Merete Holtan Garte (tekst)" />

Geir er overfølsom for lyder etter en hjerneblødning. Likevel satte Nav ham på arbeidstiltak i et snekkerverksted

– Nav har gjort helsa mi mye verre, sier Geir Pedersen.
SIER IFRA: Geir Pedersen synes det er viktig å fortelle om sin opplevelse med Nav. - Det er en ukultur i Nav-systemet. Det vil jeg at folk skal se, så den blir gjort noe med, sier han.

SIER IFRA: Geir Pedersen synes det er viktig å fortelle om sin opplevelse med Nav. - Det er en ukultur i Nav-systemet. Det vil jeg at folk skal se, så den blir gjort noe med, sier han.

Sissel M. Rasmussen

08.09.2021
07:00
21.09.2021 14:01

merete.holtan@lomedia.no

sissel.rasmussen@lomedia.no

Alvdal, 1982: Det er fotball-VM i Spania og gutta i Østerdalen er inspirert. Banen er våt og ballen mettet av regn. Da den smeller inn i Geirs hode i en mislykket avklaring, kjenner 14-åringen det godt, men han fullfører kampen.

Et par uker senere legger skolekameratene merke til at Geirs oppmerksomhet forsvinner, han enser ikke hva de sier. Hjemme kaster han opp, og foreldre og søsken får ikke kontakt med ham. Ambulansen kjører ham til Regionsykehuset i Trondheim, turen tar 2 timer og 54 minutter. Der får han konstatert at han har en hjerneblødning på venstre side av hodet og blir operert.

Etter det lever han med daglig hodepine.

Strikkemaskin eller hamring

Omtrent tretti år senere blir Geir Pedersens plager verre, og symptomene blir satt ord på med en håndfull diagnoser. Ménières sykdom står for kronisk skade i det indre øret, hvor labyrinten der inne spiles ut som en ballong og forstyrrer hørsel og balanse. Hyperakusis betyr overømfintlighet for lyder, tinnitus står for øresus og trigeminusnevralgi for plutselige, gjennomborende smerter i den ene delen av ansiktet.

Plagene gjør at Geir flere timer hver dag må ligge i et stille rom alene for ikke å bli utslitt. Normale lyder setter ham ut – during fra en oppvaskmaskin eller at to personer prater samtidig kan være nok. Blir han trigget, blir han svimmel, kvalm og urolig i magen. Trykket på venstre side av hodet øker, smertene i ansiktet hogger med kortere mellomrom og han kan miste bevisstheten.

Det er det som skjer i 2017, da renholderen og vekteren, trelastarbeideren og omsorgsarbeideren blir satt på arbeidsutprøving av Nav.

Etter to timer på et snekkerverksted, svimer han av.

Pasientrådgiver om Navs behandling av Geir: – Enkeltmennesker som ikke blir trodd, føler på avmakt, sinne og frustrasjon. Å ikke bli trodd, bryter ned selvfølelsen

Se nederst: Nav svarer på en rekke spørsmål i forbindelse med Geir Pedersens sak

Nærmere 100 sider dokumentasjon

Geir forteller sin historie til Arbeidsmanden på dialekten sin fra Alvdal. Han snakker lavmælt og tenker seg godt om før han svarer – konsentrasjonen er ikke lenger den beste. Da samtalen er over etter en og en halv time, må han oppsøke stillhet.

Dette skriver Geir i en epost dagen derpå, han er hele tida redd for at han ikke har husket å fortelle alt. Heldigvis har han dokumentasjon. Kona, som er utdannet innenfor sosialtjenesten og vant til å navigere i offentlig forvaltning, har samlet alle papirer fra kontakten med Nav i en kronologisk bunke på over 70 sider med vedtak, samtalereferater og personlige notater. På toppen kommer nærmere 30 sider med journaler fra fastleger og spesialister.

Fra innsiden: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

DOKUMENTBUNKEN: Hjemme sitter Geir Pedersen med over 100 sider med samtalereferater, vedtak og legejournaler knyttet til Nav-saken. Lesningen gir ham ingen hvile.

DOKUMENTBUNKEN: Hjemme sitter Geir Pedersen med over 100 sider med samtalereferater, vedtak og legejournaler knyttet til Nav-saken. Lesningen gir ham ingen hvile.

Sissel M. Rasmussen

Geir har gitt Arbeidsmanden tillatelse til å sitere fra dokumentene. Vi har samtidig valgt å anonymisere det lokale Nav-kontoret i Troms og Finnmark, hvor Geir nå bor.

– På en liten plass som dette kan Nav herse med folk. Jeg er ikke blitt trodd og møtt med forståelse for helseplagene mine, og jeg er ikke blitt behandlet med respekt og likeverdighet, sier Geir Pedersen, før han går tilbake til tida etter hjerneblødningen.

Alene på hytta

Han er vokst opp på gård blant seks søsken og vant til praktisk arbeid. Etter ett år på snekkerlinja på videregående, jobber han i Alvdal Skurlag med høvleri og trelast til han er 33 år. Da møter han Rita fra nord og flytter til hjemplassen hennes.

Han søker seg til masse ulike jobber. Han er assistent for en rullestolbruker og sjåfør i hjemmehjelpstjenesten, han jobber som postbud og vaktmester, er renholder på Hurtigruta og vekter på flyplass, før han igjen tar arbeid som renholder. De siste jobbene gjør at han melder seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Men helsa plager ham, og han er i perioder sykmeldt. I 2011 overnatter han alene på hytta fordi den ligger nærmere flyplassen hvor han jobber som vekter, men han kommer seg aldri på arbeid. Geir svimer av i gangen på hytta og vet ikke hvor lenge han blir liggende før han får ringt Rita.

Etter denne episoden blir han sengeliggende i tre måneder, alene på et rom, med ørepropper. Året etter får han diagnosen Ménières sykdom ved Kirkenes sykehus. Han kommer seg i arbeid igjen, men får stadig oftere anfall av det som i en av legejournalene kalles karusellsvimmelhet.

Samtidig krangler ryggen, og i 2015 sier det stopp. Geir blir sykmeldt fra jobben som renholder.

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

«Du er helt hvit i ansiktet»

I sykmeldingsperioden begynner han i regi av Nav på studier for å bli barne- og ungdomsarbeider, men må avbryte da øktene i det åpne kontorlandskapet blir for tøffe.

En dag han kommer hjem fra studiene, sier kona: «Du er helt hvit i ansiktet».

Geir får like etter en telefon fra daværende sjef på det lokale Nav-kontoret, og gjengir ham slik: «Vi har aldri hørt om noen som har gått svimmel så lenge. Du må komme deg tilbake til Digforsk (studiene), du kan ikke gå hjemme uten å ha noe å gjøre.»

Dette er en av de samtalene 53-åringen forteller om, og selv har loggført, men som det ikke finnes dokumentasjon for i Navs system.

Fikk du med deg denne? Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen

«Oppriktig ønske om å komme seg tilbake i jobb»

Etter ett år som sykmeldt er reglene slik at du enten må ut i jobb igjen eller søke om det som heter arbeidsavklaringspenger (AAP). Kriteriene for å få innvilget støtten er at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og at den er nedsatt for alle typer arbeid du er kvalifisert for.

Da Geir søker om AAP i november 2016, har han foruten omskoleringen vært til kartlegging hos en arbeids- og inkluderingsbedrift som skriver at han «gjennomfører egenaktiviteter nøysomt og med et oppriktig ønske om å komme seg tilbake i jobb».

I søknaden til AAP legger Geir ved en erklæring fra fastlegen som slår fast at han lider av Ménières sykdom. Fastlegen svarer «nei» på spørsmålet om prognose for bedre arbeidsevne i framtida, og anbefaler AAP inntil Geir er ferdig utredet. Likevel får han avslag på søknaden.

«Etter vår vurdering er det ikke medisinske grunner til at du ikke kan være i arbeid. Vi mener du kan ta flere typer jobber», skriver Nav.

Mye lest: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Redd for kreft

Geir klager på AAP-vedtaket. Allerede på dette tidspunktet må han få hjelp til å skrive ned ting, da det er en belastning for ham å konsentrere seg og sitte foran en PC. Det opplyser han Nav om.

Et halvt år senere blir vedtaket omgjort, og han får etterbetalt pengene fra det opprinnelige søketidspunktet, men føler ingen ro. I juli får han beskjed fra Nav om at han må møte til et nytt tiltak.

Dette er en del av Navs kriterier for at du skal få beholde AAP. Støtten kan som hovedregel fås i tre år, og vedtaket må fornyes hvert år. Gjennom hele løpet kan Nav kreve at du følger en aktivitetsplan som blant annet skal avklare hvor mye og med hva du tåler å jobbe.

Geir ber om å få utsatt utprøvingen da han venter på å få komme til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for undersøkelse, og han er redd:

Moren hans døde av en hjernesvulst da Geir var 30 år.

På denne tida svimer han av to-tre ganger i måneden, er borte i et minutt eller to og våkner forvirret. Svimmelheten kommer ved den minste anstrengelse, det føles som om han dras til venstre. Han prøver å framskynde utredningen, men må stå i kø.

DEMPER LYD: Geir har fått laget formstøpte ørepropper som han bruker når han trenger å stenge verden ute.

DEMPER LYD: Geir har fått laget formstøpte ørepropper som han bruker når han trenger å stenge verden ute.

Sissel M. Rasmussen

«Dette kommer aldri i verden til å gå bra»

Nav lar Geir vente med tiltak til etter sommeren. I september møter han hos Nav med et skriv fra sykehuset hvor det står at MR-bilder viser funn som kan stemme med sykdom i hjernen. Geir har ikke kreft, men UNN ber nevrokirurgisk avdeling vurdere ham med tanke på operasjon.

I Navs referat fra møtet bekreftes det at Geir har med seg skrivet fra sykehuset. Likevel får han beskjed om å møte til arbeidstrening i en skjermet bedrift kommende torsdag.

En skjermet bedrift er en virksomhet som gir arbeidstilbud til de som av ulike årsaker ikke kan jobbe i det ordinære arbeidsliv. Her får Geir valget mellom å jobbe i et snekkerverksted, hvor det er støy fra hammer, spiker og sag, eller i en systue, hvor det går i prat og strikkemaskiner.

Han velger snekkerverkstedet, det er tross alt et håndverk han mestrer. Tenker: «Dette kommer aldri i verden til å gå bra, men jeg må presse meg». Han er redd for å miste pengestøtten fra Nav.

Etter en halvtime kjenner han kvalmen komme. Etter to timer må han kaste opp og løper på do, hvor han mister bevisstheten og blir funnet av en kollega.

Etter denne hendelsen blir Geir sengeliggende i flere uker. Han vegrer seg for å gå ut blant folk.

– Jeg var ikke mye til arbeidskar etter det som skjedde, sier han i dag.

Fått med deg denne? Tallene viser det ulike Norge, på godt og vondt

«Føler han vil svime av …»

To uker etter møter Geir likevel hos Nav etter innkalling. I referatet skriver Nav at «det er vanskelig å avklare hans arbeidsevne dersom han ikke vil i noen form for tiltak. Han mener selv han er for syk til å være i tiltak. Nav har ikke mottatt dokumentasjon som sier at det ikke er mulig på grunn av medisinske årsaker.»

Og: «Det er mistanke om Ménières sykdom – kan det være årsaken til at han føler han vil svime av …».

Nav viser til at Geir på grunn av plagene sine «har angst, blir deprimert» og foreslår behandling ved en psykiatrisk poliklinikk. Da han tre år senere blir utredet ved poliklinikken, står det i journalen at det ikke finnes holdepunkter for at Geir har psykiske lidelser.

Psykologspesialisten beskriver derimot anfallene hans som «sekundære angstreaksjoner på kroppslige plager» og understreker at disse er forståelige.

Geir får diagnosen «ulykkelig» fordi han har «mange begrensninger i hverdagen».

Denne skaper debatt: Hydro selger jobben Svein Reidar har hatt i 35 år: – Det føles som om familien min har kastet meg ut

«Kan oppfattes vanskelig»

I oktober 2017 sender Geir en serviceklage til Nav, hvor han blant annet skriver at sjefen på Nav-kontoret har sagt at «det ikke vil være noen vits i å dra til UNN, for det er ingenting som feiler deg». Dette ble sagt på den tida han fryktet at han hadde kreft.

«Da får jeg en ubehagelig følelse av at Nav ikke tror jeg har helseplager av betydning», fortsetter Geir.

Svaret kommer fra Nav Finnmark, som skriver at det kan «oppfattes vanskelig at Nav opprettholder fokus på muligheten i arbeidsevnen, kanskje i større grad enn hindringene.»

Mye lest: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

Føler seg trodd for første gang

I de to årene som følger får Geir fornyet AAP uten flere pålegg om arbeidsutprøving fordi han venter på en operasjon. I 2018 opererer nevrokirurger inn en bit teflon på venstresiden i hjernen hans for å hindre kontakt mellom blodåre og nerve.

ARR: Slik ser det ut bak Geirs venstre øre etter operarasjonen i 2018.

ARR: Slik ser det ut bak Geirs venstre øre etter operarasjonen i 2018.

Sissel M. Rasmussen

Geirs ansiktssmerter blir i en periode mindre intense, men resten av symptomene er som før.

I august 2019, bare noen måneder før Geirs mulighet til å få mer AAP lukkes, vurderer Navs rådgivende lege ham med tanke på uføretrygd. Overlegen slår fast at «utprøving på snekkerverksted var vel dømt til å mislykkes på grunn av hans lydømfintlighet», men mener Geir kan utprøves i et stille arbeidsmiljø. Legen foreslår også å koble på Nav Arbeidsrådgiving (ARK) på fylkesnivå, som fungerer som rådgivende organ overfor lokalkontorene.

Da Geir leser rapporten fra ARK i mars 2020, føler han seg for aller første gang trodd.

«Frekke og spydige mot han Geir»

ARK påpeker at Geir er blitt fulgt opp av en rekke spesialister som «alle er samstemte i forhold til hans helseproblematikk» og at det «ikke er beskrevet medisinsk behandling som vil bedre arbeidsevnen».

Arbeidsrådgivningen påpeker at Geir har kognitive vansker som følge av de diagnostiserte plagene og ikke kan ha «et vedvarende og forutsigbart oppmøte.» ARK mener også det vil være av «begrenset informasjon» å prøve ut Geirs arbeidsevne i et stille miljø, da det er «vanskelig å tenke seg et arbeidsmiljø som er så stille som Pedersen vil mestre».

Nå følger en fram-og-tilbake-øvelse hvor ARK anbefaler arbeidsutprøving på det lokale biblioteket, mens Nav vil ha Geir på plass i skjermet bedrift som sist. «Du trenger ikke besvime den her gangen» skriver Geir ned fra en samtale med det lokale Nav-kontoret. Han noterer videre at saksbehandlerne gjør narr av ham, og at det er verre når kona ikke er med på møtene.

Oppstarten i skjermet bedrift utsettes på grunn av koronapandemien, men Geir forteller at Nav en dag ringer ham opp tre ganger for å spørre om hvorfor han ikke har startet opp i tiltak. I en senere samtale med Nav opplyser kona Rita at oppringningene den dagen slo ektemannen ut. «Jeg fikk ikke et ord ut av ham resten av kvelden».

Rita karakteriserer i samme samtale saksbehandlerne på Nav som «frekke og spydige mot han Geir».

Mye lest: Alf Åge får endelig full yrkesskadeerstatning – 19 år etter arbeidsulykken

Støtte av Norsk Pasientforening

I mai 2020 skriver Nav i et referat at de har snakket med rådgiveren på ARK som mener det er usannsynlig at Geir vil komme ut i ordinært arbeidsliv. Det lokale Nav-kontoret varsler at de igjen skal drøfte saken med rådgivende lege.

Geir tar nå kontakt med Norsk Pasientforening og rådgiver Eirik Strand, som tidligere har jobbet som sykepleier, i Nav og er utdannet jurist. Strand sender et brev til Nav der han stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig og forsvarlig med arbeidsutprøving av Geir, og krever at han får innvilget uføretrygd.

Pasientrådgiveren viser blant annet til en paragraf i folketrygdloven (§ 12–5 tredje ledd) hvor det heter at det kan være «åpenbare grunner til å unnlate arbeidsrettede tiltak».

2. juni 2020 søker Geir om uføretrygd. 8. oktober samme år åpner han en melding i Digipost og ser overskriften: «Nav har innvilget søknaden din om uføretrygd».

Alt lysner.

– Der og da var det noe som skjedde i kroppen min. Alt ble litt lettere, forteller Geir.

Mye delt: Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

«Klare innslag av mobbing»

Han slår seg likevel ikke til ro med hvordan han er blitt behandlet av Nav, og sender nok en serviceklage via Norsk Pasientforening. I den seks sider lange klagen peker Eirik Strand på flere brudd på forvaltningsloven, blant annet at Nav skal ha unnlatt å ta imot og journalføre flere av dokumentene Geir har kommet med.

Pasientrådgiveren gjengir også enkelte av kommentarene Geir skal ha fått av Nav-ansatte, som at «Ménières sykdom kommer til å brenne ut».

«Dette er utsagn som ikke kan anses som akseptable, som er grovt støtende og har klare innslag av både mobbing og trakassering av Geir Pedersen» slår Strand fast.

Fått med deg denn? Tove og Trine får etterbetalt fem år med feriepenger

Navs klagesvar: «Møtt med den største respekt»

Fire måneder senere, etter en purring, kommer svaret. Nav Troms og Finnmark omtaler Geirs plager etter hendelsen ved snekkerverkstedet som «et svært beklagelig utfall, og en vurdering av utprøvingssted med mye støy fremstår i ettertid ikke som hensiktsmessig med tanke på helseplagene han har.»

Nav slår videre fast at uttalelsene Strand refererer til «ikke er dokumentert i Navs systemer», og at det lokale Nav-kontoret avviser alle anklager.

I redegjørelsen herfra kan Geir lese at det er «uomtvistelig klart at Geir Pedersen er møtt med den største respekt».

Denne skaper debatt: Cuong ville ta over foreldrepermisjonen så kona kunne lære norsk – Nav sa nei

– Ukultur i Nav-systemet

Igjen sitter 53-åringen og rister på hodet. Plagene hans er blitt verre i det siste, og han utredes på nytt. Han er glad for det, og for hjelpen han han fått av Eirik Strand.

Men først og fremst er han takknemlig for at kona har stått ved hans side.

– Uten henne hadde jeg ikke greid å ta denne kampen, sier han.

Geir synes det er rart å lese i avisa at Nav-direktør Hans Christian Holte sier at «mennesker i en vanskelig livssituasjon skal møtes med respekt og empati».

Selv om han nå har fått uføretrygd, synes han det er viktig å fortelle sin historie.

– Det er en ukultur i Nav-systemet. Det vil jeg at folk skal se, så den blir gjort noe med. Nav har gjort helsa mi mye verre.

HÅP: Geir er nå inne i en ny utredning på Universitetssykehuset Nord-Norge.

HÅP: Geir er nå inne i en ny utredning på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Sissel M. Rasmussen

Nav svarer på spørsmål

Arbeidsmanden har henvendt seg til Nav og bedt om svar både fra det lokale Nav-kontoret og Nav Troms og Finnmark på en rekke spørsmål i forbindelse med Geir Pedersens sak.

Det er lederen for det lokale Nav-kontoret som har svart, med fyldig tekst på hvert spørsmål, der mye av meningsinnholdet overlapper hverandre og det som tidligere er referert fra Navs side. Arbeidsmanden har derfor redigert svarene noe.

– Hvorfor var ikke legeerklæringen til Geir Pedersen god nok dokumentasjon for at han skulle få innvilget AAP i første omgang? Hva slags typer arbeid mente Nav at han kunne ta?

– For å kunne få AAP må som hovedregel arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid. Da søknaden skulle vurderes, mente vi at dette ikke var tilstrekkelig dokumentert. Etter at Nav mottok nye oppdaterte medisinske opplysninger som medførte at vilkårene ble oppfylt, fikk Pedersen i 2017 innvilget arbeidsavklaringspenger med tilbakevirkende kraft fra november 2016.

– Har Nav på noe tidspunkt hatt grunn til å tro at Geir Pedersens plager ikke er reelle?

– Nav tviler ikke på at plagene til Pedersen er reelle. Regelverket er slik at alle individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt, før det kan konkluderes med at arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent til ethvert arbeid. Helt unntaksvis kan det være aktuelt å fravike dette vilkåret. Det kreves klare holdepunkter for å konstatere at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig. Diagnosen alene vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å kunne vurdere unntaket. Det avgjørende er hva den enkelte kan gjøre, på tross av de helsemessige begrensningene.

– Pedersen gjengir en kommentar fra daværende sjef på det lokale Nav-kontoret slik: «Vi har aldri hørt om noen som har gått svimmel så lenge. Du må komme deg tilbake til Digforsk, du kan ikke gå hjemme uten å ha noe å gjøre.» Er det riktig at Nav-sjefen har sagt dette?

– Det er vanskelig for oss å kommentere, siden dette ikke er dokumentert i referat.

– Hvorfor blir Geir Pedersen sendt på arbeidsutprøving selv om universitetssykehuset finner sykdom i hjernen hans og ber nevrokirurger vurdere ham med tanke på eventuell operasjon?

– Selv om man er under utredning for en eventuell operasjon, er det viktig å kartlegge om man faktisk kan være i arbeidsrettet aktivitet. Det avgjørende er hva den enkelte kan gjøre, på tross av de helsemessige begrensningene.

– Har Nav et regelverk som gjør at alle må gjennom arbeidsutprøving, eller finnes det unntak? Hvilke regler for helse, miljø og sikkerhet gjelder for en «arbeidstaker» i utprøving?

– For å kunne få innvilget uføretrygd, er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Blant annet må all medisinsk behandling være vurdert og all arbeidsrettet aktivitet forsøkt. Det kreves klare holdepunkter for å konstatere at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig. Også personer med alvorlige lidelser kan ha ressurser og muligheter til å være helt eller delvis i arbeid.

Dersom vi mottar en legeerklæring som viser at en person helt klart ikke har arbeidsevne i dag og ikke vil kunne få det, vil vi ikke ha behov for å gjennomføre en arbeidsutprøving. Personen vil da kunne ha krav på uføretrygd uten å ha gjennomført arbeidsutprøving dersom de andre vilkårene er oppfylt.

Reglene for helse, miljø og sikkerhet gjelder ikke bare for ordinære arbeidstakere, de gjelder også for mennesker som deltar på arbeidsutprøving. Dette gjelder også ved deltakelse hos andre tiltaksleverandører.

– I tiltak i skjermet bedrift får Pedersen valget mellom å jobbe i snekkerverkstedet, hvor det er støy fra hammer, spiker og sag, eller i systua, hvor det går i prat og strikkemaskiner. Hvorfor måtte han utprøves i så støyende omgivelser når både han og legen hadde oppgitt at han var ømfintlig for lyder?

– Når noen har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging, er det slik at vi ofte benytter en av våre tiltaksleverandører. Disse jobber daglig med mennesker med ulike utfordringer i arbeidslivet og er gode på tilrettelegginger.

I 2017 vurderte Nav at arbeidspraksis i skjermet virksomhet kunne være et godt tiltak for Pedersen. Tiltakene skal tilrettelegges ut fra deltagerens behov. Tiltaket ble avsluttet da Pedersen var for syk til å møte ved oppstart.

– To uker etter skriver Nav i et referat: «Det er mistanke om Menières sykdom – kan det være årsaken til at han føler han vil svime av …». Den siste setningen er formulert slik at den bidrar til å trekke Pedersens troverdighet i tvil. Vil dere kommentere språkbruken?

– Det er leit hvis Pedersen har oppfattet det slik. Nav er opptatt av god dialog og gjensidig tillit.

– Pedersen blir sendt til psykiatrisk utredning på grunn av mistanke om angstlidelse. Er det vanlig praksis at Nav etterspør psykiatrisk utredning når legeerklæringer forklarer plagene hans som kroppslige?

– Dersom legeerklæringer ikke kan forklare et fullstendig bortfall av arbeidsevne, og det kan være andre forhold som hindrer personen i å fungere i ordinært arbeid, vil vi etterspørre ytterligere dokumentasjon på helserelaterte utfordringer. Dette gjøres ofte i samråd med rådgivende overlege i Nav.

– Ble det gjort som et ledd i en behandling som kunne gjøre Pedersen bedre rustet for arbeidslivet?

– Ja, det er blant annet et krav om at all medisinsk behandling er vurdert og all arbeidsrettet aktivitet er forsøkt. Psykiske helseplager kan påvirke arbeidsevnen til et menneske i like stor grad som fysiske helseplager.

– Pedersen beskriver at daværende sjef på det lokale Nav-kontoret høsten 2017 sier at «det ikke vil være noen vits i å dra til Universitetssykehuset Nord-Norge, for det er ingenting som feiler deg». Er det riktig?

– Vi kjenner ikke til at dette har blitt sagt, og det er heller ikke dokumentert i referat.

– Språket i svaret på serviceklagen legger, slik Arbeidsmanden leser det, mye ansvar over på Pedersen for hvordan han oppfatter ting, ikke hvordan Nav har opptrådt. Vil dere kommentere dette?

– Nav arbeider kontinuerlig med å gjøre språket bedre. Vi skal se nærmere på ordlyden i serviceklagene, i tilfelle vi bør endre på språket der. Nav skal alltid vise respekt og omtanke i dialog med de som bruker våre tjenester.

– Hvorfor fortsetter Nav å ville ha Pedersen i tiltak etter å ha fått rapporten fra Nav Arbeidsrådgivning (ARK) Finnmark?

– Nav har sammen med Pedersen prøvd å finne ut hva slags type arbeid som er best egnet for han. Det har vært i tråd med Pedersen sine ønsker å finne et arbeid han kunne klare å utføre. ARK anbefaler at Pedersen får arbeidsutprøving på et bibliotek. Veileder vurderer at dette bør skje med tett oppfølging på grunn av Pedersens dårlige helse. Vi vurderer at det er riktig for Pedersen at han blir meldt inn på arbeidsforberedende trening (AFT). AFT-tiltaket er spesielt tilrettelagt og skal ha tett oppfølging av den enkelte på arbeidsplassen. I saken til Pedersen skulle selve arbeidet foregå på et bibliotek med en veileder fra AFT-tiltaket.

– Er det riktig at en saksbehandler på det lokale Nav-kontoret skal ha sagt at «du trenger ikke besvime den her gangen»?

– Vi kjenner ikke igjen den uttalelsen. Det er heller ikke nevnt i referat eller Pedersens tilbakemelding på referat fra samtalen.

– Pedersens kone karakteriserer i samme samtale saksbehandlerne på Nav som «frekke og spydige mot han Geir». Vil dere kommentere denne påstanden?

– Alle som er i dialog med Nav skal behandles med respekt og møtes med empati. Vi syns det er leit at de har hatt dårlige opplevelser med Nav. Samtalene er gjengitt i referatene, og jeg som leder oppfatter det som at samtalene har vært konstruktive.

– Norsk Pasientforening stiller i et brev til Nav spørsmål ved om det er hensiktsmessig og forsvarlig med arbeidsevnevurdering for Pedersen, og viser blant annet til en paragraf i folketrygdloven (§ 12-5 tredje ledd) hvor det heter at det kan være «åpenbare grunner til å unnlate arbeidsrettede tiltak». Bruker Nav denne paragrafen i folketrygdloven?

– Det skal utarbeides en arbeidsevnevurdering både ved søknad om AAP og ved vurdering av uføretrygd. Som tidligere nevnt er det kun unntaksvis at kravet om tiltak kan fravikes, og da kun dersom det er helt klare holdepunkter for at dette ikke er hensiktsmessig.

Arbeidsevnen til en person kan forandre seg over tid. Det kan skyldes endringer i helse, kvalifikasjoner, situasjonen på arbeidsmarkedet eller andre forhold.

En person har rett til å få en arbeidsevnevurdering hvis personen selv eller vi mener at vedkommende sin arbeidsevne kan være endret.

– I en serviceklage på vegne av Pedersen peker Eirik Strand i februar 2021 på brudd på forvaltningsloven, blant annet at Nav skal ha unnlatt å ta imot og journalføre flere av dokumentene Pedersen har kommet med. Er det riktig?

– Vi kjenner oss ikke igjen i den beskrivelsen. Så langt vi kan se, har Nav journalført og arkivert samtlige dokumenter som vi har mottatt uten ugrunnet opphold.

– Pasientrådgiveren gjengir også enkelte av Pedersens private notater fra kommentarer han skal ha fått i møter med Nav, blant annet at en saksbehandler skal ha sagt at «Menières sykdom kommer til å brenne ut». I klagen skriver Strand at «dette er utsagn som ikke kan anses som akseptable, som er grovt støtende og har klare innslag av både mobbing og trakassering av Geir Pedersen». Er det riktig at en saksbehandler har sagt at Pedersens sykdom «kommer til å brenne ut»? Vil dere kommentere Strands påstand om mobbing og trakassering?

– Vi kjenner ikke til at dette har blitt sagt, og vi syns det er leit hvis Pedersen har dårlige opplevelser i møte med Nav.

– Kan dere si noe overordnet om hvilke retningslinjer den enkelte saksbehandler i Nav har å forholde seg til i en slik sak?

Veilederne i Nav følger lover, regler og retningslinjene som gjelder for de enkelte områdene. Vi er opptatt av at hver enkelt veileder har god veiledningskompetanse, slik at de som møter oss blir ivaretatt på en god måte.

Geir Pedersen oppsummerer sin opplevelse av møtet med Nav slik: «På en liten plass som dette kan Nav herse med folk. Jeg er ikke blitt trodd og møtt med forståelse for helseplagene mine, og jeg er ikke blitt behandlet med respekt og likeverdighet. Jeg forteller dette fordi det er en ukultur i Nav-systemet, og den må det bli gjort noe med. Nav har gjort helsa mi mye verre.» Vil dere kommentere det Pedersen sier?

– Alle som er i dialog med Nav skal behandles med respekt og møtes med empati. Dette er viktig for oss, ikke minst fordi vi møter mange i sårbare og utfordrende livssituasjoner. Dialogen vi har hatt med Pedersen er gjengitt i referater. Pedersen har også sett og gitt tilbakemeldinger til oss om innholdet i referatene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.09.2021
07:00
21.09.2021 14:01