PRESS FRA MEDLEMMENE: – Ansatte blir sinte når det hele tiden snakkes om moderasjon og at alle må bidra i dugnaden på å holde norske økonomi under kontroll. Og så opplever de at dem som tjener mest fra før også får de høyeste tilleggene, sier Pål Skarsbak.
Martin Guttormsen Slørdal
Lønnsoppgjøret i kommunene:
Kommuneansatte er lei av at lederne stikker av med de største lønnstilleggene
– Det skaper et stort press nedenfra når ledere og akademikere får høyere lønnstillegg enn øvrige ansatte, sier leder i LO Kommune, Pål Skarsbak. Nå starter kommuneoppgjøret.
per.flakstad@fagbladet.no
Resultatet i det samordnede oppgjøret mellom LO og NHO endte med et lønnstillegg på 3,2 prosent. 11. april starter oppgjøret for de kommuneansatte, og det er liten grunn til å tro at de kommer til å få noe mer enn det LO og NHO ble enige om.
– Rammen på 3,2 prosent er normgivende for våre forhandlinger med KS, og vi gjør egne prioriteringer når det gjelder fordeling, sier leder for LO Kommune, Pål Skarsbak til Fagbladet.
Kronetillegg sikrer de lavlønte
I kommuneoppgjøret opereres det ikke med lavlønnstillegg som i privat sektor. Derimot har LO alltid som mål å sikre sine lavtlønte grupper ved å kreve heving av minstelønnssatsene i det sentrale avtaleverket og kronetillegg i stedet for prosenttillegg.
En slik innretning på oppgjøret gir større uttelling for dem som tjener lite framfor dem som ligger høyt i lønn og virker på samme måte som et lavlønnstillegg.
Et annet krav som pleier å ligge fast hos LO, er at mest mulig av lønnstilleggene skal gis gjennom sentrale avtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger.
– Vi kommer til å kreve sentrale tillegg i årets mellomoppgjør, sier Skarsbak.
Ledere fikk 3,3 prosent, øvrige ansatte fikk 2,9
Han er bekymret for tallene som viser at ledere og akademikere som forhandler lokalt fikk større lønnstillegg i fjor enn øvrige ansatte i kommunene.
Det viser tallene fra det tekniske beregningsutvalget som har regnet ut hvor mye ulike ansatte fikk i lønnstillegg etter hovedoppgjøret i fjor.
Sjefen syntes de ansatte fikk for lite i lønnsoppgjøret - tok selv grep
Ifølge rapporten fra utvalget fikk kommuneansatte med sentrale tariffavtaler et gjennomsnittlig lønnstillegg på 2,9 prosent.
Ledere og akademikere, som forhandler lønn lokalt, fikk et gjennomsnittlig lønnstillegg på 3,3 prosent.
Press nedenfra
– Vi mener det er problematisk at ledere stikker av lønnsmessig på denne måten. Det er vanskelig å si nei til medlemmer som mener vi må kreve høye tillegg når lederne deres har fått mye mer enn dem året før.
– Vi merker selvsagt presset nedenfra, og jeg mener også vi utsettes for et helt legitimt press. Ansatte blir sinte når det hele tiden snakkes om moderasjon og at alle må bidra i dugnaden på å holde norske økonomi under kontroll. Og så opplever de at dem som tjener mest fra før også får de høyeste tilleggene, sier Skarsbak.
Saken fortsetter under bildet.
– Lønn er viktig for å rekruttere nøkkelpersoner
– At ledere har fått en noe høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte i kommunene, kommer ikke bare av at de har forhandlet seg til større lønnstillegg. Dette handler også om strukturelle endringer der lønnen er blitt hevet fordi ledere har fått utvidet ansvar eller fått oppgaven med å lede større avdelinger med flere ansatte.
– Ikke minst henger dette sammen med kommunereformen der kommuner skal slås sammen. Ledere på flere nivåer har fått, og kommer til å få, større lederutfordringer, sier forhandlingsleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Tor Arne Gangsø.
– Kommunene har ansvar for at viktige samfunnsoppgaver blir utført, og lederne har ofte flere folk å lede enn direktører og andre ledere i private bedrifter. Slik sett synes jeg ikke det er grunn til å si at lønnsnivået deres er urimelig høyt.
– Kommunene konkurrerer også med det private næringslivet om å rekruttere dyktige ledere, og da er lønn et like relevant virkemiddel der som i privat sektor, sier han.
– Når ledere og akademikere som forhandler lønn lokalt har fått et noe høyere tillegg enn øvrige ansatte, handler dette først og fremst om yrkesgrupper som er mest etterspurt til nøkkeloppgaver i kommunene, og som offentlig sektor må konkurrere med private firmaer om å ansette. Da kommer vi ikke utenom å bruke lønn for å være attraktive, sier Gangsø.
– Det er rom for reallønnsøkning
Han vil ikke avsløre hvilke krav og tilbud KS har tenkt å komme med i de forestående forhandlingene, men sier generelt at kommunene i Norge varierer mye i størrelse og andre lokale forhold og har ulike utfordringer som skal løses.
– Derfor mener vi at lokale forhandlinger er et treffsikkert virkemiddel for å møte utfordringene som hver enkelt kommune har, sier han.
Dette gjelder både ledere og akademikere, og også øvrige kommuneansatte. Men jeg kan ikke gå ut med hvordan vi har tenkt å utforme dette i vårt tilbud og krav før forhandlingene har startet, sier han.
– Er det rom for reallønnsøkning også i kommunesektoren i år?
– Jeg ser at NHO og LO mener det, og det bør være rom for reallønnsvekst også i kommunesektoren, sier Tor Arne Gangsø.
Sannsynlig ramme på 3,2 prosent
Dersom kommuneoppgjøret følger resultatet mellom LO og NHO på 3,2 prosent, vil det gi en reallønnsvekst på 0,8 prosent siden forventet prisstigning er anslått til 2,4 prosent.
Av en sannsynlig ramme på 3,2 prosent er 0,8 prosent allerede gitt i tillegg som et resultat av fjorårets oppgjør.
Dette kommer av overheng og glidning.
Overheng er forskjellen på den lønna du hadde 31. desember og gjennomsnittslønna gjennom hele året. Hvis du hadde en lønn på 300.000 og fikk et lønnstillegg på 12.000 1. mai, regnes overhenget ut slik: Gjennomsnittslønn i året er 308.000 kroner fordi de har fått 1000 kroner mer i åtte måneder. Faktisk lønn 31. desember 312.000. Forskjellen på 4000 kroner er penger du allerede har fått for neste år, og de regnes inn i den totale lønnsøkningen etter at lønnsoppgjøret er ferdig.
Glidning er økte eller reduserte utgifter for arbeidsgiver som ikke er avtalt i lønnsoppgjøret. For eksempel at mange uten formell kompetanse har tatt fagbrev og gått opp til fagarbeiderlønn. Dette skal også regnes inn i den økonomiske rammen lønnsoppgjøret.
Hva resultatet blir i kroner og øre for det enkelte medlem er helt umulig å si noe om før forhandlingene er ferdig og resultatet med nye minstelønnssatser, ulempetillegg og eventuelt andre tillegg er klart.
Forhandlingsfrist 30. april
Lønnsoppgjøret i kommunesektoren begynner 11. april da LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne leverer inn sine første krav.
Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt 30. april.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo