Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Joakim Haugen er adjunkt med opprykk og jobber til daglig som lærer på Olsvik skole, som er en stor 1. – 10.-skole med mellom 650 og 700 elever på grensa mellom bydelene Laksevåg og Loddefjord i Bergen. Her er han plasstillitsvalgt for en SL-klubb med seks medlemmer.

Han er kontaktlærer for 9. trinn og underviser i norsk, samfunnsfag og matte – samtidig som han holder på med videreutdanning i matte gjennom Kompetanse for kvalitet. Han har fra før 30 studiepoeng i matte og tar nå 30 studiepoeng i tillegg ved Universitetet i Bergen (UiB).

Da Bergen-skolene stengte

– 12. mars var en spennende dag. Da hadde jeg studiedag og jobbet med matte. Jeg pleier ikke være tilgjengelig når jeg har studiedag. Men så leste jeg på en nettavis at Bergen kommune stengte skolene og da dro jeg rett til skolen. Vi hadde drøftinger den dagen for å finne ut hvordan vi skulle organisere å jobbe hjemmefra. Fredag, dagen etter, var lærerne på skolen for å klargjøre for hjemmeskole, forteller han.

– Hvordan synes du det har gått å undervise via nett hjemmefra i denne tida?

– Det har vært helt nytt for alle og kjempespesielt. Vi fikk først vite at det skulle vare i to uker. Det har vært en læringsprosess hele veien. Den første uka var det veldig høyt press i forhold til antall timer – det ble jobbing fra tidlig morgen til sen kveld.

Han forteller at lærerne har fått stor frihet til å legge opp undervisningen selv.

Det unormale er blitt normalt

– Vi har fått innspill om ønsket struktur på dagen og mal på timeplanen elevene skal følge. Nå føles det ganske normalt, sier han.

En bonus for Joakim er at han i koronatida får sove tre kvarter lenger før han har morgenmøte med elevene via Google Meet klokka 0830.

Han underviser en klasse med 26 elever og er den ene av klassens to kontaktlærere.

– På morgenmøtet, som varer fra ti minutter til en halv time, har vi opprop og går igjennom hva som står på menyen for dagen. Vi deler opp dagen i tre økter, forteller Joakim.

Etter morgenmøtet setter elevene i gang, men han har ingen kontroll over hvordan de jobber.

– I dag var første økt samfunnsfag, med andre verdenskrig som tema. I morgen går vi igjennom resultatene. Jeg er tilgjengelig for elevene hele dagen. Hvis noen av dem ønsker det, så møtes vi via Google Meet, sier han.

Elevene får frist på levering av oppgaver klokka ni om kvelden.

– Jeg merker at noen jobber kjempebra og mer enn før, mens det er andre som går den helt andre veien. Man får ikke samtalen og det muntlige samspillet på samme måte som i klasserommet, mener Joakim.

– Hvordan ser du på åpning av skoler igjen?

– Så lenge det gjennomføres på en trygg og ansvarsfull måte er jeg positiv til det. Men det skal være ordentlig på stell først. Vi trenger veldig konkrete retningslinjer. Alt må ikke bare bli lesset over på en rektor som blir stressa – skolelederne, som skal tilrettelegge for oss lærere, må få støtte og veiledning underveis. Noen dager før skolen vår stengte gikk vi i gangene og ålte oss mellom elevene – og de tar på hverandre hele tida!

Påvirket av svigermor

– Hvorfor SL?

– Det litt humoristiske svaret, er at det skyldes min svigermor, Rigmor Bjerche, som er hovedtillitsvalgt for SL i Trøndelag. Det seriøse svaret er at jeg er mest enig i hva SL står for.

– Hva gir det deg å være tillitsvalgt?

– Det er givende og interessant å være med å diskutere og drøfte saker som er viktige for skolen.

– Største utfordringen som tillitsvalgt?

– Medlemsvekst.

– Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag?

– Ja. Jeg synes spesielt at vi er blitt flinke til å vise oss i media og til å være relevante.

– Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført?

– Akkurat nå tenker jeg at tillitsreformen er viktigst.

–Hvilken bok leste du sist?

– Worth dying for. The power and politics of flags, av Tim Marshall.

Gøy med rollespill

– Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon?

– Jeg spiller rollespillet Dungeons & Dragons med en vennegjeng i Bergen, det er veldig gøy. Vi møttes fast hver uke før utbruddet, og får et rollespill som skaper en historie. Det er noe av følelsen av å gå ut døra og møtes. Nå kan vi ikke det, men jeg holder på å planlegge neste rollespill og har sikkert skrevet tretti–førti sider med eventyr for hva vi skal gjøre neste gang vi møtes. Og så har vi kjøpt rekkehus med overtakelse 1. juni. Vi har begynt å pakke, det er mye styr!