MAY BERG/NTB

may.berg@lomedia.no

Fleksibel arbeidsdag kan bety muligheten til å følge ungen til tannlegen i arbeidstida uten for mye styr. Men hva om det også innebærer at arbeidstakere må finne seg i å jobbe utover kvelden, uten ekstra kompensasjon for det?

Det kan høres byråkratisk ut at LO og de andre hovedorganisasjonene skal bestemme når folk skal arbeide. Men hva om arbeidstida blir noe som du og sjefen din skal avtale dere imellom?

Det fleksible arbeidslivet har vært heftig diskutert i vår, etter at Høyremann og leder i arbeids- og sosialkomiteen, Arve Kambe, erklærte at nå var tida moden for å endre arbeidsmiljøloven, oppmyke arbeidstidsbestemmelsene og utvide normalarbeidsdagen. LO oppfattet utspillet som en krigserklæring, spesielt ettersom Kambe tok til orde for å gjennomføre enkelte reformer uten å høre LO som berørt part.

Legger fram forslag i dag

I dag skal arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) legge fram regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Da vil det vise seg om regjeringen har tenkt å tvinge igjennom en endring av arbeidstidsbestemmelsene allerede i år, slik Kambe har tatt til orde for.

Stikkord ellers er utvidet adgang til overtidsarbeid og søndagsjobbing, flere midlertidige ansettelser og nye regler for aldersgrenser. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er forberedt på kjeft fra den rødgrønne opposisjonen og fra arbeidstakerorganisasjonene med LO i spissen.

Men statsråden kan også vente seg støtte. Venstre er blant dem som utålmodig har ventet på at regjeringen skal kvittere ut løftene om mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, turnus og uttak av overtid.

Næringslivets forventninger

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) var raskt ute med å «bestille» en oppmykning av arbeidsmiljøloven i fjor høst, da regjeringsskiftet var et faktum. NHO ønsker seg blant annet romsligere regler for gjennomsnittsberegning av arbeidstida. Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri vil utvide normalarbeidsdagen. I dag strekker den seg mellom seks om morgenen til fire om ettermiddagen. Norsk Industri ønsker å utvide normalarbeidsdagen med fire timer, fram til kl. 21.

Det har heller ikke manglet på innspill når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. I dag er det de sentrale fagforeningene i felleskap som sier ja eller nei til søknader om avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. Høyre og arbeidsgiverne vil flytte avgjørelsen til Arbeidstilsynet og de lokale tillitsvalgte.

Arbeidsgiverne tok også arbeidstidsspørsmålet inn i årets tariffoppgjør. Norsk Industri krevde utvidelse av normalarbeidsdagen. I statsoppgjøret krevde statens forhandlere oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene i tariffavtalen. Arbeidsgiverne nådde ikke fram – denne gang.

Regjeringen har varslet at det skal settes ned et arbeidstidsutvalg før Stortinget tar sommerferie, et utvalg med bred representasjon som skal diskutere og utrede spørsmål knyttet til arbeidstid. Høyres Arve Kambe vil holde spørsmålet om fagforeningenes «vetorett» utenfor utvalget. Han mener at fjerning av «vetoretten» har så stor politisk støtte at det kan gjennomføres allerede i år. Til kraftig motstand fra LO.

Større adgang til midlertidige ansettelser, utvidet rett til overtidsarbeid, nye regler for søndagsjobbing er blant tiltakene som ventes framlagt i dag. Eriksson har også bebudet at han vil gjøre det enklere for eldre å stå lenger i jobb.

LO-motstand

Endringene forutsetter at et flertall på Stortinget slutter opp om dem. Til nå har KrF vært langt mer skeptisk enn Venstre.

LO har gjentatte ganger uttalt skepsis til de bebudede endringene i arbeidsmiljøloven. Eriksson har hittil ikke røpet så mye, men enkelte føringer har han kommet med i tidligere intervjuer.

– Vi legger ikke opp til noen revolusjon i arbeidslivet. Det er snakk om en tilpasning til dagens virkelighet, der fleksibilitet og tilrettelegging er nøkkelord. Vi skal respektere tariffavtaler og 40-timersuken, men vi må få flere ut i arbeid. Og heltidsjobber skal være hovedregelen, varslet Eriksson under et frokostmøte i regi av LO i november.

Eriksson forsikret at det ikke blir de store omveltningene, men endringer «innenfor rammen av arbeidsmiljøloven», som han uttrykte det.