JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Innlesere saksøker staten for fast jobb

12 innlesere ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek går rettens vei for å få fastslått at de skulle har vært fast ansatt for lenge siden.
TIL SAK: Christin Borge (t.v.), Liv Steen og Geir Morstad er tre av 12 NTLere som har tatt ut søksmål mot staten.

TIL SAK: Christin Borge (t.v.), Liv Steen og Geir Morstad er tre av 12 NTLere som har tatt ut søksmål mot staten.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

LO-advokaten er forundra over forholdene ved statlige Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB).

Innlesernes lange kamp for å få et ordna arbeidsforhold ender i mai i rettssalen.

12 av NTLerne som leser inn bøker for de som ikke kan lese selv, har saksøkt Kulturdepartementet, som eier deres arbeidsplass - Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB).

Disse har i mange år jobbet uten kontrakter eller rett til grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

Noen fikk faste stillinger i fjor, med varierende stillingsandeler, men mange fikk det ikke.

Det er 12 saksøkere i som har gått til sak, der noen krever fast ansettelse, mens andre krever en større fast stillingsbrøk enn de har fått.

Vurdering

Liv Steen, Geir Morstad og Christin Borge er tre av saksøkerne. De krever ulike ting. Steen fikk fast stilling i sommer, men krever å bli etterinnmeldt i Statens pensjonskasse for hele perioden hun har vært innleser. Borge fikk 50 prosent stilling, men mener hun skulle hatt en full stilling. Morstad fikk ingen fast ansettelse, men mener han har krav på 60 prosent stilling.

– Nå ønsker vi en uavhengig rettskilde til å si hva som er rett og galt, sier Steen.

– Det er opp til retten å avgjøre om vi er arbeidstakere med rett på fast stilling, eller oppdragstakere, sier Morstad.

– Jeg har halv lønn siden de 50 prosentene jeg fikk er mindre enn det jeg hadde. Riktignok kan jeg bli sykemeldt nå, det har jeg ikke kunnet siden 1994, sier Borge.

Kampen har vart lenge, og medlemmene ser fram til å få den avsluttet i retten.

– Det har vært frustrerende, men vi har vært sikre i vår sak og er det fremdeles. Derfor vil vi ha den uavhengige vurderingen, sier Steen.

Morstad sier de gjerne skulle løst dette tidligere.

– Hadde det vært forhandlingsvilje fra ledelsen, ville dette løst seg. Den viljen har ikke vært der, derfor blir det rettssak, sier han.

Borge håper saken ender med at innleserne får fundamentale arbeidstakerrettigheter, som pensjon, sykelønn, oppsigelsesvern og arbeidsmiljøbestemmelser.

– Vi tror NLB ville blitt en mye bedre arbeidsplass om innleserne hadde fått skikkelige forhold, sier Geir Morstad.

Faste

LO-advokat Katrine Rygh Monsen mener det ikke er tvil om at innleserne burde vært fast ansatt for lenge siden.

– Min vurdering er at de er å anse som faste, blant annet basert på stabiliteten, intensiteten og lengden av tilknytning til virksomheten. De har i en årrekke hatt en personlig arbeidsplikt, utført i arbeidsgivers lokaler med arbeidsgivers utstyr og studio, sier hun.

Spørsmålet er viktig, for som fast ansatt, og ikke som arbeidsgiver vil: oppdragstaker, har de rettighetene arbeidsmiljøloven gir: stillingsvern, pensjon, forsikring og arbeidsmiljøbestemmelser.

Det er ikke store erstatningssummer som er krevet, bortsett fra noe arbeid som falt bort under en konfliktperiode i 2013. Et annet krav er at de skal etterinnmeldes i Statens pensjonskasse.

– Det viktigste for oss i denne saken er at våre medlemmer får ordnede, faste ansettelsesforhold med den sikkerhet og de rettigheter det gir for fremtiden, sider Rygh Monsen

Kulturdepartementet tapte nettopp en annen sak fra NLB, der en kvinne som var fast ansatt fikk sparken. Den oppsigelsen ble kjent ugyldig, og hun fikk 4 millioner kroner i erstatning. Kvinnen kjempet for noen få år siden samme kamp som de 12 innleserne gjør nå, og fikk da fastslått at hun var å anse som fast ansatt i NLB. Saken er dermed ikke direkte sammenlignbar med NTLernes, men viser hvor viktig det er å ha et lovbestemt stillingsvern.

Forundra

Rygh Monsen stusser over måten arbeidsgiver har behandlet disse arbeidstakerne på.

– Jeg er litt forundra over at man ikke har hatt mer orden på sakene. I den grad de har vært oppdragstakere, som motparten hevder, så har de ikke hatt avtaler på det heller. Og dette er en stor yrkesgruppe, som jeg mener driver med NLBs kjernevirksomhet, sier hun.

Dessuten er behovet for innlesing stabilt, slik Rygh Monsen ser det, og dermed ingen risiko for NLB med fast ansettelse.

– Jeg kan ikke helt se at det vil være noe stort problem for virksomheten å ansette fast, spesielt ikke når det er snakk om en stor arbeidsgiver som staten. Jeg tenker det er de svakeste som trenger et vern, og det er helt klart innleserne, sier hun.

Direktør Øyvind Engh ved NLB henviser NTL-magasinets spørsmål videre til Kulturdepartementet. Det samme gjør regjeringsadvokaten. Departementet har følgende svar:

– Staten er saksøkt i saken, som skal behandles av retten senere i år. Vi ønsker derfor på det nåværende tidspunkt ikke å kommentere saken, sier departementsråd Kristin Berge.

Dette er saken

Innleserne ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har i lengre tid jobbet for å få ordna arbeidsforhold.

De hadde i mange år jobba uten kontrakt, og dermed ingen rett til sykepenger, forsikring, stillingsvern og pensjon.

Arbeidsgiver og eieren, Kulturdepartementet, har stått fast på at de ikke er å anse som arbeidstagere, men oppdragstagere. Det gir ikke de samme rettighetene.

I 2013 gikk innleserne til boikott av NLB, med krav om opprydning i arbeidsforholda.

Det endte med at det ble ansatt fast til sammen 4,8 årsverk.

12 av innleserne er fremdeles ikke fornøyd med kontraktsforholdene, og har gått til sak mot Kulturdepartementet.

Annonse
Annonse

Dette er saken

Innleserne ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har i lengre tid jobbet for å få ordna arbeidsforhold.

De hadde i mange år jobba uten kontrakt, og dermed ingen rett til sykepenger, forsikring, stillingsvern og pensjon.

Arbeidsgiver og eieren, Kulturdepartementet, har stått fast på at de ikke er å anse som arbeidstagere, men oppdragstagere. Det gir ikke de samme rettighetene.

I 2013 gikk innleserne til boikott av NLB, med krav om opprydning i arbeidsforholda.

Det endte med at det ble ansatt fast til sammen 4,8 årsverk.

12 av innleserne er fremdeles ikke fornøyd med kontraktsforholdene, og har gått til sak mot Kulturdepartementet.