JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

laster inn

Wikimedia Commons

Israels store trikkeprosjekt i Jerusalem vil koste dobbelt så mye som Follo-banen.

AP/NTB

Palestinske bydeler har nesten ingen holdeplasser. Mange trikkestopp er i israelske bosettinger på okkupert land.

NTB

Oljefondet investerer i selskaper som tjener penger på dette trikkeprosjektet.

Wikimedia Commons

Israels store trikkeprosjekt i Jerusalem vil koste dobbelt så mye som Follo-banen.

AP/NTB

Palestinske bydeler har nesten ingen holdeplasser. Mange trikkestopp er i israelske bosettinger på okkupert land.

NTB

Oljefondet investerer i selskaper som tjener penger på dette trikkeprosjektet.

Wikimedia Commons

Israels store trikkeprosjekt

09.07.2023
08:00
10.07.2023 10:49

yngvil@lomedia.no

Israelske myndigheter har i årtier lagt motorveier for bosetterne på Vestbredden, som fører dem raskt til Israel, Vest-Jerusalem og andre steder i de okkuperte palestinske områdene.

Det koker i den palestinske befolkningen. Okkupasjonen de lever under har vart i 56 år.

Nå bidrar også trikken til å gjøre de israelske bosettingene rundt til en naturlig del av Jerusalem, som Israel kaller sin udelelige hovedstad.

Parkeringsplasser ved flere stasjoner gjør det enkelt for israelere i bosettinger lenger unna å kjøre egen bil en kort strekning, ta trikken resten av veien og slippe å lete etter parkering i byen.

Oljefondet investerer i selskaper som tjener penger på trikkeprosjektet.

Les mer om hva Oljefondet sier om dette lenger ned i saken.

Trikken på den foreløpig endestasjonen i den israelske bosetterbyen Pisgat Zeev i okkuperte Øst-Jerusalem.

Trikken på den foreløpig endestasjonen i den israelske bosetterbyen Pisgat Zeev i okkuperte Øst-Jerusalem.

Yngvil Mortensen

Noen få stopp til palestinerne

Hvem som er trikkens målgruppe, virker det å være liten tvil om.

Når alle de tre trikkerutene i Jerusalem etter planen vil være i drift i 2029, vil 123 av 130 trikkestopp være i israelske nabolag og bosettinger i Øst-Jerusalem.

Det bor 570.000 israelere i Jerusalem. Av disse bor nær 230.000 i bosettingene i Øst-Jerusalem.

Den palestinske befolkningen i byen teller 367.000.

Likevel vil bare sju trikkestasjoner være i palestinske nabolag.

Palestinere bruker også trikken, men hadde myndighetene planlagt den for dem, hadde de kanskje lagt flere stopp i områdene der palestinerne bor.

Flyktninger bak muren

I stedet for at trikkeskinnene for eksempel leder til de over 130.000 palestinerne som bor i flyktningleiren Shufat og i landsbyen Anata, styrer den unna.

En ni meter høy mur står i veien. Selv om israelske myndigheter bestemte å innlemme både flyktningleiren og deler av Anata i Jerusalem etter at okkupasjonen startet, murte de likevel menneskene ute.

Israel startet byggingen av et enormt mursystem gjennom Vestbredden under det andre palestinske opprøret mot okkupasjonen tidlig på 2000-tallet. Målet var å hindre angrep på israelere.

FN krever at Israel river muren der den går gjennom okkupert palestinsk land – som her ved Shufat flyktningleir. FN har også bestemt at de palestinske flyktningene har rett til å vende tilbake til det som ble Israel.

Ingen land setter makt bak kravene.

Hvorfor ikke flere stopp til palestinere?

FriFagbevegelse spør de israelske planleggerne hvorfor det ikke er flere stopp i palestinske bydeler.

Israelske Jerusalem transport master plan team svarer ikke på det, men forklarer blant annet at «planene er basert på den nåværende og framtidige befolkningssammensetningen i Jerusalem og innbyggernes behov». Det skriver talsperson Reuven Shaked i en epost til FriFagbevegelse.

Hvis du har de rette papirene

I Shufat flyktningleir bor flyktninger fra palestinske landsbyer som ble fordrevet under krigshandlingene i 1947-49, og deres barn, barnebarn og oldebarn.

Folk kan gå ut av leiren og til nærmeste trikkestopp, men det er en rekke «hvis»:

Hvis det forhatte militære sjekkpunktet i muren er åpent.

Hvis de har fått de rette papirene eller tillatelsene fra israelske myndigheter, som er innenriksdepartementet for palestinere med oppholdstillatelse i Jerusalem og de militære okkupasjonsmyndighetene for palestinere på Vestbredden.

Hvis de israelske soldatene og de innleide vaktene fra private selskaper slipper dem gjennom – gjerne etter en god porsjon ydmykelse, forteller innbyggere i leiren.

Søppelfjellet som ikke blir hentet

I leiren bak murene, sotsvarte av brennende bildekk fra demonstrasjoner mot okkupasjon og beleiring, møtes vi av et høyt stinkende søppelfjell.

Arbeiderne fra FNs organisasjon for palestinske flyktninger forsøker å måke posene sammen så folk og biler kan passere.

De må koordinere med israelske myndigheter for å få avfallet gjennom sjekkpunktet i muren og ut av leiren, men når ikke fram. Det er ikke bare å lempe søppelet i bilen og kjøre det til dynga.

Les også: Hurtigtoget går over land Israel har tatt fra palestinere

Med Hello Kitty-sekken på

En flokk småjenter med Hello Kitty-ryggsekker i glade farger er ferdige med skoledagen.

– Er det åpent, er det åpent, spør jentene håpefullt noen andre barn i gata. De vil på fritidsklubben litt lenger ned i gata.

Plakaten viser Mohammed Ali som ble skutt og drept 25. januar i år.

Plakaten viser Mohammed Ali som ble skutt og drept 25. januar i år.

Yngvil Mortensen

Jentene tusler hånd i hånd i gata forbi søppelfjellet, og forbi plakatene med bilde av den da siste gutten israelske soldater drepte i leiren. Mohammed Ali (16) ble skutt med skarpt skyts i brystet. De israelske soldatene fant ham truende. Han bar et lekegevær.

Det skjedde da soldater og bulldosere buldret gjennom leiren for å sprenge i stykker leiligheten til familien til en ung mann, som skjøt ned en 18 år gammel israelsk soldat på sjekkpunktet i muren noen måneder tidligere. Ham hadde de allerede tatt livet av. Så stengte militæret sjekkpunktet og folk ble stengt inne.

Noen uker senere blir enda en ung soldat drept på sjekkpunktet. Et barn fra leiren, en 13 år gammel gutt, hadde med kniv og stakk ham ned. En av de private sikkerhetsvaktene på oppdrag for staten forsøkte å skyte gutten, men traff soldaten i stedet. 13-åringen kom fra det med livet i behold.

En mor, et barn og en israelsk soldat i i Shufat flyktningleir dagen israelske militære skyter ned en 16 år gammel gutt.

En mor, et barn og en israelsk soldat i i Shufat flyktningleir dagen israelske militære skyter ned en 16 år gammel gutt.

AFP/NTB

Her kan barna puste fritt

Porten fra gata og inn til fritidsklubben er åpen. Ungene går gjennom en smal gang, og inn i en liten oase med fotballbane og basketballmål.

Fritidsklubben har huskestativ, fotballspill, et lite bibliotek og musikkstudio, og voksne med tid og overskudd til å snakke. En liten katteflokk har fast tilhold i klubben, der de får kos, mat og lek.

­– Her kan barna puste fritt, sier leder i klubben Khaled al-Sheikh.

Han var med å starte den for snart 20 år siden. Lek og ballspill letter litt på trykket de lever under.

– Barna grubler mye. De har mye vondt inni seg, sier han.

En gutt på 8 år sier «det er så mye slåssing i gata. Jeg liker ikke slåssing.»

– Hvordan går det, fryser du? spør Khaled al-Sheikh en tenåring som sitter på det kalde sementgulvet ute. Gutten ser opp på Khaled, trekker på skuldrene.

– Den unge generasjonen er hard. Mange ungdommer kjenner at de ikke har noe å tape, sier han.

Fritidsklubben i Shufat flyktningleir gir palestinske barn et pusterom fra okkupasjon, undertrykkelse og konflikter.

Fritidsklubben i Shufat flyktningleir gir palestinske barn et pusterom fra okkupasjon, undertrykkelse og konflikter.

Yngvil Mortensen

Noen vil heller dø, fordi de tror at Gud i himmelen vil gi dem et godt liv der, sier han.

Brudd på internasjonal lov?

FN har gjentatte ganger stemplet Israels bosettinger på okkupert palestinsk land som åpenbare brudd på folkeretten.

Betyr det at infrastruktur dit, som trikkesystemet i Jerusalem, også er brudd på folkeretten?

Ja, mener Michael Lynk, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene fram til 2022.

Trikkeprosjektet i Jerusalem bryter fullstendig med folkeretten, og med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, fastslår han.

Michael Lynk viser blant annet til at Sikkerhetsrådet har uttalt at det internasjonale samfunnet må avstå fra å støtte opp under de israelske bosettingene på noen måte.

FNs menneskerettsråd ba Israel stoppe trikkeprosjektet i Jerusalem, men talte for døve ører.

– Mener du at trikken i Jerusalem er del av et apartheid-regime?

– Ja, svarer Lynk.

Lynk mener apartheid er en direkte konsekvens av at Israel har flyttet hundretusener av sin egen sivilbefolkning til okkuperte og annekterte områder, og gitt rettigheter og privilegier til egen befolkning – samtidig som Israel nekter noen eller alle de samme rettighetene og privilegiene til menneskene som lever under militær okkupasjon i år etter år.  

Gravearbeider for en ny trikkelinje som delvis skal gå over okkupert palestinsk land i Jerusalem.

Gravearbeider for en ny trikkelinje som delvis skal gå over okkupert palestinsk land i Jerusalem.

Yngvil Mortensen

Dette svarer Israels ambassade

FriFagbevegelse spurte Israels ambassade hvordan de reagerer på at Michael Lynk mener Jerusalem Light Rail bryter med folkeretten og med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Vi spurte også ambassaden hvordan de reagerer på at Lynk mener Jerusalem Light Rail er del av det han kaller Israels apartheid-regime.

Ambassaden svarte at Jerusalem-trikken betjener alle innbyggere og besøkende, uansett om de er kristne, muslimer eller jøder.

«Alle innbyggere i Jerusalem har like rettigheter», understreket ambassaden, som la til at det «ikke hersker noen tvil om at denne viktige tjenesten også er et tilbud til de arabiske innbyggerne.»

Disse er involvert

Trikkeprosjektets tre linjer har en samlet prislapp på rundt 70 milliarder kroner, ifølge flere israelske kilder.

Pengene investeres i den første «røde» trikkelinja, forlengelsen, drift og vedlikehold av den «røde» linja og den nye «grønne» linja, og den «blå» linja.

Kartet viser de eksisterende og planlagte tre trikkerutene i Jerusalem.

Kartet viser de eksisterende og planlagte tre trikkerutene i Jerusalem.

Who Profits

Blant de involverte selskapene finner vi den franske giganten Alstom, som leverte trikkene til den første linja. De er ennå i bruk i dag.

Forlengelsen av den første trikkelinja er under bygging. Det er også trikkelinje nummer to. På begge prosjektene er det spanske selskapet CAF med. CAF er med i et konsortium som skal levere selve trikkene til denne, samt signalsystemer, energi- og kommunikasjonssystemer, og stå for drift og vedlikehold av to av trikkelinjene i mange år.

Både CAF og Alstom er nå med i konkurransen om den tredje og foreløpig siste trikkelinja, som ikke får ett eneste stopp i palestinske nabolag. Det er ennå ikke avgjort hvem som får kontrakten.

Ingen av selskapene har svart på spørsmål fra FriFagbevegelse om denne saken.

Oljefondet og Jerusalem-trikken

Oljefondet eier aksjer for 143 millioner kroner i CAF.

CAF samarbeider med det israelske selskapet Shapir i den pågående trikkeutbyggingen.

Shapir er oppført på FNs «svarteliste» over selskaper med forretningsinteresser i bosettingene.

I mai 2021 trakk Oljefondet sine investeringer i Shapir fordi selskapet bygger boliger i israelske bosettinger på Vestbredden.

Det skjedde etter at Etikkrådet, opprettet av Finansdepartementet, anbefalte å Oljefondet utelukke Shapir på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.

Etikkrådet legger til grunn at bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten, og at deres eksistens og stadige utvidelser påfører den palestinske befolkningen i området betydelig skade og ulempe.

Oljefondet eier også aksjer for 673 millioner kroner i Alstom.

Også Alstom er oppført i FNs råd for menneskerettigheter sin «svarteliste».

I anbudet om den tredje trikkelinja i Jerusalem samarbeider Alstom med det israelske selskapet Electra.

I september 2021 trakk Oljefondet sine investeringer fra Electra. Det var på grunn av selskapets bygging av veianlegg til israelske bosettinger. Dette vurderer Etikkrådet som «en uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Electra bygde også tunneler til hurtigtoget mellom Tel Aviv og Jerusalem som går over okkupert palestinsk land, som delvis er i privat eie.

Oljefondet svarte ikke på de konkrete spørsmålene om verken Alstom eller CAF, men ga generelle svar.

Oljefondet har «klare forventninger til at selskapene vi investerer i skal respektere menneskerettighetene», skriver kommunikasjonsrådgiver Sigurd Brekke i Oljefondet i en epost til FriFagbevegelse.

Selskaper som opererer i krig og konfliktområder har en økt risiko for å medvirke til menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten, fastslår han. Derfor har de et særlig ansvar for å gjøre aktsomhetsvurderinger, skriver Brekke.

«Derfor har vi i eierskapsarbeidet fokusert spesielt på selskaper med virksomhet og forretningsforbindelser i krig- og konfliktområder de siste årene. I dialogen har vi ønsket å forstå selskapenes retningslinjer og risikovurderinger, oppfordret dem til å forebygge eller håndtere risiko, samt å rapportere om dette», skriver Brekke.

Norske tog og trikken i Jerusalem

Det 100 prosent statseide selskapet Norske tog har milliardkontrakt med Alstom om kjøp av tog til Norge.

Norske tog har gjort en grundig bakgrunnssjekk – aktsomhetsvurdering – av Alstom i forbindelse med kontrakten. Sjekken er i henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Målet er blant annet å finne ut om Norske tog ved å inngå en kontrakt med Alstom kan ha bidratt til brudd på menneskerettighetene, som i dette tilfellet er folkeretten siden Israel okkuperer palestinske områder.

– Vurderer du at Norske tog medvirker til Israels brudd på folkeretten ved å handle med Alstom? spurte FriFagbevegelse direktøren i Norske tog.

Svaret er nei, men det er et «men»: Norske tog anerkjenner at selskapet i noen grad kan bidra til å legitimere Alstom og Alstom-eide selskapers aktiviteter i det okkuperte palestinske området.

Samtidig vurderer Norske tog at risikoen er for liten – for «avledet» – til at selskapet med Alstom-kontrakten medvirker til brudd på menneskerettighetene, svarer administrerende direktør i Norske tog Øystein Risan.

Det er andre selskaper i Alstom-konsernet som har pågående aktivitet i regionen, har Alstom opplyst. Ikke Alstom Transport som har kontrakten med Norske tog.

Alstom har i flere møter med Norske tog avkreftet at selskapene som er med i leveransen av lokaltog til Norge, har aktivitet på okkupert palestinsk territorium eller i Israel, opplyser Norske tog-sjefen.

«Norske tog vil imidlertid fortsette å overvåke Alstoms aktiviteter i området, og fortløpende vurdere om forutsetningene for denne konklusjonen fortsatt står seg», skriver Risan i en epost til FriFagbevegelse.

Norske tog hadde jevnlige møter med Alstom Transport gjennom 2022 for å følge opp Åpenhetsloven fra 2022. Den nye loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Oslo-trikken og CAF

De nye lyseblå Oslo-trikkene er levert av CAF. Sporveiens kontrakt med CAF ble inngått før CAF inngikk kontrakt med Jerusalem-trikken i 2019.

Sporveiens kontrakt med CAF har en opsjon på 60 flere trikker, fram til 2035.

Byrådet i Oslo har vedtatt nye innkjøpsregler for byen, som trer i kraft 1. september 2023. Oslo kommune skal blant annet ikke handle varer eller tjenester fra selskaper som direkte eller indirekte medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon.

– Vil byrådet dermed hindre at denne opsjonen blir utløst? 

– Det er ikke en aktuell problemstilling å utløse denne opsjonen per nå, svarer Tor Audun Gram, kommunikasjonsrådgiver i byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo. Det er derfor heller ikke gjort noen ny vurdering av CAF.

yngvil@lomedia.no

Israelske myndigheter har i årtier lagt motorveier for bosetterne på Vestbredden, som fører dem raskt til Israel, Vest-Jerusalem og andre steder i de okkuperte palestinske områdene.

Det koker i den palestinske befolkningen. Okkupasjonen de lever under har vart i 56 år.

Nå bidrar også trikken til å gjøre de israelske bosettingene rundt til en naturlig del av Jerusalem, som Israel kaller sin udelelige hovedstad.

Parkeringsplasser ved flere stasjoner gjør det enkelt for israelere i bosettinger lenger unna å kjøre egen bil en kort strekning, ta trikken resten av veien og slippe å lete etter parkering i byen.

Oljefondet investerer i selskaper som tjener penger på trikkeprosjektet.

Les mer om hva Oljefondet sier om dette lenger ned i saken.

Trikken på den foreløpig endestasjonen i den israelske bosetterbyen Pisgat Zeev i okkuperte Øst-Jerusalem.

Trikken på den foreløpig endestasjonen i den israelske bosetterbyen Pisgat Zeev i okkuperte Øst-Jerusalem.

Yngvil Mortensen

Noen få stopp til palestinerne

Hvem som er trikkens målgruppe, virker det å være liten tvil om.

Når alle de tre trikkerutene i Jerusalem etter planen vil være i drift i 2029, vil 123 av 130 trikkestopp være i israelske nabolag og bosettinger i Øst-Jerusalem.

Det bor 570.000 israelere i Jerusalem. Av disse bor nær 230.000 i bosettingene i Øst-Jerusalem.

Den palestinske befolkningen i byen teller 367.000.

Likevel vil bare sju trikkestasjoner være i palestinske nabolag.

Palestinere bruker også trikken, men hadde myndighetene planlagt den for dem, hadde de kanskje lagt flere stopp i områdene der palestinerne bor.

Flyktninger bak muren

I stedet for at trikkeskinnene for eksempel leder til de over 130.000 palestinerne som bor i flyktningleiren Shufat og i landsbyen Anata, styrer den unna.

En ni meter høy mur står i veien. Selv om israelske myndigheter bestemte å innlemme både flyktningleiren og deler av Anata i Jerusalem etter at okkupasjonen startet, murte de likevel menneskene ute.

Israel startet byggingen av et enormt mursystem gjennom Vestbredden under det andre palestinske opprøret mot okkupasjonen tidlig på 2000-tallet. Målet var å hindre angrep på israelere.

FN krever at Israel river muren der den går gjennom okkupert palestinsk land – som her ved Shufat flyktningleir. FN har også bestemt at de palestinske flyktningene har rett til å vende tilbake til det som ble Israel.

Ingen land setter makt bak kravene.

Hvorfor ikke flere stopp til palestinere?

FriFagbevegelse spør de israelske planleggerne hvorfor det ikke er flere stopp i palestinske bydeler.

Israelske Jerusalem transport master plan team svarer ikke på det, men forklarer blant annet at «planene er basert på den nåværende og framtidige befolkningssammensetningen i Jerusalem og innbyggernes behov». Det skriver talsperson Reuven Shaked i en epost til FriFagbevegelse.

Hvis du har de rette papirene

I Shufat flyktningleir bor flyktninger fra palestinske landsbyer som ble fordrevet under krigshandlingene i 1947-49, og deres barn, barnebarn og oldebarn.

Folk kan gå ut av leiren og til nærmeste trikkestopp, men det er en rekke «hvis»:

Hvis det forhatte militære sjekkpunktet i muren er åpent.

Hvis de har fått de rette papirene eller tillatelsene fra israelske myndigheter, som er innenriksdepartementet for palestinere med oppholdstillatelse i Jerusalem og de militære okkupasjonsmyndighetene for palestinere på Vestbredden.

Hvis de israelske soldatene og de innleide vaktene fra private selskaper slipper dem gjennom – gjerne etter en god porsjon ydmykelse, forteller innbyggere i leiren.

Søppelfjellet som ikke blir hentet

I leiren bak murene, sotsvarte av brennende bildekk fra demonstrasjoner mot okkupasjon og beleiring, møtes vi av et høyt stinkende søppelfjell.

Arbeiderne fra FNs organisasjon for palestinske flyktninger forsøker å måke posene sammen så folk og biler kan passere.

De må koordinere med israelske myndigheter for å få avfallet gjennom sjekkpunktet i muren og ut av leiren, men når ikke fram. Det er ikke bare å lempe søppelet i bilen og kjøre det til dynga.

Les også: Hurtigtoget går over land Israel har tatt fra palestinere

Med Hello Kitty-sekken på

En flokk småjenter med Hello Kitty-ryggsekker i glade farger er ferdige med skoledagen.

– Er det åpent, er det åpent, spør jentene håpefullt noen andre barn i gata. De vil på fritidsklubben litt lenger ned i gata.

Plakaten viser Mohammed Ali som ble skutt og drept 25. januar i år.

Plakaten viser Mohammed Ali som ble skutt og drept 25. januar i år.

Yngvil Mortensen

Jentene tusler hånd i hånd i gata forbi søppelfjellet, og forbi plakatene med bilde av den da siste gutten israelske soldater drepte i leiren. Mohammed Ali (16) ble skutt med skarpt skyts i brystet. De israelske soldatene fant ham truende. Han bar et lekegevær.

Det skjedde da soldater og bulldosere buldret gjennom leiren for å sprenge i stykker leiligheten til familien til en ung mann, som skjøt ned en 18 år gammel israelsk soldat på sjekkpunktet i muren noen måneder tidligere. Ham hadde de allerede tatt livet av. Så stengte militæret sjekkpunktet og folk ble stengt inne.

Noen uker senere blir enda en ung soldat drept på sjekkpunktet. Et barn fra leiren, en 13 år gammel gutt, hadde med kniv og stakk ham ned. En av de private sikkerhetsvaktene på oppdrag for staten forsøkte å skyte gutten, men traff soldaten i stedet. 13-åringen kom fra det med livet i behold.

En mor, et barn og en israelsk soldat i i Shufat flyktningleir dagen israelske militære skyter ned en 16 år gammel gutt.

En mor, et barn og en israelsk soldat i i Shufat flyktningleir dagen israelske militære skyter ned en 16 år gammel gutt.

AFP/NTB

Her kan barna puste fritt

Porten fra gata og inn til fritidsklubben er åpen. Ungene går gjennom en smal gang, og inn i en liten oase med fotballbane og basketballmål.

Fritidsklubben har huskestativ, fotballspill, et lite bibliotek og musikkstudio, og voksne med tid og overskudd til å snakke. En liten katteflokk har fast tilhold i klubben, der de får kos, mat og lek.

­– Her kan barna puste fritt, sier leder i klubben Khaled al-Sheikh.

Han var med å starte den for snart 20 år siden. Lek og ballspill letter litt på trykket de lever under.

– Barna grubler mye. De har mye vondt inni seg, sier han.

En gutt på 8 år sier «det er så mye slåssing i gata. Jeg liker ikke slåssing.»

– Hvordan går det, fryser du? spør Khaled al-Sheikh en tenåring som sitter på det kalde sementgulvet ute. Gutten ser opp på Khaled, trekker på skuldrene.

– Den unge generasjonen er hard. Mange ungdommer kjenner at de ikke har noe å tape, sier han.

Fritidsklubben i Shufat flyktningleir gir palestinske barn et pusterom fra okkupasjon, undertrykkelse og konflikter.

Fritidsklubben i Shufat flyktningleir gir palestinske barn et pusterom fra okkupasjon, undertrykkelse og konflikter.

Yngvil Mortensen

Noen vil heller dø, fordi de tror at Gud i himmelen vil gi dem et godt liv der, sier han.

Brudd på internasjonal lov?

FN har gjentatte ganger stemplet Israels bosettinger på okkupert palestinsk land som åpenbare brudd på folkeretten.

Betyr det at infrastruktur dit, som trikkesystemet i Jerusalem, også er brudd på folkeretten?

Ja, mener Michael Lynk, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene fram til 2022.

Trikkeprosjektet i Jerusalem bryter fullstendig med folkeretten, og med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, fastslår han.

Michael Lynk viser blant annet til at Sikkerhetsrådet har uttalt at det internasjonale samfunnet må avstå fra å støtte opp under de israelske bosettingene på noen måte.

FNs menneskerettsråd ba Israel stoppe trikkeprosjektet i Jerusalem, men talte for døve ører.

– Mener du at trikken i Jerusalem er del av et apartheid-regime?

– Ja, svarer Lynk.

Lynk mener apartheid er en direkte konsekvens av at Israel har flyttet hundretusener av sin egen sivilbefolkning til okkuperte og annekterte områder, og gitt rettigheter og privilegier til egen befolkning – samtidig som Israel nekter noen eller alle de samme rettighetene og privilegiene til menneskene som lever under militær okkupasjon i år etter år.  

Gravearbeider for en ny trikkelinje som delvis skal gå over okkupert palestinsk land i Jerusalem.

Gravearbeider for en ny trikkelinje som delvis skal gå over okkupert palestinsk land i Jerusalem.

Yngvil Mortensen

Dette svarer Israels ambassade

FriFagbevegelse spurte Israels ambassade hvordan de reagerer på at Michael Lynk mener Jerusalem Light Rail bryter med folkeretten og med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Vi spurte også ambassaden hvordan de reagerer på at Lynk mener Jerusalem Light Rail er del av det han kaller Israels apartheid-regime.

Ambassaden svarte at Jerusalem-trikken betjener alle innbyggere og besøkende, uansett om de er kristne, muslimer eller jøder.

«Alle innbyggere i Jerusalem har like rettigheter», understreket ambassaden, som la til at det «ikke hersker noen tvil om at denne viktige tjenesten også er et tilbud til de arabiske innbyggerne.»

Disse er involvert

Trikkeprosjektets tre linjer har en samlet prislapp på rundt 70 milliarder kroner, ifølge flere israelske kilder.

Pengene investeres i den første «røde» trikkelinja, forlengelsen, drift og vedlikehold av den «røde» linja og den nye «grønne» linja, og den «blå» linja.

Kartet viser de eksisterende og planlagte tre trikkerutene i Jerusalem.

Kartet viser de eksisterende og planlagte tre trikkerutene i Jerusalem.

Who Profits

Blant de involverte selskapene finner vi den franske giganten Alstom, som leverte trikkene til den første linja. De er ennå i bruk i dag.

Forlengelsen av den første trikkelinja er under bygging. Det er også trikkelinje nummer to. På begge prosjektene er det spanske selskapet CAF med. CAF er med i et konsortium som skal levere selve trikkene til denne, samt signalsystemer, energi- og kommunikasjonssystemer, og stå for drift og vedlikehold av to av trikkelinjene i mange år.

Både CAF og Alstom er nå med i konkurransen om den tredje og foreløpig siste trikkelinja, som ikke får ett eneste stopp i palestinske nabolag. Det er ennå ikke avgjort hvem som får kontrakten.

Ingen av selskapene har svart på spørsmål fra FriFagbevegelse om denne saken.

Oljefondet og Jerusalem-trikken

Oljefondet eier aksjer for 143 millioner kroner i CAF.

CAF samarbeider med det israelske selskapet Shapir i den pågående trikkeutbyggingen.

Shapir er oppført på FNs «svarteliste» over selskaper med forretningsinteresser i bosettingene.

I mai 2021 trakk Oljefondet sine investeringer i Shapir fordi selskapet bygger boliger i israelske bosettinger på Vestbredden.

Det skjedde etter at Etikkrådet, opprettet av Finansdepartementet, anbefalte å Oljefondet utelukke Shapir på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.

Etikkrådet legger til grunn at bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten, og at deres eksistens og stadige utvidelser påfører den palestinske befolkningen i området betydelig skade og ulempe.

Oljefondet eier også aksjer for 673 millioner kroner i Alstom.

Også Alstom er oppført i FNs råd for menneskerettigheter sin «svarteliste».

I anbudet om den tredje trikkelinja i Jerusalem samarbeider Alstom med det israelske selskapet Electra.

I september 2021 trakk Oljefondet sine investeringer fra Electra. Det var på grunn av selskapets bygging av veianlegg til israelske bosettinger. Dette vurderer Etikkrådet som «en uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Electra bygde også tunneler til hurtigtoget mellom Tel Aviv og Jerusalem som går over okkupert palestinsk land, som delvis er i privat eie.

Oljefondet svarte ikke på de konkrete spørsmålene om verken Alstom eller CAF, men ga generelle svar.

Oljefondet har «klare forventninger til at selskapene vi investerer i skal respektere menneskerettighetene», skriver kommunikasjonsrådgiver Sigurd Brekke i Oljefondet i en epost til FriFagbevegelse.

Selskaper som opererer i krig og konfliktområder har en økt risiko for å medvirke til menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten, fastslår han. Derfor har de et særlig ansvar for å gjøre aktsomhetsvurderinger, skriver Brekke.

«Derfor har vi i eierskapsarbeidet fokusert spesielt på selskaper med virksomhet og forretningsforbindelser i krig- og konfliktområder de siste årene. I dialogen har vi ønsket å forstå selskapenes retningslinjer og risikovurderinger, oppfordret dem til å forebygge eller håndtere risiko, samt å rapportere om dette», skriver Brekke.

Norske tog og trikken i Jerusalem

Det 100 prosent statseide selskapet Norske tog har milliardkontrakt med Alstom om kjøp av tog til Norge.

Norske tog har gjort en grundig bakgrunnssjekk – aktsomhetsvurdering – av Alstom i forbindelse med kontrakten. Sjekken er i henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Målet er blant annet å finne ut om Norske tog ved å inngå en kontrakt med Alstom kan ha bidratt til brudd på menneskerettighetene, som i dette tilfellet er folkeretten siden Israel okkuperer palestinske områder.

– Vurderer du at Norske tog medvirker til Israels brudd på folkeretten ved å handle med Alstom? spurte FriFagbevegelse direktøren i Norske tog.

Svaret er nei, men det er et «men»: Norske tog anerkjenner at selskapet i noen grad kan bidra til å legitimere Alstom og Alstom-eide selskapers aktiviteter i det okkuperte palestinske området.

Samtidig vurderer Norske tog at risikoen er for liten – for «avledet» – til at selskapet med Alstom-kontrakten medvirker til brudd på menneskerettighetene, svarer administrerende direktør i Norske tog Øystein Risan.

Det er andre selskaper i Alstom-konsernet som har pågående aktivitet i regionen, har Alstom opplyst. Ikke Alstom Transport som har kontrakten med Norske tog.

Alstom har i flere møter med Norske tog avkreftet at selskapene som er med i leveransen av lokaltog til Norge, har aktivitet på okkupert palestinsk territorium eller i Israel, opplyser Norske tog-sjefen.

«Norske tog vil imidlertid fortsette å overvåke Alstoms aktiviteter i området, og fortløpende vurdere om forutsetningene for denne konklusjonen fortsatt står seg», skriver Risan i en epost til FriFagbevegelse.

Norske tog hadde jevnlige møter med Alstom Transport gjennom 2022 for å følge opp Åpenhetsloven fra 2022. Den nye loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Oslo-trikken og CAF

De nye lyseblå Oslo-trikkene er levert av CAF. Sporveiens kontrakt med CAF ble inngått før CAF inngikk kontrakt med Jerusalem-trikken i 2019.

Sporveiens kontrakt med CAF har en opsjon på 60 flere trikker, fram til 2035.

Byrådet i Oslo har vedtatt nye innkjøpsregler for byen, som trer i kraft 1. september 2023. Oslo kommune skal blant annet ikke handle varer eller tjenester fra selskaper som direkte eller indirekte medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon.

– Vil byrådet dermed hindre at denne opsjonen blir utløst? 

– Det er ikke en aktuell problemstilling å utløse denne opsjonen per nå, svarer Tor Audun Gram, kommunikasjonsrådgiver i byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo. Det er derfor heller ikke gjort noen ny vurdering av CAF.