Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

OSLO: Natt til 15. mars 2019 begynner riene å komme. Rafal Janeczeks kone Katarzyna er høygravid med gutten som skal bli deres tredje barn.

Klokken 04.47 sender Rafal en tekstmelding til sin arbeidsleder i bemanningsbyrået Kranfører AS: «I’m going to the hospital with wife. Baby is coming». Den nært forestående fødselen innebærer at han ikke kan bemanne krana han er utstasjonert på på byggeprosjektet på Jessheim påfølgende dag.

To minutter etter kommer svaret fra sjefen: «We don’t have anybody else».

Sjefen ringer og ber Rafal skaffe vikar. Rafal forklarer at han ikke har tid til det nå, de må skynde seg til sykehuset.

Mindre enn tjue minutter senere ringer sjefen opp igjen. Han har skaffet vikar, men vikaren vet ikke hvor krana står. Rafal må kjøre ham, sier sjefen, og sender en melding med vikarens adresse og telefonnummer. Å hente vikaren, kjøre til Jessheim og tilbake igjen, vil ta omtrent en time og tjue minutter. Det er ikke tid han og kona har.

Rafal søker raskt opp adressen og reiserute, og foreslår at vikaren kan ta toget fra Oslo S til Jessheim.

Svaret fra sjefen kommer kontant: «Just drive him up there».

Reaksjon: Politikere er rystet av kranfører Rafals historie. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

God jobb i Norge

Polen, to år tidligere: Rafal Janeczek har jobbet som kranfører i fem år, og får jobb i et norsk bemanningsbyrå. Han flytter til Norge for å operere en kran på en byggeplass i Schweigaards gate i Oslo, der entreprenøren Strøm Gundersen oppfører et nytt kontorbygg med Bane NOR som oppdragsgiver. Oppdraget er for et helt år, og Rafal er storfornøyd.

– Det var veldig bra. Sikkerheten, HMS, alt var på topp, sier Rafal, når vi møter ham sommeren 2021, i leiligheten familien leier i Groruddalen.

For sommeren 2017 flytter også kona Katarzyna og de to barna deres til Oslo. De tas godt imot i nabolaget.

– Jeg elsker Norge. Her er det hav, fjell, innsjø og skog med masse sopp i, alt på et lite område, forteller Rafal entusiastisk.

Debatt: «Bemanningsbransjen er gift for arbeidslivet»

Lovbrudd på lovbrudd

Men når oppdraget er over etter ett år har ikke bemanningsbyrået Kranfører AS flere oppdrag til ham. Rafal blir permittert, og får etter hvert innblikk i et annet Norge. Det viser seg også at han ikke er alene om å se medaljens bakside som bemanningsbyråansatt.

Magasinet har undersøkt sakene til en rekke ansatte og tidligere ansatte i Kranfører AS, som viser hvordan selskapet behandler sine utenlandske ansatte. Disse alvorlige forholdene kommer fram om bemanningsbyrået:

* Grovt lønnstyveri: ikke betalt lønn mellom oppdrag, ikke overtidstillegg etter allmenngjort tariff, ikke sykelønn i arbeidsgiverperioden.

* Unnlatt å melde inn skader som har skjedd på jobb for dem.

* Oppsigelse og avskjed uten saklig grunn.

* Krevd erstatning av ansatte for utstyr som har blitt ødelagt som følge av uhell på jobb.

* Ikke betalt pensjon, som de er lovpålagt ifølge loven om obligatorisk tjenestepensjon.

* Gitt ansatte beskjed om å operere kraner de som ikke var i orden.

* Presset ansatte til å jobbe når de visste det kunne gå ut over helse og sikkerhet.

Ikke lønn mellom oppdrag

Rafal Janeczek blir ansatt i bemanningsbyrået Kranfører AS, i hundre prosent fast stilling, i juni 2018. Firmaet er i sterk vekst og leverer kranførere til store entreprenører som AF-Gruppen, Veidekke, Skanska, Hent og NCC.

I Kranfører AS får ikke Rafal faste oppdrag over lang tid, slik han har hatt det første året i Norge, men blir brukt som vikar. Det er nye arbeidssteder, oppdragsgivere og kollegaer hele tiden. Han sendes til et oppdrag på Gardermoen. Men Rafal har ikke bil, og må opp klokka tre om natta for å rekke å være på byggeplassen klokka 07.00. Etter hvert får han låne firmabil, men må betale drivstoff selv – opp mot 2000 kroner i uka.

FAMILIEFORSØRGER: 33 år gamle Rafal Janeczek fikk problemer både med helsa og å sørge for familiens livsopphold, blant annet etter at Kranfører AS ikke utbetalte lønn mellom oppdrag.

Håvard Sæbø

I januar 2019, samtidig som ansatte i bemanningsbyråer på papiret får rett til lønn mellom oppdrag, melder det seg nye problemer for Rafal. Lønnsutbetalingene fra Kranfører AS er mangelfulle. Firmaet får ikke nok oppdrag, og Rafal får ikke betalt for de dagene han ikke jobber, selv om loven sier at han har rett på det.

Kranfører AS: – Et fordreid bilde

Daglig leder i Kranfører AS, Chris Vadseth, skriver i en epost til Magasinet for fagorganiserte at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av bedriften, dens samarbeidspartnere, kranleverandører eller måten de driver på. De er heller ikke enige i kravene som er omtalt.

– Påstandene om de grove overtrampene i denne artikkelen gir et fordreid bilde og er ensidig oppsummert. Flere av problemstillingene er komplekse og vi ønsker å minne leseren på at det alltid er flere sider av en sak, skriver Vadseth. Han ønsker ikke å bli intervjuet.

Hele svaret fra Kranfører AS kan du lese lenger ned.

Nødhjelp fra Nav

De manglende lønnsutbetalingene skaper store problemer for familien Janeczek. Gravide Katarzyna går kurs for å lære seg norsk, men har ennå ikke fått seg jobb. Familien er helt avhengig av Rafals inntekt. De klarer ikke å betale regninger, som går til inkasso. De klarer ikke å betale bilforsikring, og får 10.000 kroner i bot for det. Etter hvert må de få sosialstønad fra Nav for å greie å betale husleia.

Rafal tar kontakt med Fellesforbundet, der han er medlem. 12. mars sender han det første lønnskravet på epost til sjefen. Han får ikke svar.

Så kommer den lille gutten til verden. Faren har trosset sjefens ordre om å kjøre vikaren på jobb før de drar til sykehuset, og er til stede under fødselen. Han tar bare en ukes omsorgspermisjon, fordi den er ulønnet. Familien har ikke råd til mer.

Stortingsvalget: Joachim har kjempet mot bemanningsbyråene i mange år. Nå kan bygningsarbeideren juble

Sykmeldt, men får ikke sykepenger

Med hjelp fra Fellesforbundet sender Rafal flere lønnskrav. Ett i april, og ett i oktober. Kravene blir sendt rekommandert, men kommer i retur ettersom bedriften ikke henter brevene.

I oktober oppsøker Rafal lege. Pengeproblemene som følge av de manglende utbetalingene og konflikten på jobb stresser ham. Han får ikke sove om natten, og er redd dette skal påvirke evnen til å operere krana på en trygg måte. Legen sykmelder ham med diagnosen angst og søvnforstyrrelser.

Men sykepengene fra Nav kommer ikke inn. For å få utbetalt sykepenger fra Nav, må arbeidsgiver sende inn inntektsopplysninger, og det har ikke Kranfører AS gjort. I desember ber Rafal dem om å sende opplysningene, da har det gått to måneder siden han ble sykmeldt.

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep»

Hjelp fra LO

13. desember 2019 sender en LO-advokat et lønnskrav til Kranfører AS på vegne av Rafal. Selve kravet for manglende lønn mellom oppdrag er på 137.000 kroner. I tillegg kommer krav om feriepenger på dette beløpet, samt utgifter for kjøring arbeidsgiver ikke har dekket, i tillegg til inkassogebyr Rafal har måttet betale fordi han har fått for lite lønn. Lønnskravet er på totalt 184.000 kroner.

LO-advokaten tar også forbehold om å kreve erstattet det Rafal har mistet i sykelønnsutbetaling fra Nav, fordi de har basert sykelønna hans på det Kranfører AS faktisk har betalt i lønn, og ikke det han har hatt krav på.

Kranfører AS går med på å betale 68.000 kroner, omtrent halvparten av kravet om manglende lønn mellom oppdrag, og betaler dette i januar 2020. De går ikke med på å betale resten, med hovedbegrunnelsen at de gjennomsnittsberegner arbeidstida. Det betyr at de mener at dersom Rafal har mange overtidstimer den første uka i en måned, trekkes disse timene fra ventelønna dersom han går uten jobb uka etter.

LO-advokaten bestrider denne tolkningen, ettersom det ikke er inngått noen avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. I en lignende sak LO fører for retten mot Kranfører AS i januar 2020, finner retten heller ikke at arbeidstida skal gjennomsnittsberegnes (se lenger ned i saken).

Mye delt: Utenlandske sjåfører kjører varer i Norge for 25 kroner timen: – Bransjen er i en dødsspiral

Permittert mens firmaet søker etter folk

Rafal friskmeldes fra 17. januar 2020. Første dag på jobb mottar han et permitteringsvarsel, som begrunnes i manglende oppdrag. Han er permittert på ubestemt tid, med virkning fra 31. januar. I varselet står det presisert at han vil få normal lønn de 15 første dagene av permitteringen, slik loven sier. Men Kranfører AS utbetaler ikke lønn, verken i varslingsperioden eller arbeidsgiverperioden, slik de er pålagt å gjøre. Dette utgjør 50.700 kroner, som først utbetales i april, etter at LO-advokaten har krevd det utbetalt.

Rafal får heller ikke utbetalt dagpenger fra Nav, fordi Kranfører AS ikke har sendt inn inntektsopplysninger. LO-advokaten etterlyser dette i en epost, og får til svar at dette er gjort, og at det må være «Nav som surrer her».

Mens Rafal er permittert fram til juli 2020, på grunn av manglende oppdrag, søker Kranfører AS etter nye kranførere på Facebook. 6. mars 2020 poster firmaet et innlegg der det står at «Kranfører AS har i disse dager stor pågang på oppdrag og vi må utvide staben vår».

Rafal blir tatt tilbake fra permittering i juli 2020.

Finn du med deg denne? På denne byggeplassen er bemanningsbyrå og innleie fremmedord

Skriftlig advarsel

I august mottar han en skriftlig advarsel, med en anklage om at han har revet ned stoff fra himlingen i krana for å beskytte seg mot sola. Han får beskjed om å reparere det.

– Det var ikke jeg som hadde gjort det, men jeg ville ikke ha problemer, så jeg kjøpte lim og reparerte det, sier han om hendelsen

Ikke lenge etter kommer en ny advarsel om at han har gjort det igjen.

Det var ikke han som gjorde det denne gangen heller, hevder Rafal overfor Magasinet for fagorganiserte. Han mener han kan dokumentere det med et bilde han tok av kabinen sin da han var ferdig med prosjektet.

Bemanningsbransjen: Lundteigen (Sp) vil ha med seg Ap på å bli kvitt bemanningsbyrå. Her er planen

Kran-krangel på byggeplassen

29. september blir Rafal sendt til prosjektet Heggedal torg, på et oppdrag for entreprenøren Strøm Gundersen, som er en del av AF-gruppen. Han mottar en SMS fra sin overordnede i Kranfører AS om hvordan han kan starte krana, som på grunn av en defekt kabel ikke skal være mulig å starte, takket være en sikkerhetsmekanisme.

«Turn the chair at the same time you turn the sideways motion. There is a broka cable and it has not been fixed».

Rafal nekter å starte krana med en defekt kabel, og er rystet over at hans overordnede oppfordret ham til å gjøre det.

– Til syvende og sist er det jeg som sitter med ansvaret. Har krana en defekt kabel, kan det få livsfarlige konsekvenser for den personen som går under, og den risikoen er jeg ikke villig til å utsette noen for, sier han om episoden i ettertid.

– Jeg gikk ned fra krana og til Strøm Gundersens kontor på byggeplassen. De sa «Vi må få gjort jobben, vi har bare krana i to uker. Hva kan vi gjøre for å få det trygt?» Det var ikke en vanskelig jobb som krevde mye presisjon, men det er likevel ikke trygt å operere en ødelagt kran. Så de ryddet byggeplassen for folk og sa at det ikke ville bli noen konsekvenser for meg dersom jeg mistet lasten og ødela noe.

Det fungerer i noen timer. Så stopper krana. Ifølge Rafael blir konteineren med gipsplater hengende i lufta.

– For en kranfører er det ikke en spesielt god situasjon når krana stopper og lasten blir hengende i lufta. Jeg var sint på meg selv for at jeg hadde gått med på å gjøre det, og jeg sa «hva er det vi driver med?» til folk rundt meg.

Rafal forsøker å ringe selskapet krana er leid fra, uten hell. Til slutt får de satt konteineren på bakken, og slutter å bruke krana.

Markering: Fagforeninger streiket mot innleie i byggebransjen: – Utfordringene er aller størst i Oslo

Henter inn ny kranfører

Det kommer en reparatør for å fikse krana. Ifølge Rafal forteller han at den forrige kranføreren fra Kranfører AS visste om den ødelagte kabelen, men at han likevel brukte krana.

Når Rafal kommer på jobb dagen etter, er kabelen fikset. Men reparatøren har gjort en feilinnstilling på krana, som gjør at kroken ikke går helt ned til bakken. Rafal skjønner ikke hvorfor han har endret på innstillingene, som man må helt på toppen av krana for å endre, og er oppgitt.

– Alle ser at krana ikke går lavt nok. Jeg kommer ned fra krana rundt 7.40 på morgenen, ringer Anders Kanten (arbeidsleder i Kranfører AS) og forteller hva som har skjedd. Han spør meg: «Kanskje du bare ikke vet hvordan du bruker den?». Anders Kanten i Kranfører AS har valgt å ikke svare på påstandene i artikkelen, i stedet har daglig leder Chris Vadseth svart på vegne av firmaet.

– Jeg gikk til Strøm Gundersens kontor på byggeplassen og snakket med dem. Jeg var bekymret for hvem som hadde reparert krana og hvordan de hadde gjort det. Til slutt ringte jeg til Strøm Gundersens hovedkontor. Jeg fortalte dem at dette antakeligvis var min siste dag på prosjektet, men jeg mente de burde få vite hva som hadde skjedd. Jeg fortalte dem alt, også at Anders Kanten hadde bedt meg om å starte krana med den ødelagte kabelen.

– Rundt klokka 13 kom en ny kranfører sammen med Anders Kanten og broren til Chris, eieren av Kranfører AS. Kanten sa jeg var sparket fra byggeplassen, og at jeg aldri kunne komme til Strøm Gundersen igjen. «Du har lisens, men du vet ikke hvordan du kjører kran», sa han til meg.

Rafal sier at han skulle være hos Strøm Gundersen på dette prosjektet i to uker, men at Kranfører AS tok han av oppdraget etter tre dager.

Lest denne? Innleide Isaac fekk ikkje lønna han hadde krav på. Sånn fekk han 14 kroner meir i timen

Entreprenøren: – Han framsto nervøs og usikker

Cato Brunstad, prosjektleder i Strøm Gundersen sier til Magasinet for fagorganiserte at den krana det er snakk om var leid fra Craneway, en seriøs og tung aktør.

– Vi har aldri opplevd at Craneway har gått på akkord med sikkerheten på sine kraner, snarere tvert imot.

Brunstad sier at de hadde en godt fungerende kranfører, helt til Rafal kom inn helt på tampen. Etter kort tid fremsto han veldig nervøs og usikker.

– Vi fikk raskt negative tilbakemeldinger på hans opptreden fra våre samarbeidspartnere ute på prosjektet. Han framsto ustabil og vi vurderte det som ikke trygt at han skulle betjene krana. Hans påstander om at noen i vår organisasjon skulle nærmes «tvinge» ham til noe som helst finner vi helt absurde. Det må i beste fall komme av språkproblemer og misforståelser. Mine folk reagerer kraftig på disse påstandene. De blir oppriktig lei seg og sinte og omtaler dette som rent oppspinn, sier Brunstad til Magasinet.

Han understreker at han aldri tillater noen i sin organisasjon å gå på akkord med sikkerheten.

Brunstad mener Rafals sak ikke er underbygget av fakta og kjenner seg overhodet ikke igjen i hans påstander.

Les også: Her låner bedriftene folk av hverandre før de leier

Ny advarsel

En uke etter innhoppet på Strøm Gundersens byggeplass, er Rafal flyttet over på et annet prosjekt. Han forteller at han får muntlig beskjed fra sin overordnede i Kranfører AS om å la nøkkelen stå igjen i døra til krankabinen etter han er ferdig på jobb, fordi sjefen selv skal overta krana. Rafal sier sjefen også ba ham om å ikke rydde etter seg.

Dagen etter mottar Rafal en ny skriftlig advarsel, med en rekke punkter. Det første punktet dreier seg om at Rafal har latt nøkkelen stå igjen i døra til kabinen, med bildebevis vedlagt. Det andre punktet dreier seg om at det var rotete og skittent inne i krankabinen.

Sjefen: Siste sjanse

Rafal blir innkalt til et møte tirsdag 13. oktober for å drøfte sin framtid i selskapet. Men klokka åtte om morgenen den dagen møtet skal være, får Rafal i stedet et nytt oppdrag. En ansatt har blitt sykmeldt, og Rafal settes inn for å gjøre hans jobb som riggmann på Hents oppføring av Lambertseterhjemmet for Oslo kommunes Omsorgsbygg.

Han starter med å spikre plattformer i tre. Det begynner å gjøre litt vondt i skulderen, men det er ikke noe han ikke er vant til. Han har en gammel skade der fra mange år tilbake, som han har fortalt ledelsen i Kranfører AS om. Den gamle skaden er en av grunnene til at han er kranfører, for han kan ikke gjøre arbeid som innebærer tunge løft eller andre påkjenninger for skulderen. Han begynner å ta smertestillende for å døyve smertene.

– Arbeidslederen i Hent ba meg om å koble strøm til store tørkere, som skulle brukes til å tørke betonggulv. Det skulle gjøres så raskt som mulig.

Ifølge Rafal er det snakk om 125 ampere strømkabler, som bare elektrikere har lov til å håndtere.

Kablene og tørkerne må flyttes rundt, og de er tunge.

– Jeg sa til arbeidslederen at jeg trengte hjelp, at det var for tungt for meg og at de burde sette inn tre mann til for å gjøre jobben. Han ga meg en, og satte ham til noe annet etter to timer.

På morgenen dagen etter ringer Anders Kanten, arbeidsleder i Kranfører AS. Ifølge Rafal forteller han at han har fått klager om at Rafal ikke vil løfte kablene.

– Jeg fortalte han at det var vanskelig for meg med den skaden jeg har i skulderen. Han kalte meg en løgner, og sa at jeg skulle få sparken om jeg ikke gjorde det. At dette var min siste sjanse. Så jeg gikk tilbake til arbeidet og fortsatte med kablene.

Mye lest: Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)

Entreprenøren: Kjenner oss ikke igjen

I en epost fra konserndirektør for HMS og kommunikasjon i Hent Endre Persen beklager de at Rafal opplevde situasjonen slik han beskriver, men kjenner seg ikke igjen i påstandene som framsettes.

– Ytterligere kommentarer ønsker vi ikke å gi, da dette primært dreier seg om et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Persen.

Skulderen ødelagt

I helga som følger får Rafal store smerter.

– Natt til søndag eksploderte smertene. Jeg tok mye smertestillende, men ingenting hjalp. Jeg følte meg innestengt i en liten boks fylt av smerte, og fikk ikke med meg noen ting. Jeg visste at jeg var i live og at jeg hadde vondt, bortsett fra det vet jeg ikke hva som skjedde den helga.

Rafal ringer fastlegen sin mandag 19. oktober. Han blir bedt om å ringe igjen dagen etter for en hastetime. Rafal varsler arbeidsleder om at han blir borte en uke på grunn av skulderskaden.

Dagen etter får han time hos fastlegen, som sykmelder ham ut uka på grunn av muskelsmerter i skuldra.

Valg 2021: Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

SYKMELDT: I dag er Rafal Janeczek sykmeldt og sliter med ettervirkningene av en alvorlig skulderskade.

Håvard Sæbø

«Snakket negativt om Kranfører AS»

Tre dager etter, torsdag 22. oktober, mens han er sykmeldt, mottar han en ny skriftlig advarsel på epost. Med advarselen følger en innkalling til et møte på kontoret i Fredrikstad dagen etter klokka 10.

Ledelsen i Kranfører AS trekker fram tre episoder som grunnlag for å vurdere å si opp Rafal. For det første har Rafal møtt opp 15 minutter for sent på jobb en dag. For det andre har en annen kranfører vært misfornøyd med måten Rafal har etterlatt seg krana på, med varmen i kabinen avskrudd og vinduet åpent. For det tredje, og det absolutt verste, ifølge Rafals overordnede, har arbeidslederen hans hos oppdragsgiveren Hent fortalt at Rafal «virket demotivert» og at han har «snakket negativt om Kranfører AS på byggeplassen». Dette er ifølge sjefen «høyst uakseptabelt».

Rafal er sykmeldt med store smerter i armen, går på sterke smertestillende, og sjekker ikke epost. Han vet ingenting om møtet han er innkalt til, og møter ikke opp. Dagen etter, fredag 23. oktober, sender Kranfører AS avskjed per rekommandert post og på epost. Rafal henter ikke brevet på posten.

Aktuelt: Heidi (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Søker om yrkesskadeerstatning

Mandag 26. oktober går Rafal til kontroll hos fastlegen, som avtalt. Når legen undersøker skulderen, går den ut av ledd. Rafal får sterke smerter og blir sendt til skadelegevakt. Der oppdager de et avslått beinfragment i skulderen. Sykmeldingen forlenges. I oppfølgingssamtale hos fastlegen 2. november gir legen Rafal råd om å få arbeidsgiver til å melde inn skaden som yrkesskade.

3. november kommer daglig leder Chris Andre Vadseth hjem til Rafal på et uanmeldt møte, ifølge et referat Rafal skriver på epost og sender Vadseth samme dag. Ifølge referatet forteller Vadseth at de skriftlige advarslene er ansett som lukket, og at alt er ok. Ifølge referatet blir de også enige om at Vadseth skal gjøre opp for utestående betaling til Rafal.

Rafal rapporterer samtidig på epost til Vadseth om skaden i skulderen.

Han sender samme skaderapport til Hent. Fra dem får han beskjed om at det er Kranfører AS som må rapportere inn skaden til Nav. Det gjør ikke Kranfører AS, selv etter flere purringer.

Rafal melder selv inn skaden til Nav, og søker om yrkesskadeerstatning, men får avslag.

Denne skaper debatt: Geir ble sykere i møte med Nav. Nå krever en rekke politikere endring

Øyeblikkelig avskjed

4. november henter Rafal det rekommanderte brevet på posten.

Brevet inneholder en avskjed, med øyeblikkelig fratreden. Samtidig som han er sykmeldt, blir altså Rafal oppsagt på dagen, uten oppsigelsestid. Avskjed regnes som en svært alvorlig reaksjon, som ifølge Arbeidsmiljøloven krever at den ansatte «har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».

Brevet blir også sendt som vedlegg til en epost 23. oktober, med en mer utfyllende begrunnelse for avskjeden. Som hovedårsak oppgis at Rafal skal ha brutt et løfte han skal ha gitt om å «aldri snakke nedlatende om Kranfører AS på byggeplassen igjen».

I e-posten hevder sjefen også at Rafal har blitt bortvist av tre oppdragsgivere. Magasinet for fagorganiserte har snakket med to av dem, men ingen av dem har lov til å uttale seg til journalister. De er ikke enige i at Rafal ble bortvist, men det er ulike oppfatninger av om Rafal har fungert bra på byggeplassen.

Klagefrister har gått ut

Rafal har ikke mottatt lønn fra Kranfører AS for perioden etter 23. oktober. På lønnsslippen for november 2020 står det oppført lønn under sykemelding i arbeidsgiverperioden 19.–23. oktober. Arbeidsmiljøloven slår fast at en oppsigelse først skal anses å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker, og at den skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev. Siden Rafal først henter ut det rekommanderte brevet 4. november, skulle han fått utbetalt sykelønn fra Kranfører AS fram til denne datoen.

På grunn av de store smertene i skulderen, blir brevet med avskjeden liggende uåpnet lenge, forteller Rafal. Det er først når kona Katarzyna får praksisplass på et advokatkontor i januar 2021 at Rafal får hjelp til å klage på det han mener en ugyldig avskjed og samtidig kreve utbetalt den delen av lønnskravet som Kranfører AS ikke har gått med på å utbetale.

Men alle frister for å klage og gå til sak er allerede gått ut, så det fører ikke fram.

Brevet fra advokaten besvares likevel av Rafals overordnede. Han gjentar begrunnelsen for avskjeden overfor advokaten: «Han snakket negativt om oss til oppdragsgiver og gjorde et så dårlig inntrykk at vi mistet ryddeoppdraget. (…) En av hovedargumentene for avskjed, er at han ga meg et personlig løfte om å aldri snakke negativt om oss som arbeidsgiver til kunde igjen».

Rafals overordnede skriver også at Rafal ikke opplyste dem om at han var sykmeldt fra 19. oktober., og at denne informasjonen ikke kom ham i hende før etter at han sendte avskjeden 23. oktober., på tross av at Rafal hadde sendt en tekstmelding med beskjed om at han var «off one week», på grunn av skulderen.

Sjefen hevder også at Rafal «egenhendig [har] satt en potensiell nasjonal avtale med vår største kunde i fare, da han har ‘ringt ned hovedkontoret i Trondheim og klaget’ ifølge kunden. Vi ble rett og slett fortalt av anleggsleder på Lambertseter at vi kunne glemme mer jobb for denne kunden om Janeczek fortsatte med dette».

Ifølge Hents arbeidsleder på dette prosjektet, stemmer det ikke at Rafals oppførsel har hatt noe som helst påvirkning for Kranfører AS sine oppdrag hos dem.

I brevet står det videre: «At Janeczek eventuelt ønsker oppreisning for tort og svie på grunn av dette, har jeg dessverre liten forståelse for. Jeg vil gå så langt som å si at det heller burde være motsatt».

Håper andre skal slippe å oppleve det samme

Snart ett år etter smertene begynte å melde seg i skulderen, er Rafal fortsatt under behandling. Skulderen er operert, men smertene har ikke gitt seg, og han går på sterke smertestillende for å kunne sove om natta og være sammen med barna sine mens kona er på jobb. Rafal ønsker å jobbe som bilmekaniker, men med smertene han har i skulderen, er det foreløpig umulig.

Etter tre år som ansatt i Kranfører AS, sitter Rafal igjen med en ødelagt skulder, en uviss framtid og over hundre tusen utestående i lønn, som arbeidsgiver nekter å betale han. Han har heller ikke fått noe pensjon med seg videre, selv om bedriften er lovpålagt å betale ut dette. Bak seg har han også en tung periode på flere år preget av uforutsigbarhet, økonomiske problemer og psykisk stress som følge av manglende lønnsutbetaling og konflikten med arbeidsgiver.

– Hvorfor velger du å stå fram med denne historien?

– Jeg har et lite håp om et snev av rettferdighet, om at jeg skal få tilbake noe av det de skylder meg. Men jeg vet at den sjansen ikke er stor. Om ikke annet gjør jeg det for at ikke andre skal være nødt til å gå gjennom det samme, og at Kranfører AS ikke skal få lov til å holde på som de gjør i et land som Norge.

Presset på for ugunstige kontrakter

Rett før jul i fjor ble det ifølge en tidligere ansatt sendt ut nye kontrakter til alle. De inneholdt bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som betyr mindre overtidsbetaling, og bestemmelser om at de ansatte står til ansvar og må betale dersom de krasjer eller er involvert i ulykker. Ifølge den tidligere ansatte ble det utøvd et massivt press fra ledelsen om å signere kontraktene for å få komme inn på byggeplassene.

Bedriften inngikk tariffavtale med Parat i år, ifølge tidligere tillitsvalgt fordi det var billigere å være medlem der enn Fellesforbundet.

På nettsida kranforer.no står det blant annet at «Kranfører AS har som mål å være best på HMS». Der står det også at de er medlem av NHO.

Oppdragsgiverne er store, etablerte entreprenører som Skanska, Kruse Smith, AF Gruppen, Betonmast, Veidekke, Hent, Peab og NCC.

Ifølge Joachim Espe, leder i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, er det relativt nytt at kranførere hentes inn gjennom bemanningsbyrå. De har tradisjonelt vært ansatt hos hovedentreprenøren, noe som er naturlig med tanke på den sentrale funksjonen de har på byggeplassen. Noen mener dette også er en måte å svekke fagforeningene på – fordi det tidligere har vært veldig lett å bare ta ut kranførere under streik, for da stopper alt opp. Når de er i bemanningsbyrå kan man ikke gjøre det lenger.

Dømt til stor erstatning for usaklig oppsigelse

I januar 2020 falt en dom i Fredrikstad tingrett, der en ansatt i Kranfører AS gikk til sak mot virksomheten på grunn av manglende lønnsbetaling og ugyldig oppsigelse. Grunnen til oppsigelsen var, ifølge LO-advokaten som førte saken, at den ansatte hadde begynt å kreve lønn mellom oppdrag, såkalt «ventelønn».

Retten kom til at oppsigelsen ikke var saklig begrunnet. Retten mente også at den ansatte med rette hadde opplevd arbeidssituasjonen hos Kranfører AS som svært uforutsigbar. Selv om han var ansatt i 100 prosent stilling, mottok han verken arbeid eller lønn i samsvar med denne stillingsprosenten. I dommen tillegges det også vekt at den ansatte ble sykmeldt, og at det i erklæring fra legen er anbefalt at han ikke går tilbake til stillingen hos Kranfører AS.

Retten fant det også kritikkverdig at innehaver Chris Andre Vadseth hadde kalt den ansatte «en stor idiot» i bedriftens Facebook-gruppe.

Kranfører AS ble dømt til å betale 350.000 kroner i etterbetaling og erstatning, i tillegg til 82.000 kroner i saksomkostninger.

– Du er verdiløs når du er syk

Magasinet for fagorganiserte har også snakket med andre ansatte og tidligere i Kranfører AS, som ikke vil stå fram med navn, men som bekrefter mye av det de andre sier. De forteller at et hovedproblem med å være ansatt i et bemanningsbyrå, er at ledelsen inngår ulike avtaler med de ulike oppdragsgiverne, som gir store variasjoner og uforutsigbarhet i lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. De avtaler ulike ordninger for overtidsbetaling og kjøregodtgjørelse. Glemmer sjefene å prise inn noe, er det ofte de ansatte som må ta støyten for det.

De forteller også at det har vært et problem at det ikke har blitt betalt lønn mellom oppdrag, men at det har blitt mer ordning på det etter hvert. Også å få utbetalt feriepenger og sykepenger i arbeidsgiverperioden har vært problematisk.

En av de tidligere ansatte forteller at «du er kun verdt noe så lenge du er på jobb. Er du syk, eller nekter du å kjøre kran, er du ikke verdt noe».

Hyppig bruk av permittering samtidig som det har blitt lyst ut nye stillinger, har også vært et problem, ifølge en tidligere ansatt.

En av dem sier:

– For de som leier inn folk fra bemanningsselskapet, er det veldig fleksibelt. De kan be om å få folk bytta ut fordi de har feil farge på håret, eller du oppfattes som vanskelig og byttes ut dersom du tar regler mer seriøst enn andre. Hvis jeg gjør en feil, vil det i liten grad gå ut over oppdragsgiver, det er meg det går ut over til slutt. De vil gjerne stå og presse på, oppdragsgivere gjør sånt. Når de bruker bemanningsbyråer blir det flere ledd som fører til ansvarspulverisering, og som til syvende og sist kan føre til at jeg blir pressa til å kjøre med tyngre last enn jeg burde.

Kranfører AS: – En svertekampanje mot oss

Daglig leder Chris Vadseth er sterkt kritisk til framstillingen av erfaringene Rafal Janeczek og hans kollegaer i denne artikkelen.

– Men av hensyn til personvernet så uttaler vi oss ikke om enkeltsaker eller ansatte (både nåværende og tidligere). Vi ønsker ikke å uttale oss om personlige forhold som kan slå negativt ut for den enkeltes videre karriere. Selv om vi føler at vi har godt og lovmessig belegg for å forsvare hvert enkelt punkt på en måte som vi mener ville frikjent oss som arbeidsgiver fra anklagene, så ønsker vi ikke å gå nærmere inn på de enkelte hendelsene av hensyn til personvern, da dette er personalsaker, skriver Vadseth i en epost til Magasinet.

Han forsikrer at de går grundig inn i påstander og tar ansvar for eventuelle feil med ønske om å forbedre seg.

– Det har i denne saken dukket opp flere nye – og for oss hittil ukjente opplysninger om helse, arbeidsførhet og livssituasjoner som vi hadde ønsket de aktuelle ansatte hadde kommet rett til oss med tidligere og ikke i etterkant via media. Herved også en rekke uttalelser som er vi fullstendig uenige i. Vi har dokumentert og protokollført et motstridende hendelsesforløp og uttalelser fra de aktuelle ansatte. Vi opplever denne saken som en svertekampanje fra en liten gruppe tidligere ansatte, skriver Vadseth.

Han forteller at Kranfører AS er en tariffbundet bedrift som er medlem av NHO og har avtale med Parat.

– Vi har også hovedverneombud og bedriftshelsetjeneste som ansatte oppfordres til å dra nytte av.

Ifølge Vadseth hadde firmaet en annen arbeidsleder og HR-ansvarlig da mesteparten av de aktuelle hendelsene fant sted. Det gjelder også den rettssaken Kranfører AS tapte, som er omtalt i saken «Dømt til stor erstatning for usaklig oppsigelse». Vedkommende har nå sluttet i bedriften.

– Det blir dessverre vanskelig for oss å svare konkret på detaljer i kommunikasjon mellom han og de aktuelle ansatte som sms eller e-postkorrespondanse som da har blitt gjort og ikke protokollført. Daværende HR-ansvarlig møtte heller ikke opp som vitne i rettssaken, noe som var utslagsgivende for dommen da vi som firma ikke kunne svare på flere omstendigheter rundt hans håndtering av saken, skriver Vadseth.

Vadseth ønsker også å understreke at Kranfører AS følger likelønnsprinsippet.

– Det er dog variasjoner mellom oppdrag og oppdragsgivere. Likelønnsprinsippet gjelder pr. kran/prosjekt. Dette bunner i noe så enkelt som at noen prosjekter har akkordutbetalinger og bonuser som da kommer den aktuelle kranføreren til gode. Vi har en av de høyeste grunnlønnene i bygg- og anleggsbransjen for å kompensere for dette i vår bedrift.

Han skriver også at under nåværende arbeidsleder Anders Kanten, som startet i andre kvartal i 2020, har samtlige ansatte fått regelmessig beskjed på personalmøter og i fellesskriv om at de ikke skal utføre oppgaver de er utrygge på og de skal aldri bryte HMS-regler.

– Vi har iverksatt en lang rekke nye og forbedrede instrukser, HMS- og dokumenteringstiltak. Vi har også understreket at vi støtter hver enkelt ansatt 100 prosent om de nekter å utføre arbeid på grunn av dårlig HMS.

Vadseth understreker at de aldri har blitt pålagt å bryte god HMS av deres oppdragsgivere eller samarbeidspartnere.

– Ansatte har heller aldri blitt pålagt å utføre arbeid med farlig eller mangelfullt utstyr. I de få tilfellene en kran ikke fungerer optimalt er det alltid kranleverandørs beslutning om arbeidsutstyret trygt kan midlertidig benyttes i påvente av reparasjon eller utbedring. En byggekran kan koste flere titalls millioner kroner og menneskeliv kan ikke erstattes. Det er, og har alltid vært totalt uaktuelt å ta unødige sjanser, skriver Vadseth.

– Kranfører AS betaler selvfølgelig ut lønn mellom oppdrag (populært kalt «ventelønn»), samt alle andre plikter som vi er lovpålagt å gjøre. I tilfeller, nevnt i artikkelen, var dette interne tvistesaker hvor vi rådførte oss med Nav og NHO juridisk. De påståtte økonomiske kravene trodde vi at vi var ferdige med for lenge siden, da dette har vært behandlet i fagforeningen samt at Nav har konkludert i samtlige saker, skriver Vadseth.

De nye arbeidskontraktene som er omtalt i saken «Presset på for ugunstige kontrakter» omtaler Vadseth som forhastede.

– Vi hadde en fusjon i desember 2020, og Brønnøysundregistrene var litt for raske i henhold til planen. Da sto plutselig flere ansatte med gammel kontrakt til et firma som rent teknisk ikke eksisterte. Oslo kommune, samt flere av landets største entreprenører krever gyldig arbeidsavtale for at vi skal kunne jobbe på byggeplassene, forklarer Vadseth.

Han skriver at majoriteten av firmaets ansatte bor i Norge og har norsk som morsmål.

– Vi vet erfaringsmessig at ansatte som bor i utlandet har hatt utfordringer med sine krav mot Nav og dermed eventuelle utbetalinger. Da internasjonale stønader er ganske komplekse og tidkrevende, har mye frustrasjon blitt rettet mot oss som arbeidsgiver selv etter arbeidsgiverperioden hadde passert og de da var under Nav.

Til slutt understreker Vadseth at firmaet synes det er trist at tidligere ansatte har en dårlig opplevelse etter å ha jobbet hos dem.

– Slik skal det ikke være, og vi vil gjøre det vi kan for dette ikke skal skje igjen.