Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Bekreftelsen kommer fram i et svar på et skriftlig spørsmål fra SV-representanten Andreas Sjalg Unneland.

Leder i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund, Asle Aase, sier også at forbundet er i en dialog om en prosess for å skaffe en bedre oversikt over hvordan situasjonen er i Norge, og på hvilket nivå man skal ta en slik undersøkelse.

– Det skal gjennomføres en slik undersøkelse, men det er ikke bestemt hvordan den skal rigges. Vernetjenesten er koblet inn. Det er satt ned en arbeidsgruppe i direktoratet som skal vurdere hvordan man skal nå fram, sier Asle Aase til FriFagbevegelse.

Det beregnes at norske fengselsansatte årlig opplever rundt 1000 hendelser med fysisk og psykisk vold.

– Det er ingen tvil om at belastningen over tid påvirker den mentale helsen. Det er viktig at vi ikke er for begrensende i forhold til hva vi vil kartlegge, mener Aase.

Saken fortsetter under bildet.

BLIR HØRT: Forbundsleder Asle Aase synes det er bra at justisministeren varsler en undersøkele av ansattes fysiske og psykiske helse i Kriminalomsorgen.

Jan-Erik Østlie

Forbundet har reist problemstillingen tidligere. Aase synes det er positivt at arbeidsgiver vil bidra til et arbeid som kan gi mer kunnskap om situasjonen.

– Og framfor alt trenger vi mer kunnskap, poengterer han.

Arbeidsmiljø i Kriminalomsorgen: Knyttneve, kaffe og kokende olje: Grov vold setter spor hos fengselsbetjentene

Mange fylte kriteriene

Det var altså stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV) som spurte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om hun vil vurdere å gjennomføre forskning på den fysiske og psykiske belastningen ansatte i Kriminalomsorgen blir utsatt for i sitt daglige virke, og mulige konsekvenser av dette.

Han viser til vårt naboland Danmark. I 2019 bestilte det danske Justisdepartementet forskning som omfattet samtlige ansatte i Kriminalomsorgen og politiet. Dette gikk på arbeidssituasjonen og ble knyttet opp mot psykisk belastning og PTSD.

Unneland viser til resultatet av forskningen: 13,9 % av alle ansatte i den danske kriminalomsorgen var enten diagnostisert med, eller fylte alle kriterier for å ha, PTSD. SVs justispolitiker spurte justisministeren om hun antar at situasjonen for ansatte i kriminalomsorgen er noenlunde den samme i de to nabolandene.

– Ansatte i den norske kriminalomsorgen står daglig i hendelser som kan gi både fysiske og psykiske skadevirkninger. De er som kjent heller ikke dekket med en yrkesskadeforsikring dersom man skulle bli skadet under pålagt øvelse i arbeidstiden. Kunnskap om den psykiske belastningen av å jobbe i kriminalomsorgen er nødvendig for å kunne iverksette gode og målrettede tiltak, mener Andreas Sjalg Unneland.

Relevant å undersøke

Emilie Enger Mehl viser i sitt svar til at forskningen som det vises til fra Danmark påpeker viktige temaer som det også er relevant å undersøke i en norsk kontekst.

– Selv om det er aspekter ved situasjonen i kriminalomsorgen i Danmark som skiller seg noe fra Norge, for eksempel ved at det er færre innsatte per ansatt i Norge, er det grunn til å anta at forholdene ikke er markant forskjellige, mener hun.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Eirik Dahl Viggen

Det er med andre ord behov for økt kunnskap om tematikken også i Norge, mener hun.

Derfor har Kriminalomsorgsdirektoratet besluttet at det skal gjennomføres en undersøkelse vedrørende PTSD hos de ansatte i kriminalomsorgen.

Meningsfylt og viktig

Justisministeren viser til at det også gjennomføres jevnlige medarbeiderundersøkelser i hele kriminalomsorgen. Det vil også gjennomføres en slik undersøkelse neste år.

– Ansatte i kriminalomsorgen jobber i spenningsfeltet mellom omsorg og kontroll, som til tider kan være utfordrende. Vold og trusler mot ansatte påvirker arbeidshverdagen og kan ha konsekvenser for de ansattes psykiske og fysiske helse, mener Mehl.

– De ansatte i kriminalomsorgen gjør en sentral jobb i det norske samfunnet. Jeg ønsker at de ansatte skal anse sin jobb som meningsfull og viktig, samtidig som de opprettholder en god fysisk og psykisk helse. Jeg er derfor glad for at Kriminalomsorgsdirektoratet tar denne tematikken på alvor og igangsetter tiltak for å øke kunnskapen, skriver hun i svaret.