Erlend Angelo, HK-Nytt

erlend@lomedia.no

«I en av landets første tariffavtaler het det at arbeidstid normalt ikke skal overskride 57 timer i uka. Da var det ikke mye i brødboksen. I dag er utfordringen en annen. Hvordan miljøhensyn i detalj skal inn i tariffavtalene, overlater jeg til dere ungdommer å finne ut av, men dere må komme i gang nå!»

Slik innleder tidligere miljøvernminister og Ap-nestor Thorbjørn Berntsen den nye boka «Grønne tariffavtaler» – og dermed er tonen satt for en offensiv bok om hvordan det norske partssamarbeidet kan spille en viktig rolle i klimaarbeidet her til lands.

Tariff er ikke bare tariff

Boka er redigert av Jon Olav Bjergene, nylig avgått forhandlingssjef i HK, sammen med Inger Marie Hagen fra forskningsstiftelsen Fafo. Det er HK som står bak utgivelsen, som ellers har bidrag fra jurister, samfunnsvitere og økonomer.

Mye av diskusjonen i boka går på om tariffavtalen, som jo i sitt enkleste utgangspunkt skal regulere lønn og arbeidstid, er et passende verktøy i klimakampen?

Det korte svaret fra forfatterne: Ja. Nettopp fordi fagbevegelsen og tariffavtalene står så sterkt i Norge, kan tariffavtalene bli et grønt virkemiddel, konkluderes det i boka. 70 prosent av det norske arbeidslivet er dekket av tariff.

«Et virkemiddel som har bidratt til velstand i Norge, stor omstillingsevne og små forskjeller mellom innbyggerne, er et velegnet utgangspunkt for å håndtere klimakrisa», konkluderes det av Inger Marie Hagen.

Saken fortsetter under bildet.

Forfatterne av denne boka mener det norske tariffsystemet er godt egnet til å bidra med klimaløsninger.

Erlend Angelo

Store muligheter

Medforfatter og redaktør Bjergene understreker at det er store muligheter innenfor tariffavtalen.

– Tariffavtalen er jo bygd på det å ta hensyn både til arbeidsgiver og arbeidstaker, og om vi kan bruke dette verktøyet til miljøpolitiske formål, så er det positivt for alle, sier Bjergene til HK-Nytt.

– Det vil være en gammel oppskrift på å løse et nytt problem. Og det er problem vi må løse, og da må vi utfordre oss selv som arbeidstakere og bedriftene på å tenke langsiktig.

Hva er så en «grønn tariffavtale», som tittelen i boka henviser til? Vel, det handler ikke om å lage nye avtaler, men å bruke avtaleverket som ligger der.

Og forfatterne bidrar med konkrete eksempler, der transport er punktet det dykkes dypest i. Hva med krav om at pensjon skal investeres i klimavennlige fond? Eller kanskje man kan bli enige i de lokale forhandlingene om at ti prosent av lønnspotten skal gå til miljøtiltak – mot at bedriften bidrar med samme sum? Kanskje bedriften kan sponse sykkelreparasjon? Hva med tog framfor fly på tjenestereiser?

Kommer til å koste

Mulighetene er mange. Men med omstilling kommer også kostnader. Og det er boka tydelig på: Alle må ta sin del av kostnadene. Også arbeidstakerne.

– Det finnes tiltak som er vinn-vinn-krav for alle parter, men det er de dyreste tiltakene som har størst effekt. Alle partene må regne med å bidra, og det er jo nettopp derfor tariffavtalen er et så nyttig verktøy, da denne alltid har vært et kompromiss for et «greater good», sier Bjergene.

Som håper både fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner lar seg inspirere i forkant av det kommende tariffoppgjøret.

For fagbevegelsen kan ikke være en bremsekloss i klimakampen, som HK-økonom Marit Gjelsvik skriver i et av kapitlene: «Betalingen kommer lenger fram i tid med et tryggere og mer robust arbeidsliv som er rustet for lavutslippssamfunnet.»

PS! Inntektene fra boka går til HK og Norsk Folkehjelps utviklingsarbeid i Myanmar.