Lønnsoppgjøret 2023
I år må lønna øke mer enn prisene, krever LO
Både Fellesforbundet og Fagforbundet mener også det finnes et større handlingsrom i årets lønnsoppgjør.
JOBB
LO vil kreve reallønnsvekst for arbeidstakere under lønnsoppgjøret i 2023.
Det meldte LO-leder Peggy Hessen Følsvik på møtet med representantskapet tirsdag. Nå er forslaget vedtatt.
Da må lønningene stige mer en prisene i 2023.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo mandag at prisene vil øke med 4,8 prosent i 2023. Anslaget er usikkert på grunn av krigen i Ukraina.
Både Fagforbundet og Fellesforbundet er tydelige på at de mener handlingsrommet finnes.
Tirsdag vedtok representantskapet de endelige krava LO skal kjempe for i årets lønnsoppgjør. Sekretariatet behandla krava i går, mandag.
Oversikt: Kravene til årets lønnsoppgjør som ble vedtatt på LOs representantskap
Økt kjøpekraft
Dette er noen av hovedkrava som er vedtatt av representantskapet:
• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.
• Gjennom kravene vil LO sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
• Vi veit også at LO vil prioritere kommuneansatte.
Kommentar: «LO vil kreve økt kjøpekraft. Det blir et svært krevende lønnsoppgjør»
Saken fortsetter under bildet.
Handlingsrom
Når vi prater med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mandag ettermiddag, vil han ikke bekrefte kravet om reallønnsvekst.
Vi må vente til representantskapsmøtet, er beskjeden fra forbundslederen.
Men Eggum peker på at det finnes et handlingsrom i industrien.
Årets prisvekst er anslått til 4,8 prosent. Samtidig anslås lønnsveksten hos Norges handelspartnere til å bli mer enn dette – 5,4 prosent i 2023.
– Det er et handlingsrom mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent, understreker Eggum.
Aktuelt: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022
Mer enn frontfaget
Kommuneansatte fikk mindre enn andre grupper i fjor også, viser de siste talla fra TBU.
Fagforbundets leder Mette Nord vil rette opp dette i år.
Hun er sikker på at hun får klarsignal fra hele LO-fellesskapet om at de kommuneansatte kan få mer enn andre i 2023.
– Jeg regner med at vi får handlingsrom fra LO til å kreve mer enn frontfaget, sier Mette Nord.
Nord er bekymra for at lavere lønnsvekst i kommunesektoren kan svekke rekrutteringa.
– Skal alle gruppene i kommunesektoren få litt ekstra?
– Nei, det er de lavest lønte som har kommet dårligst ut og som skal prioriteres, mener Nord.
Kommuneløft
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har også lovd å løfte de lavest lønte.
Det har blitt forhandla fram et lavlønnstillegg i hvert mellomoppgjør de siste 30 åra.
Ansatte i kommunesektoren skal også løftes, har Følsvik lovd.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har advart om at reallønnsnedgang blir uaktuelt i årets lønnsoppgjør.
Mandag understreker han også at flere medlemmer har lønnsetterslep som må hentes inn.
– YS mener at vi må finne løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet for disse gruppene, sier Skjæggerud i en pressemelding.
LO-lederen med klar melding til NHO-sjefen: – Overskudd må komme de ansatte til gode
Ikke AFP
LO har i mange år jobba for å få en bedre AFP.
Men Jørn Eggum forteller at AFP ikke blir et tema i årets lønnsoppgjør.
Tradisjonen er at fagbevegelsen bare forhandler om penger, ikke pensjoner og andre prinsipper, når det er mellomoppgjør.
Det er mellomoppgjør i oddetallsår. I partallsår er det hovedoppgjør. Da kan man i prinsippet forhandle om alle deler av tariffavtalen, som lønn, fridager, sykepenger med mer.
