JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronakrisen:

Kommune-Norge frykter tap på 20 milliarder

Den nyvalgte KS-lederen, Bjørn Arild Gram (Sp), mener det i ytterste fall kan handle om framtiden til lokalsamfunn over hele landet.
Bjørn Arild Gram er styreleder i KS. Han er bekymret over kommuneøkonomien i skyggen av koronaviruset.

Bjørn Arild Gram er styreleder i KS. Han er bekymret over kommuneøkonomien i skyggen av koronaviruset.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Som følge av netto inntektstap, blant annet i skatteinntekter, og kostnadsøkninger regner kommunesektoren med et netto tap som følge av koronapandemien på 20 milliarder kroner i 2020.

– Det er høyst usikre tall. Det er basert på innmeldte beløp fra storbyene og egne beregninger. Det kan også bli mye mer. Det avhenger blant annet om hvor lenge dette vil vare, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram til FriFagbevegelse.

p

Ingen vet hvor lenge dette vil vare. I kommune-Norge har man fått beskjed om at unntakssituasjonen kan komme til å vare i alle fall i to måneder.

Må stramme inn

Regjeringen har hittil levert krisepakker for godt over 300 milliarder kroner. Men lite har kommet kommunene og fylkeskommunene til del.

Kommunene er tildelt 250 millioner kroner over skjønnsmidler. Så har man sagt at staten vil dekke inntektsbortfall knyttet til SFO/AKS og barnehager. Og det skal komme en kompensasjon til fastleger.

– I tillegg har det kommet signaler om at man skal dekke urimelige virkninger av inntektssvikt og kostnadsøkninger. Så det kommer en kompensasjon. Men tolkningen av urimelig inntektsbortfall kan man ikke helt vite hva betyr. Vi ønsker oss et tydeligere budskap fra storting og regjering om at reelle kostander vil bli kompensert. Hvis ikke er det en fare for at kommunene begynner å stramme inn for å ha kontroll over sin egen økonomi, sier Gram.

– Da risikerer man at kommunene utsetter investeringer og demper innkjøpene. Det vil bare føre til en forsterkning av den økonomiske nedgangen som man vil motvirke, sier KS-lederen.

– Da vil det også komme en diskusjon om permitteringer. Vi har vært veldig tydelige på at permitteringer i kommunene er lite tjenlige og uønskede, legger han til.

I andre rekke

Bjørn Arild Gram forstår at kommuneøkonomien ikke har vært noe tema ennå i krisepakkene.

– Presset nå har ligget på privat sektor og faren for permitteringer. Men det kommer også en tid for oss. Det vi ønsker er en trygghet for økonomien for 2020 kan stå seg. At kommunesektoren skal komme gjennom dette uten behov for innstramminger. Da vil vi gjøre jobben vi skal gjøre. da vil vi sikre tjenesteytingen. Det budskapet er vi tydelige på, sier Gram.

p

Kommunene kan også med motkonjunkturtiltak. Men det er vanskelig å snakke om det hvis ikke finansieringen til kommunene er på plass. I en tidlig fase er det riktig av regjeringen å prioritere økonomiske pakker for næringslivet, arbeidstakerne og smittesituasjonen. Men det er også viktig å unngå usikkerhet for kommunene, påpeker han.

– Jo raskere vi får ryddet vekk usikkerheten, jo raskere kan kommunene og fylkeskommunene gjøre jobben, sier Gram.

Forhandlinger

Bjørn Arild Gram, KS, kommunene og fylkene kan håpe at opposisjonen under helgens forhandlinger på Stortinget kan komme dem noe i møte.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, reagerer på at kommunene, som står i frontlinjene i kampen mot koronaviruset og dets økonomiske konsekvenser, ikke får tilstrekkelig støtte.

p

– Vi trenger en krisepakke som hindrer at prisen for krisen lempes over på andre ting som kommunene bruker penger på, som å ta vare på skolebarn og eldre på sykehjem. Derfor må kommunene få et tosifret milliardbeløp, mener Kaski.

– Det hjelper ikke med krisepakker når tiltakene ikke er tilstrekkelige, treffsikre, eller kommer tidsnok. Dette er skuffende, fortsetter hun.

Hun etterlyser bedre støtteordninger til de offentlige institusjonene og folkene som sitter igjen med enorme uforutsette utgifter eller inntektstap nå.

Annonse
Annonse