Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

Denne uka skrev Arbeidsmanden om Geir Pedersen fra Finnmark som er overfølsom for lyder etter en hjerneblødning, men likevel ble satt på tiltak på et snekkerverksted av Nav.

Pedersen forteller hvordan han svimte av på tiltaket, og hvordan helsa hans er blitt verre gjennom møtet med Nav. Dialogen med etaten, dokumentert gjennom referater, gir inntrykk av at Nav ikke tror på Geir Pedersens plager, men presser på for å få ham ut i tiltak i strid med legenes råd.

SVs nestleder Kirsti Bergstø tok kontakt med Arbeidsmanden etter å ha lest Pedersens historie. SV-politikeren har selv jobbet i Nav og har kjennskap til systemene som styrer de ansattes arbeid. Hun starter med å berømme Pedersen for å stå fram.

– Jeg er glad for at Geir forteller denne historien – det er den typen historier vi dessverre har for mange av i Nav. Og vi kan ikke ha en velferdsstat som møter syke folk med mistenksomhet og plaging.

Aktuelt: Nav avslutter en rekke koronatiltak fra 1. oktober. Se oversikten her

Pasientrådgiver og tidligere ansatt i Nav: – Navs behandling av Geir er etter mitt syn sterkt kritikkverdig

Hvem er Nav til for?

Kirsti Bergstø har en stortingsperiode for Finnmark bak seg, men er foran dette valget førstekandidat fra Akershus for SV. Endringer i Nav-systemet er noe av det hun vil gripe fatt i på Stortinget.

– Saken om Geir Pedersen handler om hva Nav skal være og hvem Nav er til for. Den handler om en syk mann som ikke er blitt trodd på, men har opplevd å bli plaget av Nav. Vi trenger en endring i etaten og en tillitsreform i hele offentlig sektor. Vi må sikre at folk får dekket sine behov i møtet med det offentlige, og at der er tid og tillit i tjenesten, sier Bergstø, og utdyper:

– For å få til dette, må vi gi Nav større myndighet og ha flere tiltak i egen regi. Sånn som det er i dag, vises mange til ferdigkjøpte og standardiserte tiltak for eksempel i arbeidsutprøving istedenfor å få oppfølging og aktivitet som er tilpasset den enkelte.

SV-politikeren forteller at Nav er underlagt spesifikke systemer for anbud og kjøp av tjenester hos ulike tiltaksleverandører. Det var hos en slik tiltaksleverandør, i en såkalt skjermet bedrift, at Geir Pedersen ble satt på et snekkerverksted for å jobbe.

Kirsti Bergstø forklarer hvordan dette kan skje:

– Nav kjøper et visst antall tiltaksplasser av en aktør, og det enkelte Nav-kontor må rapportere hvorvidt de klarer å fylle opp de innkjøpte plassene – istedenfor å bli målt på om de klarer å møte de som trenger hjelp.

Fått med deg denne? Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

Trafikklys-systemet

Da Bergstø jobbet i Nav, ble et såkalt trafikklys-system innført i etaten, hvor en sak fikk rødt, gult eller grønt lys etter hvor den sto. Hun kunne for eksempel se at folk ble sendt på kurs som ikke ledet til noen ting utover å gi et kryss i et skjema.

– Trafikklysene ble innført som en del av en produksjonslinje hvor fargene ble lagt inn i et målstyrt resultat. Men vi kan jo ikke forholde oss til produksjonsstyring når det er folk vi har med å gjøre.

Trafikklys-systemet fører også til at kompliserte saker ofte blir liggende for lenge hos Nav, mener Bergstø, mens enkle saker som kan gi kryss i skjemaene blir prioritert.

– Jeg opplever at Nav-ansatte prøver å gjøre en god jobb, men arbeidet må tilpasses et rigid maskineri. Det blir vanskelig for dem å møte den enkelte når disse skal presses inn i ferdigkjøpte pakker. Og det kan ikke være sånn at folk må passe inn i tiltakene, det må være sånn at tiltakene må tilpasses folk.

Kirsti Bergstø reagerer også på hvordan Nav i Geir Pedersens tilfelle forholder seg til legeattester og råd fra spesialister.

– Det er en forutsetning at Nav har et godt samarbeid med helsevesenet og at vedtak gjøres i tråd med legenes anbefalinger. Det må være tillit til medisinske vurderinger. Og det må være hevet over enhver tvil at tiltak som blir satt i gang skal bidra til å hjelpe folk, ikke svekke helsa deres.

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Utfordrer Nav-direktøren: – Hva er din anbefaling?

Det er ikke bare SVs nestleder som reagerer på Geir Pedersens historie.

– Dette er bare en så tragisk sak. Det er trist å se hvordan folk blir behandla av Nav, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Han sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og forteller at han dessverre får mange henvendelser fra folk som er blitt sykere i møte med Nav.

– Mens Nav egentlig skal yte bistand for å gjøre folk friskere, sier han.

– Bør det lempes på kravene for arbeidsutprøving i Nav?

– Det er ikke noe tvil om at regelverket for å få uføretrygd i dag, er svært strengt. Folk blir sendt ut i ulike arbeidsavklaringstiltak lenge etter at tiltakene burde vært avsluttet. I denne saken er det i tillegg en så dårlig dialog mellom Nav og han som skal motta hjelp, at det blir mistillit. Da blir det dobbelt «gæli'».

TRAGISK SAK: Per Olaf Lundteigen (Sp) mener av folk av og til blir sendt ut på ulike arbeidsavklaringstiltak lenge etter at tiltakene burde vært avsluttet.

Jan-Erik Østlie

Per Olaf Lundteigen har en oppfordring til Nav-direktør Hans Christian Holte, som i tidligere intervjuer har uttalt at «mennesker i en vanskelig livssituasjon skal møtes med respekt og empati».

– Jeg vil be om at Nav-sjefen personlig setter seg inn i denne saken og foretar en vurdering av hva som er blitt gjort og hva som burde blitt gjort. Han må svare på om det er sånn vi skal ha det når det kommer til både regelverk, praksis og kultur i Nav, og komme med en anbefaling av hva vi folkevalgte kan gjøre for å endre på disse forholdene, sier Sp-politikeren.

Les Nav sitt svar nederst i saken

Fra innsiden: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Problematisk digital kommunikasjon

Lise Christoffersen (Ap) sitter også i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Det er vondt å lese historien til Geir Pedersen, sier hun.

– Når det gjelder hvordan ord har falt, er det jo bare dem som deltok i samtalen, som vet. Men jeg ser at Nav kun reagerer skriftlig på klagene og benekter det Geir Pedersen mener seg utsatt for av nedverdigende kommentarer. En person som opplever sitt møte med Nav på den måten, burde i det minste kunne blitt invitert til en samtale der han fikk mulighet til å fortelle om sine opplevelser, og der Nav kunne tatt hans ankepunkter opp på en mer imøtekommende måte. Dessverre ser Nav ut til å utvikle seg i feil retning, sier Ap-politikeren, og utdyper:

– Det personlige møtet mellom bruker og velferdsetat erstattes mer og mer av upersonlig digital kommunikasjon. For dem med enkle henvendelser er det tidsbesparende for begge parter, men i effektiviseringen må Nav få rom til å bruke tettere oppfølging av dem som trenger det.

– Hva tenker du om kravene Pedersen har møtt?

– Dessverre føyer hans opplevelser seg inn i en lang rekke av lignende saker der medisinske vurderinger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste som kjenner pasienten, overprøves av en rådgivende lege som aldri har møtt vedkommende. Jeg kjenner til flere historier om personer som tross for manglende avklaring i helsevesenet – noen til og med med endelig konklusjon om ingen arbeidsevne – presses til å delta i tiltak som forverrer den medisinske situasjonen deres. Det er ikke mindre enn et uetisk eksperiment der man gambler med folks helse.

Mye delt: Nav anklager lege for å legge til rette for trygdemisbruk

– Må løses politisk

– Hvor ligger ansvaret for at folk blir behandlet slik?

– Arbeiderpartiet mener at ansvaret først og fremst er politisk. Høyreregjeringa har strammet inn på AAP. Det er blitt vanskeligere å få APP, tida er blitt kuttet, karensår er innført, ytelsene kuttet og det er blitt vanskeligere å få nødvendig forlengelse. De signalene er sendt tydelig ut i etaten. I vår plan for de første hundre dagene i regjering har vi sagt at ingen skal kastes ut av AAP og folketrygden før de er ferdig avklart i helsevesenet og av Nav – disse avklaringene må henge logisk sammen, sier Lise Christoffersen, og konkluderer:

– Når Nav i denne saken legger hovedvekten på at tiltak for arbeidsavklaring må utprøves før endelig diagnose og behandling er fastsatt, er det regjeringas ansvar. Når konsekvensene er at vedkommende blir sykere, er vi over grensa for det som er etisk forsvarlig. Dessverre er ikke Geir Pedersens sak den eneste i så måte.

Aktuelt: Gjenåpner 36 saker etter Nav-skandalen

Nordby Lunde: – Enkeltsak, ikke systemfeil

Heidi Nordby Lunde sitter i arbeids- og sosialkomiteen som representant for regjeringspartiet Høyre. Hun svarer slik på kritikken fra Lise Christoffersen:

– Denne saken har ingenting å gjøre med de nødvendige endringene regjeringen måtte foreta i arbeidsavklaringspengene. Da Høyre kom inn i regjering, ble ordningen kalt «et rullebånd ut av arbeidslivet inn i varig utenforskap». Det var helt nødvendig å gjøre endringer i AAP, men avhengig av hvor lenge man kan være på ordningen og størrelsen på ytelsen, skal tiltakene tilpasses den enkelte. Høyres mål er å hjelpe flest mulig inn i eller tilbake i arbeid raskest mulig. Da gir det ingen mening med tiltak som folk ikke har forutsetninger til å takle eller virker mot sin hensikt.

Nordby Lunde mener at Nav i utgangspunktet gjør en god jobb.

– Selvsagt gjøres det også feil. Det er likevel forskjell på å fremstille enkeltsaker som eksempler på systemfeil, slik opposisjonen har en tendens til å gjøre. Jeg merker meg at Ap med dette ønsker å gjøre AAP-ordningen til en mer varig ordning, med færre krav og oppfølging. Det mener jeg er grunnleggende usosialt, og å gjøre folk en bjørnetjeneste.

RIKTIG Å ENDRE: Heidi Nordby Lunde (H) tilbakeviser at Geir Pedersens sak har med regjeringens AAP-regelverk å gjøre.

Håvard Sæbø

Nav: – Denne saken må vi se nærmere på

Nav har fått lese innspillene fra de siterte politikerne, og fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen, skriver dette på en epost:

«Denne saken må vi se nærmere på. Folk skal oppleve å bli tatt imot på en god måte når de kommer til Nav. Mange som møter Nav er i en sårbar situasjon, og vi skal møte brukerne våre med tillit og god dialog.

Vår jobb er å bidra til at folk som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet kan komme i jobb. Vi har ulike tiltak som kan hjelpe folk å nå dette målet. Når vi vurderer hvilke tiltak som kan være nyttige, tar vi utgangspunkt i den enkeltes behov. I slike vurderinger skal vi blant annet ta hensyn til helse.

Vi er opptatt av å lære av feil. Vi vil nå se på hvilke vurderinger som er gjort i denne saken.»