HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Vi viser ansvarlighet og moderasjon nettopp for å ta hensyn til helheten i norsk økonomi, så drar lederne i vei med å bevilge seg selv millionbeløp i økte lønninger. Det er helt feil. Det er et signal som er totalt uakseptabelt for oss å forholde oss til. Det vil igjen medføre at vi på et senere tidspunkt vil våre krav også ta høyde for det de driver med der, sier lederen i LO Stat, Egil André Aas, til FriFagbevegelse.no.

Økte med 167 000

Klassekampen har dypdykket i statsbudsjettet. Her kan man lede mye interessant. Som blant annet hvor mye lederne i statlige bedrifter tjener.

I snitt økte lederne lønna (inklusive bonusordninger, men unntatt pensjon) fra rundt 2,55 til drøyt 2,725 millioner kroner – eller en økning på 167.400 kroner, ifølge Klassekampen.

Sjefen i det statlige kapitalforvaltningsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, topper lista med en samlet inntekt på 6,918.000 kroner. Det er fire ganger mer enn det statsminister Erna Solberg (H) har i lønn.

Nummer to på lista er konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft, som får drøyt 6,2 millioner kroner i lønningsposen, mens NSB-direktør Geir Isaksen har en samlet godtgjørelse på nærmere 4,9 millioner kroner.

• Stortinget sier nei til lønnstak for ledere i staten

Har tatt ansvar

Det er dette LO Stat-lederen synes er helt uakseptabelt, i en situasjon hvor altså han selv og LO-medlemmene har vist ansvar og moderasjon.

– Pengene som fristilles ved at arbeidstakerne tar ansvar i dårlige tider skal ikke gå til lønnsvekst til lederne. De pengene skal gå til økt sysselsetting og bedre tjenester, poengterer han. Det var også budskapet hans til Rogalandskonferansen, som er arrangert i helgen.

LO Stat er en hovedsammenslutning som består av 19 medlemsforbund, med forhandlingsrett for de ansatte i Staten. LO Stat koordinerer også forhandlingene i Spekter-området.

Aas viste til at mange ansatte i Staten fikk redusert sin kjøpekraft i både 2016 og 2017. Mens de ansatte fikk en lønnsutvikling på 2,3 prosent, økte lederlønningene med 5,5 prosent. Og enda mer for de største selskapene.

– Hvem har skylda for denne utviklingen?

– Det er arbeidsgiverne selv som sitter med nøkkelen. Jeg har registrert at politisk ledelse har signalisert at dette med lederlønninger er en utfordring. Lederne skal også vise moderasjon. Men det viser seg ikke slik i praksis.

– Utfordringen er at lederne ikke tar denne utfordringen. Når vi har ledere som i et mellomoppgjør tar ut 170 000 i lønnsøkning går dette i totalt feil retning, mener Egil André Aas.

Han mener vår tid er preget av at forskjellene øker, og gjør det med ekspressfart med dagens regjering.

• Over 4000 statsansatte tjener mer enn stortingsrepresentantene

En trussel

– Den norske modellen er avhengig av sterke organisasjoner. Den fallende organisasjonsgraden er en trussel mot det organiserte arbeidslivet i Norge. En fallende organisasjonsgrad vil altså føre til en endring i maktforholdet mellom arbeidsgiveren og organisasjonene, mener Aas.

– Større grad av individualisering, desentralisering og mindre sentral koordinering i lønnsoppgjørene er også en trussel i forholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerorganisasjonene, mener Aas.

• Lønna til toppsjefene i statseide selskaper steg over tre ganger så mye som for vanlige folk