Isidora Bizama Aravena

Isidora@lomedia.no

– Kirurgen sa at det var et par minutter igjen før jeg hadde dødd, sier Kjetil Bragstad (38).

Bragstad ble alvorlig skadet da han tjenestegjorde i Afghanistan i 2007.

Han måtte blant annet amputere venstre bein, samtidig som begge lungene hans kollapset. Han fikk også et åpent brudd i venstre arm, brist i albuen og brist i bekkenet.

Mange år etter den dramatiske ulykken bruker han tida på å hjelpe andre veteraner.

I dag jobber han som generalsekretær hos Veteranforbundet Siops (Skadde i internasjonale operasjoner).

Selv om han har klart å komme inn i arbeidslivet igjen etter skaden, uttrykker han bekymring for mange som faller utenfor systemet og ender opp med å bli helt eller delvis uføre.

Eksplosjonen skjedde den 8. november i 2007. Der mistet han også bestevennen sin og medsoldat, Kristoffer Sørli Jørgensen. Kristoffer døde umiddelbart etter at bomben gikk av.

Kristoffer Sørli Jørgensen blant andre står gravert på minnestedet utenfor forsvarsmuseet.

Leif Martin Kirknes

– Jeg og Kristoffer hadde jo trent i veldig mange år sammen for å nå det her. Det var det å få tjenestegjøre som soldat, og tjenestegjøre sammen, som var viktig for oss, sier han.

I dag har Bragstad en samboer og er tobarnsfar. Før skaden pleide han å spille amerikansk fotball på et lag fra Hamar, og har blant annet tre NM-medaljer. Han hadde ambisjoner om å bli spesialsoldat i Forsvaret etter hvert, fordi kameratskapet og samholdet var noe han kjente igjen fra amerikansk fotball.

– Det viste seg å bli ganske utfordrende med en skade i etterkant, sier han.

Leif Martin Kirknes

Mister viktig kompetanse

Utenlandsveteraner er en viktig samfunnsressurs som Forsvaret og det sivile samfunn i større grad bør benytte seg av, mener politisk rådgiver og påtroppende konstituert generalsekretær i Veteranforbundet Siops, Njål Kjølholdt-Gustavsen.

– Dette er borgere som har stått i krevende sikkerhetssituasjoner i utlandet, sier han.

Han mener at de har opparbeidet seg en helt unik operativ kompetanse gjennom stasjoneringer i utlandet.

Gustavsen viser til en dansk lov der skadde veteraner får fortrinnsrett til stillinger i det offentlige, og der ikke‑statlige arbeidsgivere får økonomisk støtte når de ansetter skadde veteraner.

Han mener en tilsvarende ordning bør lovfestes og vurderes nærmere i arbeidet med en egen norsk veteranlov.

– Vi i Siops har jobbet for en egen veteranlov i lang tid, og forventer nå at arbeidet settes i gang, og at Siops involveres direkte, sier han.

– Dette handler ikke om særbehandling, men om rettferdig behandling av våre skadde utenlandsveteraner, legger han til.

Politisk rådgiver i veteranforbundet SIOPS, Njål Kjølholdt-Gustavsen.

Leif Martin Kirknes

Siops ønsker mer mangfold blant de ansatte i Forsvaret og mener at tiltakene kan bidra til dette.

Gustavsen viser også til Rødt sitt alternative statsbudsjett for 2026, der de blant annet ønsker å reservere 50 stillinger til skadde utenlandsveteraner i Forsvaret.

– Vi mener at flere politiske partier på Stortinget bør følge etter, understreker han.

Faglig kompetanse ble løsningen

– Jeg jobber jo i dag, men det tok ganske lang tid, sier Bragstad.

Han forteller at veien til å bli bedre igjen var lang og utfordrende. Bragstad fikk hukommelsestap, i tillegg til at han måtte lære seg å leve med en protese.

– Det å lære seg å gå i en alder av 20, det er ganske krevende, sier han.

Han forteller at han ble godt ivaretatt av avdelingen under det daværende generalinspektør for hæren, Robert Mood.

– Da jeg ble skada, tilhørte jeg jo ikke den avdelingen, sånn egentlig. Men de ønsket å gjøre en innsats og prøve å tilrettelegge så godt de kunne, forteller han.

Han forteller at etter hvert fikk han en mindre aktiv tjeneste med en kontorstilling hos spesialsykepleie ved Hærens våpenskole.

– Min mulighet til å avansere på et sånt grunnleggende soldat-ferdighetsnivå, var jo mer eller mindre utelukka på grunn av de fysiske begrensningene, forteller han.

Da kom spørsmålet om å ta en faglig utdanning i Forsvaret.

– Da var jo Krigsskolen et av alternativene, sier han.

I dag har Bragstad både en bachelorgrad i Midtøsten-studier med persisk språk og rettsvitenskap.

– Måten jeg har opplevd systemet i etterkant, var egentlig det som har vært mest belastende, sier han.

Leif Martin Kirknes

Det er viktig å se på helheten i systemet og finne løsninger som gir veteraner reelle insentiver til å jobbe, uten at det får negative konsekvenser i erstatningssaker, mener Bragstad.

Han opplever at systemet i dag gir lite trygghet og skaper stor usikkerhet.

Da Bragstad forsøkte å jobbe i Forsvaret igjen, kunne ingen love han en fast stilling, og situasjonen ble derfor svært uforutsigbar. Det førte til at han måtte ta en stor risiko og håpe på at det kanskje ville dukke opp en mulighet senere.

– Ut fra folketrygdloven skal folk oppmuntres til å komme inn i arbeid, men sånn som systemet er lagt opp i dag, så bryter jo det med det, legger han til.

Erstatningen for fremtidig inntektstap er så lav at man i praksis taper på å prøve seg i arbeid, siden innsatsen ofte brukes mot en i erstatningsvurderingen, mener Bragstad. Han mener at et høyere erstatningsnivå ville gjort det tryggere og mer lønnsomt for veteraner å delta i arbeidslivet.

– Det viktigste er at det kommer raskt på plass

– Det står flinke og erfarne folk som ønsker å bidra, men som siles bort av firkantede krav både i Forsvaret og i resten av arbeidsmarkedet, sier forsvarspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Han mener at å tilby en tilpasset jobb til veteraner som er i stand til det, er det minste samfunnet kan gjøre som takk for innsatsen.

– Alle partier på Stortinget er dessuten enige om å gjenreise den nasjonale forsvarsevnen, og den største utfordringen vi kommer til å møte, er å få tak i nok folk. Da må Stortinget ta grep, sier han.

Forsvarspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes. 

Jan-Erik Østlie

Før valget fikk Rødt gjennomslag på Stortinget for at Norge skal få en egen veteranlov, som kan regulere veteranenes rettigheter på en bedre måte enn de blir i dag, sier Moxnes.

Om jobbtilbud skal inn der, eller i en egen lov som i Danmark, må ses nærmere på, forklarer han. Han mener at det viktigste er at det kommer raskt på plass.

– Jeg håper de andre partiene ser behovet for å se nærmere på opptakskravene i Forsvaret og vil støtte Rødt i å opprette stillinger øremerket skadde veteraner, sier han.

SIOPS har sagt fra hvor skoen trykker og levert konstruktive forslag, understreker han.

Forsvarsdepartementet svarer

– Forsvarsdepartementet er enig med Siops i at utenlandsveteraner er en viktig samfunnsressurs, sier statssekretær Marte Gerhardsen.

– Mange veteraner fra internasjonale oppdrag har opparbeidet seg kompetanse som kan være nyttig for andre deler av samfunnet, både profesjonelt og i frivillig arbeid. Forsvarets veterantjeneste bidrar med kompetanse om veteraner og deres særskilte forhold, legger hun til.

Hun mener at det er naturlig at utvalget som skal utrede en ny veteranlov i Norge, følger utviklingen i Danmark nøye, og vurderer om erfaringene derfra kan forbedre det norske regelverket.

Et dansk lovforslag om en såkalt formodningsregel skal etter planen legges fram i 2025–2026. Dette går ut på at staten skal ha bevisbyrden i erstatningssaker, dersom en uavhengig psykiater har stilt diagnosen PTSD som følge av tjenesten, sier Gerhardsen.

– Omsorg for veteraner er et sektorovergripende samfunnsansvar i Norge, sier hun.

Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at det ikke etableres separate systemer for oppfølging av særskilte grupper der det finnes sivile tjenester, understreker hun.

Gerhardsen viser til at Troms fylkeskommune ved Karriere Troms, Midt- og Sør-Troms er tildelt om lag 1,1 millioner kroner mer i tilskudd for 2025 og 2026 for å gjøre veteraners kompetanse mer synlig i samfunnet og i jobbmarkedet.

De skal jobbe for veteraner fra hele landet, blant annet ved å informere militære på vei hjem fra utenlandsoppdrag og sørge for utvikling av karriereveiledningstjenester for veteraner, sier hun.

Karriere Troms har også eget kontor hos Forsvarets veterantjeneste på Akershus festning i Oslo, og de har besøkt Forsvarets veteransenter på Bæreia og ulike landsdekkende veteranorganisasjoner, legger hun til.