JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Lapplands helvede : Bildet er fra Giken gruve i Sulitjelma ved århundreskiftet. Den svenske agitatoren Kata Dahlstrøm døpte gruvesamfunnene i Sulitjelma for «Lapplands helvede». Martin Tranmæl kalte den på sin side «et lite zardømme, hvor kapitalistene hersket uindskrænket».

Lapplands helvede : Bildet er fra Giken gruve i Sulitjelma ved århundreskiftet. Den svenske agitatoren Kata Dahlstrøm døpte gruvesamfunnene i Sulitjelma for «Lapplands helvede». Martin Tranmæl kalte den på sin side «et lite zardømme, hvor kapitalistene hersket uindskrænket».

Nicolai Bod Helgesen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kronikk

«Da arbeiderne streiket mot slavemerket»

Arbeidsmandsforbundets historie rommer hele den norske arbeiderbevegelsens historie.
24.10.2021
14:30
26.10.2021 13:01
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Selv om det gjerne er håndverkerne som får æren av å bli omtalt som fagbevegelsens første pionerer, og som kan skryte på seg de eldste fanene og fagforeningene, begynner den norske arbeiderreisningen nemlig et annet sted: i gruvene.

En for alle og alle for en

I 1771 sendte gruvearbeiderne i Kongsberg tre representanter til kongemakta i København. Med seg hadde de et klagebrev, underskrevet «Een for alle og alle for een». Formuleringen var ikke tilfeldig valgt. Under en aksjon ved Røros kobberverk 100 år tidligere hadde arbeiderne lovet hverandre «å stå og gå som én mann», og siden dukket liknende uttrykk opp i en lang rekke arbeideraksjoner og -opprør.

Å skrive klagebrev til kongen kan høres uskyldig ut, men selv det var forbundet med stor fare i et arbeidsliv der arbeiderne verken fikk organisere seg eller streike. Da gruvearbeideren Lars Petersen Storhoff reiste til København for å høre hva som hadde skjedd med det første klagebrevet fra Kongsberg, ble han for eksempel anholdt og tvangsvervet som soldat. Deretter ble han sendt til en av de dansk-norske koloniene i Vestindia, en reise han trolig ikke overlevde.

Da gruvearbeiderne ved Kongsberg klagde på ny noen år seinere, endte det i åpent opprør. Michel Gulbrandsen ble bortvist fra Kongsberg for resten av livet og dømt til ett års slavearbeid i jern på Akershus festning, mens Berthe Maria Willachsen måtte sone to måneder på Christiania tukt- og manufakturhus. Men opprøret førte også til resultater; lønningene ble justert opp, og gruveselskapet kom arbeiderne i møte på flere punkter i tida som fulgte.

Fått med deg denne? Streik er ein av grunnane til at Norge er verdas beste land å bu i, meiner forfattar

Da Marcus og Josephine Thrane begynte å organisere arbeiderforeninger i 1848, oppsto det raskt en forening på Kongsberg med over 400 medlemmer, og myndighetene ble så redde at de anså det nødvendig å demontere våpnene som lå lagret i nærheten av gruvene. Etter et par hektiske år med organisering, der arbeiderforeningene vokste til å omfatte 30.000 småkårsfolk, ble denne tidlige arbeiderbevegelsen knust med makt. Lederne ble fengslet og foreningene oppløst, og mange utvandret som politiske flyktninger til USA.

Lapplands helvete

Så seint som ut på 1900-tallet var det nær sagt umulig å organisere de som jobba i gruvene, til tross for at gruveselskapene hadde blitt noen av Norges største arbeidsgivere. I 1907 hadde for eksempel gruvedriften i Sulitjelma i Nordland blitt ett av Norges to største industriforetak, bare overgått av Borregaard i Østfold. De omkring 1.800 arbeiderne der var finner, svensker, kvener, samer, tyskere og nordmenn, og bodde i små gruvesamfunn rundt de største malmforekomstene.

Arbeiderne opplevde raskt at «bedriftslederne hadde helt andre oppfatninger om menneskeverdet enn det arbeiderne hadde», skriver Viktor Evjen i sin bok «Opprøret på Langvannsisen». Et tydelig tegn på dette var ledelsens holdning til fagforeninger. Da arbeiderbevegelsen begynte å sende agitatorer som Hans Berntsen, Kata Dahlstrøm og Helene Ugland til Sulitjelma, opplevde de å bli regelrett jaget fra stedet. Berntsen, som selv var gruvearbeider, fikk beskjed fra verkets menn om at «her tåltes ingen sosialister». Før han forlot stedet, sørget han likevel for å komme seg inn på felleskjøkkenet, der han fikk plassert sosialistiske skrifter i arbeidernes matpakker.

Den svenske agitatoren Kata Dahlstrøm døpte gruvesamfunnene for «Lapplands helvede». Martin Tranmæl kalte dem på sin side «et lite zardømme, hvor kapitalistene hersket uindskrænket». Merkelappene var på ingen måte ufortjent. Arbeiderne bodde trangt, ofte 16 mann på ett rom, og de som hadde familieleiligheter, var forpliktet til å ta inn løskarer. Alt friluftsliv og all jakt var forbeholdt funksjonærene, og arbeidere som brøt bestemmelsen, fikk sparken. Alle ordre skulle følges uten innsigelser, og akkordarbeidet ble ofte tildelt gjennom månedlige «auksjoner», der arbeiderne kunne falby hverandre på pris.

Fattigdommen og trangboddheten fikk konsekvenser også for barna. I en medisinalrapport fra gruvesamfunnet rundt 1900 het det: «Det har været aldeles paafaldende alle de barnekister som i vinterens løp er kjørt paa kirkegaarden heroppe». I de trangbodde brakkene florerte det av sykdommer, som særlig rammet ungene hardt, og den lokale gravlunden ble kalt «barnas kirkegård.» I løpet av de 27 årene gravstedet var i bruk, ble 277 barn under ti år gravlagt der, i tillegg til 61 dødfødte spedbarn.

Mye lest: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Streiken mot slavemerket

På tampen av 1906 besluttet gruveledelsen å innføre et nytt kontrollsystem, der alle arbeiderne måtte bære et nummerert merke om halsen. Blyloddet, som raskt ble døpt «slavemerket» og «Sulitjelma-medaljen», ble først forsøkt innført i Charlotta-gruva. Der visste nemlig ledelsen at flertallet var familiefedre med store barneflokker å forsørge. Allikevel gikk det ikke helt som planlagt. Da arbeiderne møtte til skiftet, erklærte de: «Vi er da ikke slaver!», og veltet kassa med merkene i.

Ifølge Hagbart Hansen, som allerede året etter skildret hendelsene som fulgte, ble slavemerket tatt imot av en arbeider ved gruva i Hanken. Men da han tok det med hjem og viste det fram «til sin bedre halvdel», reagerte hun spontant: «Hvis han ville fortsette samlivet med henne, måtte han straks levere skiltet tilbake. Det blei også gjort.»

Den påfølgende natta ble det gjort innbrudd i gruva, og alle merkene ble fjernet. Da ledelsen forsøkte på ny, ble det «gjennom underjordiske kanaler» gitt beskjed til alle arbeiderne om å møtes for «å legge planer om stiftelse av en fagorganisasjon i Sulitjelma». 

Ledelsen svarte på ordrenekten med å si opp 200 mann, de fleste av dem familiefedre. Tanken var at det skulle skremme arbeiderne til lydighet, men resultatet ble det motsatte: Opprøret spredte seg fra gruve til gruve, og 13. januar møttes arbeiderne som planlagt ute på Langvassisen ved Sandnes. Hagbart Hansen skrev i 1908:

«Da direktør Holmsen våknet søndags formiddag denne dagen og tittet ut gjennom vinduet, fikk han litt av et sjokk. Fra alle kanter så han flokker av arbeidere som stimlet sammen til møte ute på isen. Da gikk det visst opp for han at nå måtte «fanden være løs!».»

Ute på isen, i vintermørket, samlet 1.300 menn, kvinner og barn seg, etter å ha vadet ned gjennom den meterhøye snøen fra fjellsidene omkring. En svensk arbeider ropte at «den som brøt samholdet, skulle druknes i en kjele med smeltende bly». Kort tid etter fikk Norsk Arbeidsmandsforbund et telegram med forespørsel om å sende opp 1.500 medlemsbøker. Etter å ha trykket et nytt opplag kunne forbundet igjen sende ut Hans Berntsen. Han bisto med etableringen av 13 fagforeninger, en for hver gruve, og et stedlig styre som skulle samle representanter for alle gruvene. Noe av det første den nye fagforeningen gjorde, var å sende et krav til herredsstyret om et bedre skoletilbud for barna.

Debatt: «Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt»

Gjennombrudd i Nord

For den lokale arbeiderbevegelsen markerte streiken et viktig gjennombrudd. Ifølge historiker Steinar Aas bidro gruvearbeidernes kamp til at arbeidsgivernes «faderlige omsorgsholdning» måtte vike, til fordel for fagorganisering, tariffavtaler og arbeidskamper. Frøet som ble sådd av mannfolkene inne i fjellet, spredte seg «til andre stader og andre bransjar, til nytte for arbeidarklassen i heile regionen», inkludert kvinnedominerte bransjer som hermetikkindustrien. 48 nye fagforeninger ble etablert i Nord-Norge de to påfølgende årene, 28 av dem i Nordland. Opprøret mot «slavemerket» spredte seg også til andre steder. Både ved Rjukan, Kirkenes, Salangen og Løkken brøt det ut arbeidskamper og streiker mot kontrollsystemene.

Våren 1908 startet den lokale samorganisasjonen også en egen butikk, Sulitjelma Kooperative Selskap. Den måtte etableres fire mil unna gruvesenteret, fordi gruveselskapet ikke ville gi dem byggetomt. Kooperativet var viktig for å bryte gruveselskapets monopol, der deler av lønna måtte tas ut som varer i butikken. Kooperativet kom seinere til å spille en viktig rolle under storlockouten i 1931, da 60.000 arbeidere ble stengt ute av arbeidsgiverne – deriblant gruvearbeiderne. 

Storlockouten ble Norgeshistoriens største styrkeprøve mellom arbeid og kapital. Den var tenkt som en lynkrig fra arbeidsgivernes side, ettersom de visste at streikekassene var tomme etter et langt tiår med faglig forsvarskamp. I stedet ble den en langtrukken stillingskrig, og endte opp som enda et mislykket forsøk på å sulte ut arbeiderne. Ved hjelp av kooperativet, og med økonomisk støtte fra dansk og svensk LO, holdt gruvearbeiderne ut i fem lange måneder. Fire år seinere ble Hovedavtalen inngått, og Arbeiderpartiet overtok styringen av Norge.

Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen

Aldri tryglet vi om fred

Da Norsk Arbeidsmandsforbund avholdt sitt jubileumslandsmøte høsten 1935, kunne de for første gang i forbundets 40 år lange historie invitere en representant for den norske regjering til landsmøtets høytidelige åpning. Statsminister Johan Nygaardsvold, som selv hadde vært medlem av forbundet, satt på første rad da dikteren Arne Paasche Aasens prolog ble lest høyt. Noen av linjene lød sånn:

Striden sto i alle trakter. Aldri tryglet vi om fred.

Alle borgerstatens makter mønstret for å slå oss ned. […]

La oss bygge sterke borge, sette kraft og samhold til

La oss engang vinne Norge, det er det vi skal og vil.

24.10.2021
14:30
26.10.2021 13:01



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere