en annen dag. Men overtidstillegget på minst 40 prosent skal man få uansett.

Så med en lønn på 200 kroner i timen, skal man uansett få utbetalt tillegget på 80 kroner, selv om man velger å ta overtiden som avspasering.

I noen bedrifter har man tariffavtaler som gjør at man får et høyere overtidstillegg enn 40 prosent. Noen tariffavtaler gjør også at man får høyere overtidsbetalt i helga eller på helligdager. Så det kan være lurt å sjekke hva slags avtaler som gjelder for din arbeidsplass.

Hvor mye overtid kan jeg jobbe?

Den vanlige regelen er at man ikke skal jobbe mer overtid enn:

• 10 timer i løpet av en uke

• 24 timer i løpet av en måned (fire sammenhengende uker)

• 200 timer i løpet av et år

Samlet arbeidstid (vanlig arbeidstid og overtid) skal ikke være på mer enn 13 timer i løpet av et døgn eller mer enn 48 timer i løpet av en uke.

Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt

I bedrifter med tariffavtale, og avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt, kan grensa for overtid økes. Da kan man ha en skriftlig avtale som gjør at man kan jobbe:

• 20 timer overtid i løpet av en uke

• 50 timer overtid i løpet av en måned (fire sammenhengende uker)

• 300 timer overtid i løpet av et år

Med denne avtalen skal samlet arbeidstid (vanlig arbeidstid og overtid) ikke være på mer enn 16 timer i løpet av et døgn.

Denne avtalen om overtidsarbeid kan ikke pålegges arbeidstakeren, med mindre man i det enkelte tilfellet har sagt at det er greit.

Avtale med Arbeidstilsynet

I noen tilfeller kan man sende en søknad til Arbeidstilsynet, hvor de kan velge å godkjenne mer overtidsarbeid. Med en slik avtale med Arbeidstilsynet, kan man jobbe:

• 25 timer overtid i løpet av en uke

• 200 timer overtid i løpet av 26 uker

I disse tilfellene legger Arbeidstilsynet særlig vekt på arbeidstakerens helse og velferd.

Og heller ikke denne avtalen kan pålegges arbeidstakeren, uten at man i det enkelte tilfellet har sagt at det er greit.

Må jeg jobbe overtid?

Som arbeidstaker har man rett til å slippe overtidsarbeid hvis man av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det.

Arbeidsgiveren plikter også å frita arbeidstakere som ber om å slippe overtidsarbeid, hvis arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av noen andre.

Hva om jeg har flere arbeidsgivere?

Arbeidsmiljøloven sine regler for overtid gjelder i utgangspunktet bare forholdet til én arbeidsgiver. Hvis man jobber for to forskjellige arbeidsgivere, kan man som arbeidstaker jobbe mer enn loven sier.

Hvis man har flere arbeidsavtaler hos samme arbeidsgiver, så skal det sees på som ett arbeidsforhold.

Hva om jeg jobber deltid?

Som deltidsansatt er det ikke sikkert at man jobber fulle arbeidsdager. Og som tidligere nevnt, blir overtid definert som å jobbe mer enn ni timer på et døgn, eller mer enn 40 timer på en uke.

Hvis man som deltidsansatt jobber mer enn det som er avtalt, men mindre enn alminnelig arbeidstid, blir det sett på som merarbeid.

Da skal man få lønn for merarbeidet, men vanligvis får man ikke overtidsbetalt for merarbeid.

Hvis man som deltidsansatt ender med å jobbe mer enn ni timer på en dag, eller mer enn 40 timer på en uke, skal man ha overtidsbetalt for de ekstra timene på lik linje med en fulltidsansatt.

Hva om jeg er ansatt via et bemanningsbyrå?

Hvis man er ansatt gjennom et bemanningsbyrå, og blir leid ut til en bedrift, skal man ha samme vilkår som de som er ansatt hos bedriften. Det vil si at de samme reglene for overtidsarbeid også gjelder om man er innleid.

Overtid hvis man bruker gjennomsnittsberegning

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale å bruke en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Da kan man i perioder jobbe mer enn alminnelig arbeidstid, og i andre perioder mindre. Men i snitt skal ikke arbeidstiden overstige grensene i loven.

Man har krav på overtid selv om man har gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, men man får ikke automatisk overtidsbetalt om man har jobbet mer enn 40 timer i løpet av en uke.

Ifølge Arbeidsmiljøloven kan man ha tre ulike typer avtaler om gjennomsnittsberegning:

Avtale med arbeidsgiver:

Denne avtalen om gjennomsnittsberegning kan vare i maks ett år, og da kan alminnelig arbeidstid ikke overstige:

• 10 timer i løpet av et døgn

• 48 timer i løpet av en uke

Grensen på 48 timer i løpet av en uke kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Men arbeidstiden skal ikke overstige 50 timer på en enkelt uke.

Med denne avtalen skal man få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 50 timer i en enkelt uke og mer enn 48 timer i snitt per uke, i løpet av 8 uker.

Man skal også få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 10 timer i løpet av et døgn.

Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt:

Denne avtalen om gjennomsnittsberegning kan vare i maks ett år, og da kan alminnelig arbeidstid ikke overstige:

• 12,5 timer i løpet av et døgn

• 48 timer i løpet av en uke

Grensen på 48 timer i løpet av en uke kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Men arbeidstiden skal ikke overstige 54 timer på en enkelt uke.

Med denne avtalen skal man få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 54 timer i en enkelt uke, eller mer enn 48 timer i snitt per uke, i løpet av 8 uker.

Man skal også få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 12,5 timer i løpet av et døgn.

Avtale med Arbeidstilsynet:

Denne avtalen om gjennomsnittsberegning kan vare i maks 26 uker, og da kan alminnelig arbeidstid ikke overstige:

• 13 timer i løpet av et døgn

• 48 timer i løpet av en uke

Grensen på 48 timer i løpet av en uke kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker.

Med denne avtalen skal man få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 48 timer i snitt per uke, i løpet av 8 uker.

Man skal også få overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 13 timer i løpet av et døgn.

Hvor lang pause skal jeg ha hvis jeg jobber overtid?

Hvis man jobber mer enn fem og en halv time, har man rett til en pause. Hvis man jobber åtte timer eller mer, skal pausene man har til sammen være på minst en halvtime.

Hvis man jobber mer enn to timer overtid, har man krav på en ny pause på minst en halvtime. Denne pausen skal være overtidsbetalt.

Man skal minst skal ha 11 timer sammenhengende fri i løpet av et døgn.

Hvis man har gjort avtaler om overtidsarbeid med arbeidsgiver, tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet som gjør at det ikke går, skal man få kompenserende hvileperioder. Hvis det ikke er mulig, skal man få annet passende vern.

Hva gjør man hvis man ikke får betalt for overtid?

Hvis du ikke har fått betalt for overtiden du har jobbet bør du først spørre arbeidsgiveren din om hvorfor. Da får man oppklart om det var en misforståelse eller feil som arbeidsgiver kan rette opp i.

Hvis arbeidsgiver ikke vil eller kan betale lønna du skulle hatt, bør du ta saken videre.

Dette kan du gjøre hvis du er organisert:

Hvis du er organisert, kan du kontakte fagforeningen din for å få hjelp. Det er også mulig for uorganiserte å henvende seg til fagforeninger, men da har de ikke plikt til å hjelpe deg.

Har du en tillitsvalgt på arbeidsplassen, bør du først kontakte vedkommende. Da kan du forklare situasjonen, og få hjelp til å finne ut hva du bør gjøre.

Om arbeidsplassen din ikke har en tillitsvalgt, kan du ta direkte kontakt med din lokale fagforening.

Dette kan du gjøre hvis du ikke er organisert:

Hvis du ikke er medlem av en fagforening, kan Arbeidstilsynet kan gi deg råd om hvordan du kan gå fram.

Det er lurt å melde fra fort, ellers kan du risikere at kravet om å få lønn kan bli for gammelt.

Organisasjoner som Fair Play Bygg, Uropatruljen, Caritas, Jussbuss eller Frelsesarmeen kan også hjelpe eller gi råd.

Fra 1. januar 2022 ble det innført en lov om lønnstyveri. Om ingen andre ting har hjulpet kan du politianmelde arbeidsgiveren for lønnstyveri. Da bør man gå til privat advokat å få hjelp.

Kilder: Arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet, Advokatfirmaet Lippestad