JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommunepolitikerne testet ut ekstra bemanning i barnehagene. Slik har det gått

I Tønsberg har kommunestyret sørget for økt bemanning i flere barnehager, utover det loven krever. Fagarbeider Charlotte Skare Borsheim merker at barna blir tryggere.
Fagarbeider Charlotte Skare Borsheim synes det er godt å ha fått bedre tid til barna etter at bemanningen har økt i Knapløkka barnehage i Tønsberg.

Fagarbeider Charlotte Skare Borsheim synes det er godt å ha fått bedre tid til barna etter at bemanningen har økt i Knapløkka barnehage i Tønsberg.

Ole Palmstrøm

merete.jansen@lomedia.no

I de fleste norske kommuner ligger grunnbemanningen i barnehagene på akkurat det nivå som staten krever, ikke mer.

Men noen kommunestyrer har bevilget penger til ekstra ansatte, slik at det blir færre barn pr. voksen. Tønsberg er ett av stedene.

– Dette gir mye mindre stress, både for oss og for barna, sier Charlotte Skare Borsheim til FriFagbevegelse.

Hun har i mange år jobbet i Knapløkka barnehage like ved jernbanestasjonen i Tønsberg.

Det er høy stemning blant barna hun har tatt med seg bort på lekeområdet. De krabber over og under henne med høye hyl og store smil.

Både Borsheim og styrer Vibeke Fossmo sier at det to stillingene, som senere er blitt til fire, gjør en stor forskjell.

– Det gir ikke bare økt bemanning, men også bedre kvalitet i arbeidet, sier Fossmo, og Borsheim føyer til:

– Vi kommer tettere på barna over tid. Det hjelper mye å kunne dele opp en avdeling i mindre grupper i forbindelse med ulike aktiviteter.

Fra prosjekt til permanent

Knapløkka var en tre barnehager i Tønsberg som etter sommeren 2021 kunne starte opp med to flere stillinger enn det som er lovpålagt. Kommunestyret ønsket i første omgang å teste ut om dette hadde noe for seg.

Prisen på 3,8 millioner, ble gitt over budsjettet i kommunen der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti styrer gjennom en felles plattform.

Siden har ordningen både blitt utvidet og prøveprosjektet gjort blitt permanent.

I budsjettet for 2022 kom det en økning på 7,7 millioner som gikk til ekstra bemanning i seks barnehager, og i 2023 ytterligere 2 millioner til to enheter. Til sammen 11,7 millioner. Både SV og Rødt har støttet budsjettene.

Flere steder i landet

Tønsberg har vært tidlig ute med å teste ut økt bemanning, men er langt fra alene. Trondheim var trolig først av alle, og siden har blant annet Skien, Moss, Stavanger, Sandnes og Ørland fulgt etter.

I Stavanger laget det rødgrønne, politiske flertallet et budsjett for årene 2023–2026 der de styrker barnehagene med 18 millioner hvert år. Pengene skal først og fremst brukes til å øke bemanningen. Planen forutsetter at dagens flertall blir gjenvalgt.

I Moss, som styres av rødgrønne partier med støtte fra KrF, er det i år bevilget penger til økt bemanning i flere sektorer, blant annet 2,5 millioner til økt grunnbemanning i barnehager.

Etter at Ørland kommune økte grunnbemanningen i sine barnehager, registrerte de en nedgang i sykefraværet på 32 prosent i løpet av et år.

– Vi merker jo også her at det er mindre stress nå. Det er godt kjent at stress fører til mer sykefravær, sier Charlotte Skare Borsheim i Knapløkka barnehage i Tønsberg.

Samtidig i Drammen: Politikerne lovet May Linn og kollegaene full bemanning i barnehagene. Slik har det gått

Medvirkning fra fagforeningene

I denne kommunen startet det hele med at lokale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet kontaktet Aps gruppe i kommunestyret med et forslag om å prøve ut økt bemanning.

Det politiske flertallet var positive til å bevilge penger til et prosjekt.

Gunhild Rui, Ap-representant i kommunestyret

Gunhild Rui, Ap-representant i kommunestyret

Ole Palmstrøm

Gunhild Rui, Ap-representant i kommunestyret med ansvar for oppvekst og opplæring, sørget for at også Fagforbundet, som organiserer mange av fagarbeiderne i barnehagene, ble involvert i det videre arbeidet med å planlegge innholdet i prosjektet.

– Jeg syntes det var viktig å ha med fagforeningene, vi politikere er ikke pedagoger, sier hun, til FriFagbevegelse.

Borsheim, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet, sier de fikk god anledning til å komme med sine meninger om hvordan dette skulle gjennomføres.

– Vi ble lyttet til og følte oss delaktige.

Ikke smøres tynt utover

Noe som har vært viktig for både fagforeningene og kommunestyret, er at pengene ikke «smøres tynt utover», ved at flere barnehager får litt hver.

– For oss var det avgjørende at dette var hele stillinger som kom på toppen av de øvrige, sier Rui.

Geir Thomas som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Tønsberg kommune, skyter inn at dette også var et krav fra deres side da de gikk inn i drøftinger med arbeidsgiversiden.

Vibeke Fossmo, styrer i Knapløkka barnehage i Tønsberg.

Vibeke Fossmo, styrer i Knapløkka barnehage i Tønsberg.

Ole Palmstrøm

Styrer Vibeke Fossmo presiserer at disse ekstra ressursene ikke skulle tas ut av avdelingene sine og brukes som vikarer i prosjektperioden.

– Bare da kan vi se om dette gir bedre kvalitet, påpeker Fossmo.

Rui sier videre at for Ap var det avgjørende å bruke midlene der de ville treffe godt med tanke på levekårsundersøkelser gjort i Tønsberg.

Altså kunne man ikke bare satse på noen tilfeldig valgte barnehager.

For å være helt sikre på effekten av forsøket, koblet de på forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som skal evaluere prosjektet.

– For meg som politiker er det viktig å bygge kunnskap som vi kan ta med videre til statlige myndigheter. Klarer vi å vise gode effekter, vil det være lettere å få forståelse for at grunnbemanningen må opp, sier kommunerepresentant Rui.

Hva om flertallet skifter under valget?

Pr i dag er det ti barnehager i Tønsberg som har fått økt grunnbemanningen. Men hva om opposisjonen tar over styringen etter valget 11. september?

FriFagbevegelse har spurt Høyres ordførerkandidat Frank Pedersen. Han svarer at Høyre hele tiden har støttet prosjektet med økt bemanning i barnehagene i sine alternative budsjetter.

– I enkelte budsjetter har vi også funnet rom for å styrke bemanningen mer enn posisjonspartiene. Administrasjonen i kommunen skal legge fram en handlingsplan for hvordan vi kan sikre økt grunnbemanning i alle kommunens barnehager. Den saken ser vi fram til å få forelagt politisk behandling.

Minstekrav: Solberg-regjeringen sier ja til bemanningsnorm for barnehager (2018)

Pedersen svarer ikke på hvor pengene skal hentes fra. På samme spørsmål svarer Aps Gunhild Rui dette:

– Noe kommer fra økt skatteinngang fordi innbyggertallet har vokst. Vi har også hentet penger fra posten for mestring og helse, der vi har klart å organisere arbeidet smartere.

Hun himler ellers med øynene over Pedersens påstand om at de har ønsket å bruke mer penger til dette enn partiene som i dag sitter med makten i Tønsberg:

– Høyre i Tønsberg har en kjempeaktiv valgkamp der de argumenterer for veldig store midler til barnehager og skoler. Det alle lurer på, er hvordan de har tenkt å dekke dette inn. De overbyr oss i alle settinger. Vinner de, får vi se.

Charlotte Skare Borsheim sier at det som har skjedd så langt, i hvert fall er en god start.

– Vi skal fortsette å mobilisere overfor politikerne. Vi har ofte følt at vi ikke strekker til i jobben, og det er ingen god følelse, slår hun fast.

SAMARBEID: Fagforeningene, her representert ved Charlotte Skare Borsheim (t.v.) og Geir Thomas i Fagforbundet, har samarbeidet med Aps kommunestyrerepresentant om å få på plass ekstra bemanning i flere barnehager i Tønsberg. Blant annet i Knapløkka der Borsheim jobber.

SAMARBEID: Fagforeningene, her representert ved Charlotte Skare Borsheim (t.v.) og Geir Thomas i Fagforbundet, har samarbeidet med Aps kommunestyrerepresentant om å få på plass ekstra bemanning i flere barnehager i Tønsberg. Blant annet i Knapløkka der Borsheim jobber.

Ole Palmstrøm

Grunnbemanning i barnehager

Barnehageloven stiller krav til at bemanningen må være «tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet».

Minimumsnormen som ble innført i 2018, er en ansatt per tre små barn eller seks store.

Grunnbemanningen skal omfatte årsverk bukes på det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Ekstra bemanning som spesialpedagoger og lærlinger, kommer i tillegg.

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til minimumsnorm for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det.

Kilde: lovdata.no

Annonse
Annonse

Grunnbemanning i barnehager

Barnehageloven stiller krav til at bemanningen må være «tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet».

Minimumsnormen som ble innført i 2018, er en ansatt per tre små barn eller seks store.

Grunnbemanningen skal omfatte årsverk bukes på det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Ekstra bemanning som spesialpedagoger og lærlinger, kommer i tillegg.

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til minimumsnorm for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det.

Kilde: lovdata.no