Streik
ILO kritiserer Norge for bruk av tvungen lønnsnemnd
Bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker er en langvarig utfordring, mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
Joakim Haugen, lærer og klubbleder i Skolenes landsforbund (SL) ved Olsvik skole i Bergen, ble kjent som læreren som streiket lengst. Her blir han intervjuet av NRK Vestland 8. juni 2022, den dagen lærerstreiken startet.
Privat
Saken oppsummert
anna.nesje@ntb.no
sidsel@lomedia.no
At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
Skolenes landsforbund (SL) var den første av lærerorganisasjonene som tok ut medlemmer i streik. Tre SL-medlemmer ved Olsvik skole i Bergen stilte opp i streikeskjorter på arbeidsplassen om morgenen 8. juni og var de som streiket lengst. Den svært lange lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8.000 lærere i streik.
Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Skolenes landsforbund (SL) sluttet seg til klagen.
Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen, opplyser Utdanningsforbundet til NTB.
Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene.
Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer, dersom streiken fortsatte.
– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.
– Diffuse bekymringer
Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.
– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.
Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.
– Begrunnelsen for avbrytningen av streiken var vi aldri enig i, og vi er glad for at ILO nå sier det samme, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL).
– Vi snakket her om avbrudd av undervisning i en lengre periode. Det var for lite fakta på bordet, men mer bekymring i en post-pandemisk tid om hva som kunne skje med elevene når skolene var stengt. Lærernes streikerett er fortsatt sterk. Det psykososiale miljøet til de unge kunne vært ivaretatt av andre instanser i kommunene, tilføyer hun.
Kritiske røster
Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.
Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.
– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.'
Fakta om tvungen lønnsnemnd
Når det er streik eller lockout, må samfunnet og berørte parter i utgangspunktet tåle de ulemper arbeidskonflikten fører med seg.
Hvis det er fare for liv og helse, eller det er andre tungtveiende samfunnsmessige grunner, kan myndighetene gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
Det er regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsministeren, som gjør det.
Hvis det besluttes å innføre tvungen lønnsnemnd, kan streiken ikke fortsette.
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert tilfelle.
Det overlates til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Dens avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.
Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952, har over 150 arbeidskonflikter endt i tvungen lønnsnemnd.
Kilder: Store Norske Leksikon, Arbeids- og sosialdepartementet
– Kutt bruken av tvungen lønnsnemnd
Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.
Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker.
Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring.
De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd framover.
– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig framover, sier Røsvoll.
Nå: 0 stillingsannonser