Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Eilert Sundt grunnla Oslo Arbeidersamfunn i 1864, og siden 100-årsjubileet i 1964 har Arbeiderpartiets mest tradisjonsrike partilag delt ut prisen til «forskere hvis vitenskapelige arbeider er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen. Enten i inn- eller utland».

Prisen for 2022, som tildeles av styret i Oslo arbeidersamfunn, går til en utradisjonell og verdig vinner, forteller styremedlem og ansvarlig for Eilert Sundt-prisen, Kjetil Staalesen, til FriFagbevegelse.

– Han er ikke «forsker» i ordets tradisjonelle betydning, men har likevel over lang tid skrevet artikler og bøker som på en svært grundig måte belyser og problematiserer temaer som er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen. Det siste er jo også grunnlaget for prisen, sier Kjetil Staalesen.

– En anerkjennelse

Jonas Bals begynte å skrive samtidig med at han ble fagorganisert. I fagbladene «Transportarbeideren» og «Maler og Tapetsereren» på midten av 1990-tallet, deretter i avisa «Bygningsarbeideren».

I 2007 ga han ut boka «Utopi, revolusjon, sosialisme» sammen med Harald Beyer-Arnesen, og begynte omtrent samtidig å skrive fast for Klassekampen. De siste åra har han også hatt fast kronikkplass i Dagsavisen.

Temaene har ofte vært hentet fra den daglige donten på byggeplasser og fra møter med folk i arbeidslivet, men temaene har etter hvert bredt seg ut til å handle om mer enn sosial dumping, bemanningsselskaper og løsarbeid. Han har blant annet skrevet en rekke artikler om kampen mot rasisme og fascisme, som alltid har vært viktig for arbeiderbevegelsen.

Tekstene er blitt stadig lengre med tiden. Prisvinneren har de siste årene vært medforfatter, bidragsyter eller forfatter av en rekke bøker. Blant annet boka «I bevegelse», om politiske veivalg for det 21. århundre, sammen med Jonas Gahr Støre på Cappelen Damm i 2014. Sist praktverket «Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet (om streikens historie og framtid») på Res Publica i 2021.

Jonas Bals med streikebok: – Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt

Selv ser Jonas Bals pristildelingen også som en anerkjennelse for det han har håpet å få til med sin siste bok – «Streik».

– Mye av det jeg skriver om i boka var tidligere en del av en muntlig fortellertradisjon i arbeiderbevegelsen som alle fikk inn med morsmelka. Det er blitt mer og mer åpenbart for meg at slik er det ikke lenger. Den kunnskapen må holdes ved like. Den kommer ikke med morsmelken, og man lærer ikke om det i skolen. Derfor er også anerkjennelsen av den kunnskapen viktig, sier Jonas Bals til FriFagbevegelse.

Boka har nå kommet i tredje opplag.

Streikens historie: – Det var vanlig at arbeidsgivere utstyrte streikebrytere med våpen

Arbeidsfolks rettigheter

Jonas Bals har ny bok i emning. Nå er det antifascismen som skal omtales.

– Dette temaet blir dessverre bare mer og mer aktuelt. Hva kan vi lære og ikke lære av historien i møte med høyre-autoritære krefter som vokser fram og en høyre-autoritær leder som har gått til krig i Europa, sier Jonas Bals.

– Det slo meg underveis i arbeidet med den forrige boka hvor viktig antifascismen har vært for arbeiderbevegelsen. Den lange, røde tråden i historien vår handler om arbeidsfolks kamp for å bli behandlet som mennesker og med verdighet, og om alle de som har forsøkt å holde arbeidsfolk nede – om nødvendig med vold og undertrykkelse. Derfor har fagorganiserte alltid stått i første rekke mot fascistene, og vært de første til å bli fengslet og drept. Vi ser det jo også i Russland og Hviterussland i dag, hvor viktig en fri og uavhengig fagbevegelse er for å slå tilbake autoritære ledere, og hvor vanskelig det er å gjøre når de først har befestet makta si, sier Jonas Bals.

Kronikk: «Da arbeiderne streiket mot slavemerket»

I sin begrunnelse for pristildelingen, trekker Kjetil Staalesen fram fjorårets begivenhet av en bok, «Streik».

– Over hele 650 grundige, men lettfattelige sider, introduserer han leserne for streikevåpenet. Det som kanskje mer enn noe annet har vært med å gi arbeidstakerne de rettighetene som stadig flere, feilaktig, tar for gitt. Fra fyrstikkpikene og fram til vår tidsviser han hvordan det kun er ved å sette hardt mot hardt at arbeidstakere litt etter litt og over lang tid har klart å bygge den muren som i dag hegner om arbeidsfolks rettigheter, sier Staalesen.

– Han avkler de som lettvint hevder at «streik er gammeldags» eller at konflikter er unødvendige. I sin form introduserer han mange nye og yngre lesere for dette stoffet og Oslo arbeidersamfunn er stolte over å kunne gi Eilert Sundts forskningspris for 2022 til Jonas Bals, sier Staalesen.

Prisen er på 30.000 kroner og et kunstnerisk diplom og deles ut på et åpent møte på Samfunnshuset på høsten, der vinneren holder sitt prisforedrag.