Marie De Rosa / Dagsavisen

Color Line har fått tillatelse til å flagge ut Kiel-ferjene. Dermed kan det lønnsomme rederiet erstatte norske sjøfolk med billigere, utenlandsk mannskap. 700 risikerer å miste jobben. Vi har møtt fem av dem.

Dette er 3. del: Kelneren

Les også del 1: Kim har jobbet på Kiel-ferja i 16 år. Nå kan han bli satt på land for godt

Les også del 2: Kokken Raymond: – Noe er i gjære, men vi vet ikke hva

Klokka er 15.00 og stillheten i restauranten er øredøvende. Lunsjrushet er over og Heidi Haldorsen får en etterlengtet pust i bakken før middagsgjestene kommer sigende om et par timer.

I 24 år har hun vært servitør på Color Line. Elleve timer om dagen, to uker i strekk, seks måneder i året sørger hun for at ingen av de 200 daglige middagsgjestene går sultne til sengs. Resten av tida deler hun med kollegaene.

• Regjeringen lar Color Line flagge ut: – Jeg er svært skuffet, sier lederen i Sjømannsforbundet

– Gjestene spør

– Det blir jo en livsstil, denne brakketilværelsen. Miljøet er kjempefint, sier hun.

Men mye endret seg etter allmøtet for godt og vel to år siden. Det var første gang de ansatte fikk høre om at Color Line-ledelsen vurderte muligheten for å flagge ut. Hvorvidt noen kom til å miste jobben, var det ingen som kunne svare på. Siden den gang har det vært stille.

– Stemningen er helt pyton. Gjestene spør oss daglig om hva som kommer til å skje, og da blir jeg hele tida minnet på hvor utrolig lite vi vet.

Mye har endret seg også for Heidi. Selv om hun har både barn og barnebarn som hun er borte fra halve året, har jobben føltes verdt tida hun har ofret. Men nå har hun begynt å tvile.

– Det er vanskelig å være like blid når jeg begynner å forstå at lojaliteten ikke er gjensidig.

• Taper 400 mill på å la Color Line flagge ut

• Frykter kamp om laveste lønninger i fergefarten fra Norge

– Provoserende

Heidi forteller at hun er sint, men det vises ikke utenpå. Med jevne mellomrom avbryter hun intervjuet for å spørre «trenger du bestikk?» eller «hvordan smakte maten?».

Når samtalen penser inn på den norske samfunnsmodellen, blir hun engasjert. Forteller at hun har besøkt nesten alle verdens hjørner, hvordan hun stolt har delt historier om det norske sosialdemokratiet og velferdsstaten. Nå er lovordene byttet ut med begreper som «rå kapitalisme» og «maksimal profitt».

– Det at vi ikke har råd til å lykkes i Norge med norske ansatte, synes jeg er provoserende. Jeg forstår ikke logikken i det, og jeg er heller ikke villig til å akseptere det.

Framtidsutsiktene gjør ikke Heidi bekymret, men hun forteller at hun opplever usikkerheten som demotiverende.

– Jeg går rundt med følelsen av at jeg kaster bort tida mi, og det har jeg ikke lyst til lenger.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside