SØM: Kjersti Quande Haugen (23) studerer til å bli faglærer i design, kunst og håndverk. Hun har svennebrev i søm, etter to år som lærling hos en klesbedrift i Oslo. Her legger hun inn sømmene på en kåpe hun har sydd selv.
Ida Bing
Lærlinger, lønn og arbeidsforhold:
Kjersti tjente 2.000 kroner i måneden som lærling. Det er helt lovlig
Mange lærlinger jobber for lommerusk. Verken loven eller fylkenes opplæringskontorer fastsetter hva elevene skal tjene i læretiden.
ida.bing@lomedia.no
Kjersti Quande Haugen (23) ble i 2014 utplassert som lærling hos klesdesigneren Undorn i Oslo.
Hun var ferdig med de to første årene på Lørenskog videregående skole, hvor hun gikk på kunst- og håndverkslinjen. Nå skulle hun ta svennebrev i løpet av to år hos den anerkjente designeren.
Det første som møter Kjersti, er en arbeidskontrakt hvor det står at hun får utbetalt 2.000 kroner i måneden.
Median månedslønn for alle lærlinger i landet, uavhengig av yrke, var på 18.520 kroner i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Lærlinger skal i snitt ha 50 prosent av fagarbeiderlønn. Det er normalt avtalefestet, med i henhold til tariff i bransjen. Lønnen skal normalt starte på 30 og ende opp på 80 prosent av grunnlønn for fagarbeider.
Ingenting av dette var med i Kjerstis kontrakt.
– Jeg fikk beskjed om at fagarbeiderlønn er normen, men ikke lovvedtatt. I jobbkontrakten sto det svart på hvitt at jeg hadde kontrakt for to år, og at det ble utbetalt 2.000 kroner i lønn hver måned, sier Kjersti til FriFagbevegelse.
Lønnen gikk med til pendling
Det er bedriftene selv som inngår avtale om lærlingplasser sammen med fagopplæringskontoret for det enkelte fylket.
p
I Kjerstis tilfelle var det i alt tre lærlinger ansatt ved Undorn i Oslo, hvor de alle tre skulle ta svennebrev i søm.
Samtidig pendlet Kjersti inn til jobben i Oslo fra hjemmet sitt i Lillestrøm. Hun sier det meste av lønnen gikk til å betale månedskort for de to sonene hun reiste i.
Lønn er ikke lovfestet
Kjersti forteller at hun fort ble usikker på det lave lønnsbeløpet. Hjemme kontaktet hun studiekamerater av kjæresten som studerte jus, og forhørte seg om de kunne bistå henne i å søke opp hvilke rettigheter hun hadde.
– Jeg fikk beskjed om at vi lærlinger er i en opplæringsprosess, så da har du ikke lovfestet krav på lønn.
Hun søkte samtidig fagopplæringskontoret etter svar, og fikk bekreftet at lønn til lærlinger tilsvarende fagarbeiderlønn er normen, men at det ikke er lovfestet.
Bedrifter betaler «lommerusk»
Melinda Jørgensen er Elev- og lærlingombud i Oslo, som er underlagt Oslo kommune. Jørgensen bekrefter at lærlinglønn på i snitt 50 prosent av fagarbeiderlønn ikke er lovpålagt, og at det ikke står tydelig at det skal utbetales i regelverket.
– Dessverre, det skulle jeg ønske vi hadde mer regler på. For det er enkelte bransjer som betaler lommerusk til lærlinger, sier Jørgensen til FriFagbevegelse.
Dermed blir det opp til den enkelte bedriften å avgjøre hva de vil tilby lærlingene i lønn.
– Det finnes flere og flere bransjer nå med allmenngjorte tariffavtaler. Vi ser at både bedrifter innen renhold og overnatting nå har fått dette. Blant annet elektrofaget har hatt allmenngjorte tariffavtaler lenge.
Med tariffavtale må bedriften utbetale lærlinglønnen som angitt, som i snitt ligger på 50 prosent av en begynnerlønn til en fagarbeider fordelt utover en periode på to år. Ofte starter lærlingen med en lavere prosent, slik at lønna stiger gjennom læretiden, forklarer Jørgensen.
p
– Men det gjelder jo kun for bedriftene hvor det er inngått avtaler. Så i alle andre bedrifter er det opp til bedriften og den ansatte å sette lønnsnivået.
– Man er spesielt utsatt i bedrifter uten tariffavtale, påpeker lærlingombudet.
Opplæringsloven bestemmer ikke lønn
Lærlingene omfattes av både arbeidsmiljøloven og Opplæringsloven. Sistnevnte lov omhandler imidlertid ikke lønn, og utdanningsmyndighetene har dermed ikke mandat til å sørge for den enkelte lærlings lønnsvilkår.
– Det er bedriftene som ansetter, og det er de som har ansvaret for arbeidsavtaler med den enkelte lærling, sier avdelingsdirektør Anita Tjelta i Utdanningsetaten, avdeling for fagopplæring i Oslo.
Tjelta påpeker at lønn ikke er noe utdanningsmyndighetene følger opp, men at de følger opp selve læreprosessen.
– Fylkeskommunene har faktisk ikke rett til innsyn i arbeidsavtalen mellom bedrift og lærling. Men de skal følge opp at bedriftene har en plan for opplæringen.
– Det er ingen paragrafer i Opplæringsloven som omhandler at en lærling skal ha lønn på et visst nivå. Lønn er et tariffspørsmål, eller fastsettes i avtale mellom hver enkelt arbeidsgiver og lærling, legger hun til.
Alternativt kan lærlinger få fagbrev hvis de gjennomfører perioden på skolen, men da vil de heller ikke få utbetalt lønn, forklarer Tjelta.
Vanskeligst for småfagene
Elev- og lærlingombudet i Oslo får inn mange henvendelser fra lærlinger i ulike bransjer. Hun ser at det ofte er små, private bedrifter i håndverksfagene som sliter med å gi mer til lærlingene.
– Bransjen jeg er mest urolig for lønnsmessig, er de små håndverksfagene. Der har du noen få sterke statlige aktører som Operaen og Nationalteatret, som har tariffavtaler. Lærlingene som får plass der har nærmest vunnet i lotto.
Hun utdyper:
– Men enkelte små private bedrifter, som små skredderstuer, klesdesignere og møbeltapetserere, har høye leieutgifter og beskjedne inntekter. Dette gjør det vanskelig å klare seg økonomisk.
Savnet oppfølging
Kjersti mener hun utførte de samme arbeidsoppgavene som fagarbeider normalt ville gjort. I tillegg til læring, bidro hun også til verdiskaping i bedriften.
– Vi opplevde jo å fungere som vanlige ansatte, sier Kjersti.
– Det var tider hvor jeg gruet meg til å gå på jobb, sier Kjersti, som forteller om en stressende jobbhverdag med et sterkt press på å levere.
p
Hun var også usikker på om hun kunne kreve høyere lønn.
Opplæringskontoret bistår bedriftene i å følge opp den enkelte lærlingen i godkjent lærebedrift hver sjette måned.
Allikevel etterlyser Kjersti mer oppfølging av lærlinger, da hun tror det er mange som er usikre.
– For mange er dette den første jobben man har i møte med yrket sitt. Derfor synes jeg det er så rart at det ikke er et større fokus på oppfølging av lærlinger, sier Kjersti.
– Vi går konkurs hvis vi lønner mer
Innehavner av Undorn, Karina Kjenner Titze, sier til FriFagbevegelse at hun er helt enig i problemstillingen. Hun mener det er trist at lærlingene ikke kan lønnes mer.
– Å lære opp noen i kjole- og draktfaget er enormt tidkrevende. Der en snekkerlærling kan ta timebetalt med høy lønn, vil vi sitte igjen med en timelønn på nærmere 50 kroner hvis vi hadde regnet alle våre timer fra en kunde tok kontakt til vi leverte ferdig produkt, som fakturerbare timer.
Titze bekrefter at lærlingene hadde oppgaver som tilsvarte normale ansettelseskontrakter, men påpeker at arbeidet ble utført på et annet nivå enn for fagarbeidere.
Hun legger til:
– Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne betale lærlingene mine en høyere timespris, men regnestykket er enkelt, markedet bestemmer pris og økonomien i det fastsetter rammene for lønn. Som designer får man går konkurs hvis man lønner mer, sier Titze.
Etter 15 år i bransjen peker hun på en timelønn som fortsatt ikke er bærekraftig.
– Jeg ønsker at yrket skal overleve, det er derfor jeg tar inn lærlinger. Kanskje begynner folk å skjønne at det å ha noe unikt og egensydd, i god kvalitet, vil bety mer, sier Titze.
Forstår bedriften
Kjersti forteller at hun er klar over at svennebrev i kjole- og draktsying gjør det utfordrende å heve lønningene, og samtidig skaffe nok lærlingplasser.
– Jeg forstår bedriften. I det kjøp-og-kast-samfunnet vi er i, så er det nok mange tekstil- og klesbedrifter som ikke har råd til å lønne oss lærlinger. Det er et vanskelig marked.
– For mange vil det stå mellom å lønne oss, eller å miste bedriften du har jobbet hardt for å oppnå.
p
Det er elev- og lærlingombud Jørgensen enig i.
– Skal vi kreve at bedriftene utbetaler normal lønn, så vil de mest sannsynlig si nei til å ta inn lærlinger fordi de ikke har råd.
Jørgensen peker på at det kan være tegn på at lærlingtilskuddet fra staten er for lavt.
I dag finnes det eget Elev- og lærlingombud i alle fylker i landet, og Jørgensen oppfordrer lærlingene til å ta kontakt dersom det skulle være behov for veiledning.
– Lærlingene har mange rettigheter, og å stå opp for disse vil være med på å hindre at lærlinger kan bli utnyttet økonomisk, sier Jørgensen.
Hun viser til nettsiden elevombudene.no, hvor lærlinger kan ta kontakt for veiledning.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen