Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Vi har tilpasset oss i et enormt stort tempo og et enormt stort omfang til hele EU-systemet. Hvor langt kan vi gå i den retningen uten at vi har et grunnlovsmessig flertall, spør Ap-nestor Thorbjørn Jagland.

Det kommer fram i hans nye bok, «10 år for Europa» – som er bind tre i hans memoarer.

I boka antyder han at Norge har gitt fra seg mye makt til Acer, og mener tre fjerdedeler av representantene på Stortinget bør si ja, dersom Norge skal slutte seg til EUs fjerde energipakke.

Da Stortinget vedtok at Norge skulle melde seg inn i EUs tilsynsmyndighet for kraft, var det med et alminnelig flertall. Neste uke vil Høyesterett avgjøre om det var i strid med Grunnloven.

Ukraina-krigen

Hvis målet er å være et ledende parti, mener Jagland at Arbeiderpartiet må ta inn over seg at Ukraina-krigen har forandret internasjonal politikk, og forutsetningene for europeisk sikkerhet på en fundamental måte.

– Utfordringene når det gjelder klima, vern av naturen, matsikkerhet, flyktninger og økende fattigdom er skrikende.

– For de som vil forandre verden til det bedre, er det ikke nok å stå med lua i hånda og, med EØS-avtalen som argument, be om å bli halvveis tilsluttet alt EU finner på, hevder han i boka.

Voldsomt byråkrati

Jagland har i ti år sett både problemene og fordelene med EU.

Et alvorlig problem han trekker fram, er det voksende byråkratiet og det demokratiske underskuddet dette fremkaller.

Men det finnes også argumenter for å bli EU-medlem.

På den ene siden trekker han fram at det spisser seg til i Arktis.

– De nordiske landene er ikke tjent med en stormaktsrivalisering i området. Derfor må vi samordne oss for å påvirke både NATOs og EUs politikk.

– I den senere tid har det i tillegg vist seg at vi også kunne ha hatt interesse av å ha full innflytelse over EUs energipolitikk, skriver Jagland, og viser til den alternative «Energikommisjonen» som tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla ledet.

Halvveis løsning

Jagland mener Valla og kommisjonen har rett i at det er klanderverdig at vi selger strøm og gass til kontinentet, og selv må tåle skyhøye strømpriser fordi det er gassprisene som bestemmer markedsprisen på strøm.

– Å gjøre folks avhengighet av elektrisitet til en vare på et marked viser at markedsliberalismen har kommet til et endepunkt. Den må korrigeres, sier han.

Det er imidlertid et stort men:

– Norge som en tung aktør bør være med i beslutninger som skal tas om Europas framtidige energiforsyning. I stedet har vi også der valgt en halvveis løsning. Være med, men ikke ha medinnflytelse, skriver han.

Ikke bli overkjørt

Jagland mener all erfaring viser at de landene som er «tunge» eller har spesielle nasjonale interesser innenfor et felt, har avgjørende innflytelse over EUs politikk på dette feltet.

Det ville for eksempel vært utenkelig at Frankrike skulle bli overkjørt i bestemmelser om vinproduksjon.

Norge har gjennom årene tilpasset seg tusenvis av direktiver og lover gjennom EU-avtalen. Det har vært i vår nasjonale interesse, hevder han.

– Jeg vet at det ikke er realistisk med en ny EU-debatt nå. Men den må og vil komme.

Eldring-utvalget

Trine Lise Sundnes (Ap), som nå sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, gir Jagland rett i at det er bedre å sitte ved bordet og kunne forhandle i stedet for å stå utenfor.

Trine Lise Sundnes

Jan-Erik Østlie

Hun tror en ny debatt om Norges forhold til Europa uansett vil komme i kjølvannet av det såkalte Eldring-utvalget, som skal vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene, og gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas.

Line Eldring er avdelingsleder i Fellesforbundet, og har en omfattende forskningserfaring fra FAFO om spørsmål knyttet til EØS og arbeidsliv.

Sundnes tror imidlertid at den debatten kommer til å lande på at av alle ulike tilknytningsformer, er EØS-avtalen den som tjener oss best, all den tid vi ikke er fullverdige medlemmer.

– Vi må være klar over at det er et EU før og etter pandemien. Det er også et EU før og etter Russlands angrep på Ukraina. Det er viktig å diskutere vårt forhold til EU i lys av dette, heller enn å sementere holdninger fra 90-tallet, sier Sundnes.

– Det vi trenger, er en debatt om hvordan vi håndterer alle de nye reglene for å bekjempe klimakrisen, omstille energisektoren og sørge for at virksomheter i Norge er i front når utslipp skal kuttes og nye jobber skal skapes.

Om Acer-saken

Samme dag som et flertall på landsmøtet til Fellesforbundet stemte for utmelding av det europeiske energibyrået Acer, og mens mange venter på en avgjørelse i Høyesterett om grunnlaget for innmeldelsen kommer han med enda en brannfakkel:

– Vi har tilpasset oss i et enormt stort tempo og et enormt stort omfang til hele EU-systemet. Hvor langt kan vi gå i den retningen uten at vi har et grunnlovsmessig flertall, spør Ap-nestor Thorbjørn Jagland.

I boka antyder han at Norge har gitt fra seg mye makt til Acer og mener tre fjerdedeler av representantene på Stortinget bør si ja, dersom Norge skal slutte seg til EUs fjerde energipakke.

Om Høyesterett er enig, gjenstår å se.