Ikke så likestilt som vi liker å tro
BERLIN: Alt snakk om kvotering og likestilling til tross: EU-landene ligger langt foran Norge når det gjelder kvinneandel i bedriftenes styrende organer.
Norge er en soleklar ener når det gjelder likestilling i styrerommene i de store, børsnoterte selskapene. I de mindre selskapene står det atskillig dårligere til.
colourbox.com
frifagbevegelse@lomedia.no
En gjennomgang av styresammensetningen i både børsnoterte og ikke børsnoterte selskaper i de 27 EU-landene, samt seks øvrige, europeiske land, deriblant Norge, viser en kvinneandel i EU-landene på 29 %, mens den bare er på 20 % Norge. Norge ligger faktisk på fjerde siste plass, og «slår» bare Malta, Finland og Kypros.
Undersøkelsen er basert på data fra EU-kommisjonen og bearbeidet av forskere ved det økonomiske og sosialvitenskapelige institutt (WSI) ved Hans Böckler Stiftelsen i Düsseldorf og det sosialvitenskapelige instituttet SowiTra i Berlin.
– Hovedårsaken til at Norge kommer så dårlig ut i denne delen av undersøkelsen, er at vi har sett på både store, børsnoterte selskaper og små og mellomstore bedrifter som ikke er på børs. Ser vi bare på de børsnoterte selskapene, er Norge en soleklar nummer 1 og et foregangsland i Europa, sier prosjektlederen, dr. Christina Klenner ved WSI til FriFagbevegelse.
Nesten balanse i de børsnoterte
Hun sier at den norske modellen med en lovfestet kvinnekvote for de styrende organene i børsnoterte selskaper har virket positivt og gjør at Norge for disse bedriftene har en kvinneandel i styrer og representantskap på 44 %, altså nesten full balanse.
Også Island skårer høyt med 36 % kvinneandel.
Til sammenlikning er kvinneandelen i de børsnoterte selskapene i de 27 EU-landene på magre 16 %. De landene som kommer best ut i undersøkelsen er stort sett nordeuropeiske land som Finland (29 %), Latvia (28) og Sverige (26). I bunnen finner vi land som Malta (4 %), Portugal (7), Ungarn (7) og Estland (8). De aller fleste landene ligger mellom 10 og 20 %.
Kvotering nødvendig
– Viser denne undersøkelsen at det er nødvendig med en lovbestemt kvinnekvote?
– Det er et vanskelig spørsmål, men erfaringene viser at det skjer lite når det hele er basert på frivillighet. Det erfarte dere vel også i Norge at det først ble fart i sakene da dere lovfestet kvinnekvoten. I Tyskland har vi lenge basert oss på frivillighet, oppfordringer og informasjon, men det synes ikke å hjelpe. Nå skal vi kanskje innføre en egen kvinnekvote, det snakkes om 30 %, men vi vet ennå ikke helt hvordan den skal utformes. Dessuten er det bare snakk om å inneføre kvoten i noen få bedrifter, cirka 100 børsnoterte selskaper. Disse selskapene må dessuten ha innført såkalt full medbestemmelsesrett, det vil si 50 % styrerepresentasjon for de ansatte slik vi kjenner det fra Montan-modellen, sier dr. Klenner.
TTT - ting tar tid
WSI/SowiTra-undersøkelsen viser altså en solid mannsdominans i de styrende organer i europeisk næringsliv. Det går framover, men det går svært langsomt. Mens kvinneandelen i 2004 var på 9 % i EU, steg den til 11 % i 2008 og til 16 % i 2012.
Undersøkelsen viser også at en firedel av EU-selskapene ikke har en eneste kvinne i sine styrende organer, mens ytterligere en firedel bare har funnet plass til en eneste kvinne. Denne nye undersøkelsen bekrefter tidligere studier som viser at i Tyskland er det de ansattes medbestemmelsesrett som sørger for at kvinneandelen i bedriftenes styrer og representantskap ikke blir helt håpløs. I svært mange tilfeller velger de ansatte nettopp kvinnelige kolleger som sine representanter i styrer og representantskap.
