Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det er på høy tid å ta et oppgjør med svart økonomi og sosial dumping, mener SVs Solfrid Lerbrekk.

Tømrermester Kjetil Eriksen i Oslo er en bedriftsleder som SV er begeistret for.

I dag trenger man verken å ha kjennskap til faget eller vite noe om hvilket ansvar det er å være arbeidsgiver. Som tømrermester har Kjetil Eriksen kunnskap om rapportering, skattebetaling, kvalitetskrav og hvordan det er å veilede en ung tømrer fram til et fagbrev.

p

– Et krav til mesterbrev for å drive en bedrift, vil begrense det svarte markedet, gi oss en større andel av seriøse arbeidsgivere og bedre kvaliteten på arbeidet som utføres. På sikt vil det også påvirke rekrutteringen til fagene, sier Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant for SV, til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

SV og Solfrid Lerbrekk synes det må bli strengere krav til hvem som kan starte en bedrift innen utsatte bransjer.

Sissel M. Rasmussen

Skole for lærlinger

Eriksen markedsfører bedriften sin som kunnskaps- og kompetansedrevet. Det kan han også. Han har yrkesstolthet og den høyeste utdannelsen i håndverksfagene. Han har rett til å ha lærlinger i faget og kan sørge for at de blir opplært til å ta fag- eller svenneprøve den dagen det blir aktuelt.

– Å sette krav til etablering innenfor en så viktig bransje er veldig fornuftig. Dette er et forslag som vil få stor støtte fra den etablerte byggenæringen, sier Kjetil Eriksen, som startet for seg selv i 1983. Da etablerte han det han kaller for en «levebrødsbedrift». Mesterbrevet fikk han et par år senere.

p

I dag leder Kjetil en bedrift med 24 ansatte og fem lærlinger – ved siden av å ha en lærling fra Groruddalssatsingen for minoritetsspråklige. Han tror det vil være gehør for SVs forslag i de fleste leirer - så lenge det argumenteres for hva som er rett og galt og ikke snevre egeninteresser.

– Det helsvarte markedet er sørgelig stort og vanskelig å komme til livs. Derfor vil en etableringsbarriere ikke bare bety større sikkerhet for bestillere og forbrukere. Det vil også betyr at man kan stille krav, ha forventninger, plassere ansvar og gi bedre forutsetninger for seriøse tilbydere, sier han.

Ingen krav siden 1986

Å være håndverksmester i Norge har lange tradisjoner. Kjetil Eriksen er én av rundt 1.700 som i dag kan smykke seg med den tittelen. Nå vil Solfrid Lerbrekk ha flere. Hun har selv tatt fagbrev som NDT-kontrollør – en betegnelse på ikke-ødeleggende metoder for feilsøking.

– Verdien av å en seriøs arbeidsgiver som investerer i kompetanse, betaler riktig lønn og sørger for å bringe faget videre til neste generasjon, kan ikke undervurderes, sier Lerbrekk.

SVs ønske om mesterbrev skal omfatte eksisterende virksomheter fra 2024 og alle som går med planer om å etablere egen bedrift. Mesterbrevutdanningen tar tid, men det er lite omveltende å innføre kravet, mener Lerbrekk.

p

Før regjeringen til Kåre Willoch avskaffet etableringsbarrieren i 1986, var det et krav om et håndverksbrev for å drive en virksomhet innen håndverksfagene. Ordningen ble skrotet uten at det ble fremmet andre krav. Derfor mener Lerbrekk det er på høy tid å gjeninnføre dette kravet.

– Å fjerne kravet om håndverksbrev var ganske alvorlig med tanke på de verdiene en håndverker har på vegne av kundene og samfunnet, sier Kjetil Eriksen.

Svart marked

Som en konsekvens av arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen i 2004, ved siden av at hvem som helst kan starte sin egen næring uten krav, har Eriksens bedrift så å si kuttet ut mindre oppdrag som omhandler tilbygg, oppussing, fjerning av vegger og ombygging av leiligheter. Nå går det stort sett i restaurering av verneverdige bygg og større boliger på det private forbrukermarkedet.

– På områder med større og krevende bygg, faller de useriøse ifra. Vi får forespørsler om mindre oppdrag også, men det markedet er mer eller mindre overlatt til svarte tilbydere, sier Eriksen.

– Det er for eksempel mye vanskeligere å starte for seg selv og være gründer i byggfaget nå enn for 30 år siden. Det som var naturlig å gjøre for en håndverksbedrift under etablering tidligere, domineres nå av det svarte markedet. Da blir det også umulig å konkurrere på pris, mener tømrermesteren.

Mens vi går rundt i kontorlokalene firmaet hans disponerer, stopper han opp foran en plakat med teksten «Hvitt arbeid bidrar til lærlingeplasser». Kjetil har bygget hus i over 30 år og er stolt av å ha det øverste ansvaret for en godkjent lærlingebedrift.

– Vi ugjør en vesentlig del av utdanningssystemet og er en god arena for opplæring. Det er våre ansatte selv som står for omsetningen, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

SV og Solfrid Lerbrekk synes det må bli strengere krav til hvem som kan starte en bedrift innen utsatte bransjer.

Sissel M. Rasmussen

LO heier på forslag

Fra LO får SV og Lerbrekk tommel opp. LO mener at tiden er inne for å løfte mesterbrevet fram som en viktig kompetanse i arbeidslivet. En viktig årsak er at useriøse aktører spiser av markedet og skaper dårligere driftsvilkår for andre som satser på kompetanse og langsiktige strategier.

ph

SV-politikeren har også fått positive signaler etter samtaler med Byggenæringens Landsforening (BNL) og Oslo Håndverks- og Industriforening. Lerbrekk tror det store spennet i seriøsitet og kvalitet på virksomhetene i dagens utsatte bransjer skyldes fraværet av krav om etablering.

– Det er enormt store beløp i det svarte privatmarkedet, og det skal godt gjøres ikke å få tilbud om å få utført en jobb mot svart betaling i dag. Det må bli vanskeligere å unndra fra fellesskapet, sier hun.

Kjetil Eriksen minner om at legitimiteten til byggebransjen rammes av svarte aktører.

– Forventningene til pris i forbrukermarkedet er prege av svarte priser. Det trenger ikke å være oppdrag som er kostbare, men feilene som begås kan være fatale. Uten kvitteringer og et firma som er registrert i Brønnøysundregistrene, står forbrukeren på bar bakke, sier Eriksen.