Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Året er 2015, en kald dag i oktober. Jan-Olav Helmo har nettopp begynt som driftssjef i Energigjenvinningsetaten (EGE). Meget snart tvinger hans fortid som renovatør fram et ubehagelig spørsmål: Hvorfor betaler etaten millionbeløp for spyling og vasking av containere, også i minusgrader på vinteren?

Spørsmålene blir mange og ubehagelige. For noen blir Helmo en veldig brysom mann.

– Ei honningkrukke

Resultatene taler for seg selv. Helmo har stått sentralt i avdekkingen av flere skandaler i Oslos renovatør-sirkler de siste årene: Ellevill containervasking. Garderober som ble betalt til en sum av 18 millioner kroner, men aldri bygget. Avsløringer av massive brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Nå står Helmo fram med hele sin historie. Fagbladet har fått innsyn i korrespondanse, møtereferater, advokatuttalelser, avtaler og kontrakter. Vi har gjennomgått fakturaene fra leverandøren av transporttjenester mellom anleggene i årene fra 2013 til 2019.

Dokumentene forteller en historie om penger som ser ut til å ha sittet veldig løst.

– Etaten var ei honningkrukke, sier Helmo.

Ikke åpne skapene!

2019 var året søppelskandalene for alvor sprakk i mediene.

Men bråket startet egentlig ikke da. Det startet fire år tidligere. Da en fagforeningsmann klatret i gradene og forlot vervet som hovedtillitsvalgt for å bli sjef.

Den mannen var Jan-Olav Helmo. I sin tid som hovedtillitsvalgt hadde han reist kritikk mot innkjøp- og innleiepraksis og stilt spørsmål ved overskridelser og store konsulenthonorarer.

Nå var det 2015. Han var sjef selv.

På vei inn i sjefsjobben fikk han et velment råd: Ikke åpne for mange skapdører. Ubehagelige skjeletter kan ramle ut.

– Jeg fulgte ikke rådet, medgir Helmo.

Oppvaskmøter begynner

På plass i sjefsstolen går det ikke lang tid før Helmo slår alarm om praksis med vasking av containere, ekstrafakturering for ventetid og rangering (skifte av container) og helgetillegg som etaten mener er innbakt i kontrakten.

ODØR: Du skal ikke ha en mesternese for å lukte forskjell på en ren og en skitten container, men det skadet ikke Helmos sak at han hadde flere tiårs erfaring fra renovasjonsbransjen.

Werner Juvik

Hver vask av container er blitt fakturert med 1250 kroner pluss moms. Flere måneder er det flere enn 200 vaskinger, og senere skal det vise seg å ha vært snakk om helt unødvendig vasking.

Etaten holder fakturaer for 5,3 millioner kroner tilbake. Det kan dreie seg om mer enn 20 millioner kroner i overfakturering, antydes det i de første møtene mellom etaten og hovedleverandør Norsk Gjenvinning (NG). Et sentralt tema er om NGs underleverandør Veitransport har fulgt opp kontraktbetingelsene som ønsket.

Norsk Gjenvinnings direktør Ingrid Bjørdal har følgende skriftlige kommentar på vegne av konsernet: «Vi kan bekrefte at vi hadde en dialog med Energigjenvinningsetaten om fortolkning og praktisering av avtalen fra 2014. Det er ikke uvanlig at slik oppfølging kan forekomme.

Vi undersøkte saken grundig da vi ble kjent med den, både for å avdekke mulige feil og for å gjøre forbedringer. Vi har i ettertid hatt godt samarbeid og blitt gitt fornyet tillit i ny kontraktsperiode.»

Veitransport-topp: – De fulgte ikke opp kontrakten

Daværende eier og direktør for Veitransport, Jonny Enger – kanskje b est kjent som eier av det omstridte søsterselskapet Veireno, avviser at selskapet gjorde noe galt.

– Dette var en kontrakt mellom Norsk Gjenvinning og Energigjenvinningsetaten. Vi var underleverandør og fikk aldri beskjed om at vi skulle levert annerledes, ikke et ord om at vi skulle ha vasket sjeldnere eller latt være å gjøre det. Det er en mildt sagt dårlig oppfølging av kontrakten, sier Enger til Fagbladet.

• Oslo kommune avviser erstatningskravet på 27 millioner fra tidligere Veireno-direktør Enger

Han avviser at fakturaer ble sendt uten at containere ble vasket.

– Vi blir framstilt som surrehoder, men tror virkelig noen at vi skulle risikert å bli fersket på noe sånt?

Vasket containere

For å vurdere kontraktoppfyllingen tar kommunen et tilfeldig utvalg av fakturaer fra september og oktober 2015. Der forekommer 109 og 122 container-vaskinger og et høyt antall timer fakturert ventetid. Det gjøres et grovt anslag på syv millioner kroner i overfakturering i løpet av kontraktsperioden på to år, basert på kommunens forståelse av kontrakten.

Hadde det tilfeldige utvalget vært gjort vinteren før, ville det vært langt mer oppsiktsvekkende. Fagbladets fakturagjennomgang viser at det i desember 2014, januar og februar 2015 ble fakturert for mer enn 200 vaskinger hver eneste måned.

Det var en kald vinter. I februar viste gradestokken ned mot 14 minus hver morgen med unntak av to, ifølge arkivet til Meteorologisk institutt.

Likevel skal de to krokbilene ha gjennomført industriell containervask 223 ganger denne måneden.

Renovatører Fagbladet snakker med, skjønner rett og slett ikke hvordan det er mulig.

En tidligere ansatt i selskapet Veitransport, som var underleverandør til NG, blir stille når vi forteller om antallet vaskinger i fakturaene.

– Hvordan skulle det vært mulig å vaske mer enn 200 ganger? Vi hadde bare to krokbiler? Hvordan skulle sjåførene fått tid til det? undrer han.

To år senere skal kommunen stille det samme spørsmålet, viser et notat fra juni 2018.

Ingen vasking på tre år

2016, mars måned: Tonen i e-postene mellom etat og leverandør hardner til. Kommunens advokater vurderer et mulig tilbakebetalingskrav. Leverandør viser til muntlige avtaler fra forrige anbudsperiode.

Etter en sommer med høy temperatur, møter og korrespondanse, fastsettes nye rutiner: Containere skal nå kun rengjøres på bestilling etter behov.

Fagbladets gjennomgang av fakturaene viser at deretter, fra august 2016 til høsten 2019, ble det verken bestilt eller fakturert for vasking en eneste gang. Fra opptil 223 industrielle vaskinger per måned, gikk containerne til absolutt ingen vasking på tre år.

Sommeren 2016 konkluderer eksterne advokater i advokatfirmaet Hjort slik, etter å ha utredet saken for kommunen:

«Avviket går ut på at det har blitt vasket for ofte. Det er lite naturlig å anse dette som mangel i kontraktens forstand.»

To år senere går kommunen ett steg videre og sjekker tidspunktene for inn- og utkjøring på biogassanlegget på Nes på Romerike.

Da fastslår kommunen følgende i e-post til NG: «EGE (etaten, Red.anm.) mener at containere som skulle ha vært vasket på leverandørs vaskeanlegg ikke har funnet sted(…..)Det er vanskelig å se at det har vært tid til dette.»

Anklages for å motarbeide

2016, 3. oktober: Denne dagen skal Veitransports søsterselskap fra Ytre Enebakk, Veireno, overta innsamling av avfall fra alle husstander i hele Oslo. Det skal snart ende i kaos som ryster mer enn hovedstaden.

Midt i også dette kaoset står driftssjef Helmo, som nå har ett år i sjefsstolen. Han har ansvaret for mottakene, og blir anklaget for å motarbeide leverandør og sabotere anbudet når han krever opplæring og sikkerhetsutstyr inne på mottaket.

Da begynner det å bli vanskelig for den tidligere fagforeningsmannen.

DEGRADERT: Jan-Olav Helmo ble fratatt oppgaver etter å ha laget bråk i Gjenvinnings-Oslo.

Werner Juvik

– Jeg ble en ubehagelig mann. Først ble jeg genierklært da jeg slo alarm om vasking og timeberegning. Så snudde det, forteller Helmo.

Han blir innkalt til daværende direktør Per Kristiansen, og blir tildelt nye oppgaver.

– Jeg stilte spørsmålet: Har du noe å utsette på jobben min? Han svarte kontant nei.

– Jeg ble fratatt driftsansvar og fikk ikke lenger informasjon, heller ikke om «mine» saker.

Helmo beskriver det slik:

– Det var som å få beskjed om å løpe en maraton og bli tatt av løpet hundre meter før mål.

• Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert

Daværende EGE-direktør Per Kristiansen avviser Helmos forklaring på hvorfor han ble fjernet fra jobben.

– Helmo ble absolutt ikke satt til side på grunn av varsler. Han fikk andre arbeidsoppgaver i forbindelse med en omorganisering, skriver Kristiansen til Fagbladet.

Vanvittig forlik

Korrespondansen Fagbladet har gjennomgått viser at sommeren 2018 gir EGE Norsk Gjenvinning et tilbud om forlik. For en kompensasjon på 2,3 millioner kroner skal saken ut av verden.

I desember går NG med på forliket.

Helmo blir forbannet når vi intervjuer ham i år. Forliket med kompensasjonssum på 2,3 millioner kroner var ukjent for ham. Han sukker.

– Jeg får ikke informasjon, men det er vanvittig at de gikk med på dette. Det er en brøkdel av hva de burde krevd, mener han.

Tidligere direktør Kristiansen innrømmer at sluttoppgjøret var lavt, men viser til at saken var vanskelig, da begge parter hadde manglende dokumentasjon.

Varsler kontrollutvalget

Høsten 2018: Helmo er holdt utenfor sakene han selv varslet om, og bestemmer seg for å la det stå til. Sammen med en tidligere jurist i etaten lager han et varslingsnotat til kommunens kontrollutvalg.

På nyåret 2019 får etaten ny direktør. Renovasjonsetaten (REN) og Energigjenvinningsetaten (EGE) blir slått sammen til en storetat, Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG). Øverste ansvarlige politiske leder, miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG), gir den nye direktøren en presserende oppgave: Rydd opp!

• Byråd Lan Marie Berg grillet om søppelskandalene

Innholdet i varslingsnotatet blir offentlig kjent med et brak høsten 2019. Da er det allerede gjort en formidabel opprydning, men det forsvinner i støyen.

Første halvår i år er totalt antall brudd på bestemmelsene om arbeidstid nede i 56 for alle 780 ansatte i de to etatene til sammen. Tidligere var det flere hundre brudd i måneden.

– Det beviser at det går an å drive lovlig, mener Helmo.

Han har lite sympati med administrativ og politisk toppledelse.

– Med mindre ledelsen i etatene og byrådet hadde lese- og skrivevansker, så visste de godt hva som skjedde. Det var ikke kunnskap om forholdene som manglet, men respekt for loven, mener Helmo.

– Før min tid

Verken nåværende eller tidligere ledelse ønsker å bekrefte Helmos karakteristikker.

Nåværende direktør Hans Petter Karlsen tiltrådte i februar i fjor og var den byråden ga i oppgave å rydde opp.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om forhold fra før min tid i Energigjenvinningsetaten, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Karlsen viser til en rapport fra i fjor, hvor forholdene i etaten ble utredet av det internasjonale revisjonsfirmaet PwC.

– Den tar vi på største alvor, skriver han.

Pål Mikkelsen var direktør i EGE fra september 2012 til han gikk av i februar 2016, like etter at konflikten startet med leverandørene. Han avviser beskrivelsen av etaten som en honningkrukke.

BEKYMRET: - Da vi ble gjort oppmerksom på kritikkverdige forhold i etaten, tok vi tak i det, sier miljø-og samferdselsbyråd i Oslo Lan Marie Berg (MDG).

Ole Berg-Rusten / NTB

– Min vurdering er at vi hadde rimelig god økonomistyring og et økende fokus på å unngå sløsing i min periode, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Øverste politisk ansvarlig, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg, opplyser at omfanget ble kjent for henne etter at Karlsen tiltrådte.

– Jeg er glad for at saken i EGE viser at varslingssystemet i Oslo kommune fungerer og at ansatte tør å ta opp forhold som de mener er feil. Da vi ble gjort oppmerksom på kritikkverdige forhold i etaten tok vi tak i det. Resultatet ser vi nå ved at antallet brudd på arbeidstidsbestemmelsene er kraftig redusert, og etaten har ryddet opp i sine systemer for anskaffelser, kommenterer Berg i et skriftlig svar til Fagbladet.