Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

283 tilfeller av lønnstyveri ble anmeldt de første 18 månedene loven om lønnstyveri var virksom. Men det er bare avsagt én dom.

Dette viser den nye rapporten om lønnstyveri som analyse- og etterretningsorganet NTAES publiserte i forrige uke.

– Men dette er bare toppen av et isfjell, sier daglig leder i Fair Play Bygg Norge, Lars Mamen.

Det gir også rapporten ham rett i. NTAES erkjenner i rapporten at det ikke er mulig å gi et fullstendig bilde av lønnstyveri i Norge.

9000 tilsyn og 15 anmeldelser

Rapporten viser derfor fram andre måter å illustrere omfanget på.

Fafo har gjort en analyse som viser at seks prosent av alle lønnsforholdene i de allmenngjorte bransjene i 2022 var lønnet under den allmenngjorte minstesatsen.

Det er ni bransjer, blant annet bygg, renhold og serveringsbransjen, der det er en lovbestemt minstelønn. Det kalles allmenngjort lønn.

Arbeidstilsynet gjennomførte 9000 tilsyn i perioden 2018 til 2023 hvor temaet var lønns- og arbeidsvilkår.

I én av fire kontroller har tilsynet avdekket at den ansatte har fått for lite lønn. I mange tilfeller løses dette med pålegg om å utbetale korrekt lønn. I noen tilfeller også overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet har anmeldt 15 saker etter straffelovens bestemmelser om lønnstyveri.

800 saker i forliksrådet

Fra 1. januar 2022 ble det straffbart for arbeidsgivere å stjele lønna fra ansatte. Dette har også vært ulovlig tidligere, men nå kom det inn en egen bestemmelse i straffeloven etter krav fra fagbevegelsen. Strafferammen er seks år.

Forliksrådet er den laveste rettsinstansen. Rådet avgjør i uenigheter mellom for eksempel en ansatt og en bedrift om lønna, uten å starte den store prosessen som en rettssak er.

I rapporten fra NTAES vises det til at hvert år behandler forliksrådet 800 saker der det er uenighet knyttet til lønn.

I rapporten sies det at en ikke kan skille ut de sakene som omhandler lønnstyveri, men sakene har det til felles at det er en ansatt som ikke har fått utbetalt lønna de har forventninger om.

Grunnleggende verdi

Leder i NTAES, Ellen S. Kittelsbye, skriver i en e-post til FriFagbevegelse at «det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at arbeids­takere får den lønna som er avtalt og at konkurransevridning mellom virksomheter forhindres.»

Hun mener at rapporten viser at utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper, begrenset nettverk og mangelfull kompetanse om norske lover og rettigheter er særlig sårbare for utnyttelse. Men det er vanskelig å vise det totale omfanget av lønnstyveri.

– Samlet sett antyder rapporten likevel at lønnstyveri ikke utgjør en vesentlig del av den økonomiske kriminaliteten i Norge, men at konsekvensene for enkeltpersonene som utsettes for dette kan være svært alvorlige, mener Kittelsbye.

Blir ikke tatt på alvor

Mamen er sterkt uenig i at lønnstyveri ikke utgjør et vesentlig problem. Han leder Fair Play Bygg Norge som er en organisasjon som jobber med å avdekke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge.

– Vi ser daglig arbeidsfolk som er underbetalt, for eksempel at bestemmelsene om arbeidstid brytes uten at de ansatte får betalt for overtida.

Han viser til at det er et stort problem at anmeldelser ikke blir tatt på alvor.

– En arbeidstaker som blir underbetalt tar en stor risiko ved å anmelde sin arbeidsgiver for lønnstyveri. Når en arbeidsgiver blir anmeldt vil arbeidsgiveren motta beskjed om anmeldelsen. Hvis anmeldelsen da blir henlagt blir arbeidstakeren stå aleine mot arbeidsgiveren, forklarer Mamen.

Fallitterklæring

Mamens kollega i Trøndelag, Vidar Sagmyr, har også lest rapporten. Han mener at samfunnets manglende kontroll av at arbeidere får riktig lønn og pensjon til riktig tid, på konto, er en fallitterklæring.

– Samtlige politikere og byråkrater som kjenner på et ansvar må plukke opp hansken nå. Lønnstyveri er konkurransevridende, bedrifter som stjeler lønna til de ansatte kan vinne anbudskonkurranser på bekostning av arbeidere og samfunnet, sier Sagmyr, som leder Byggebransjens uropatrulje i Trøndelag.

Han viser til at rapporten fra NTAES viser at mange arbeidstakere utsettes for alvorlige overgrep.

– Når politiet henlegger 9 av 10 saker om lønnstyveri, betyr det at systemet faktisk ikke fungerer fordi politiet ikke lar domstolene få dømme i saker om lønnstyver. Denne praksisen åpner for en utbredelse av denne typen lovløshet, og de kriminelle vet det, slår Sagmyr fast.