Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er Institutt for samfunnsforskning som har utført undersøkelsen for Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Undersøkelsen viser at innvandrere har en betydelig lavere deltakelse i arbeidslivet enn resten av befolkningen, spesielt blant kvinner.

p

Bakgrunnen for at Spekter har finansiert undersøkelsen, er et ønske om mer kunnskap om temaet.

– Og fordi det eksisterer myter forbundet med yrkesdeltakelsen blant innvandrere, samt arbeidsgiveres holdning til å ansette innvandrere. Lykkes vi med å få flere inn i det ordinære arbeidslivet vil færre ha behov for trygdeytelser, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten til FriFagbevegelse.

Stadfester en myte

Undersøkelsen bekrefter en antakelse om at innvandrerkvinner i mindre grad enn andre foreldre bruker barnehage til de minste barna, til tross for at ni av ti innvandrerforeldre sier de foretrekker å ha barn i barnehagen.

Mens 84 prosent av barn av norske foreldre er i barnehage som ett- og toåringer, er det bare 66 prosent av mødrene blant innvandrere fra ikke-vestlige land som har barn i barnehagen.

Mens over 70 prosent av barn med bakgrunn fra Marokko og Pakistan mottok kontantstøtte i 2016, var andelen over 50 prosent blant barn med bakgrunn fra Polen og Latvia, og rett under 50 prosent for barn med bakgrunn fra Somalia og Tyrkia.

Da kontantstøtten ble innført i 1998, ble den brukt av 73 prosent av barn i kontantstøttealder. Andelen sank betraktelig gjennom 2000-tallet, også for innvandrere, i sammenheng med den store barnehageutbyggingen.

I 2016 var andelen blant innvandrerbarn på kontantstøtte totalt i underkant av 50 prosent, mens den for norske barn lå under 20 prosent.

I undersøkelsen heter det at «kontantstøtten i Norge er ansett som en trussel mot kvinners yrkesdeltakelse».

p

– Kontantstøtten bidrar til at mødre med innvandrerbakgrunn i større grad blir hjemme. Spekter har i lang tid tatt til orde for at ordningen bør avskaffes på grunn av de uheldige utslagene den gir, sier Bratten.

Innvandrere har lavere yrkesdeltakelse, men etterkommere har høyere utdannelse enn sine foreldre og resten av befolkningen i Norge. Det kaller Spekter et lyspunkt i integreringspolitikken.

Finn Øivind Gabrielsen jobber for Nav i Drammen og ser lyspunkter i utviklingen.

– Jeg er veldig opptatt av å få innvandrere i arbeid og at det er en oppside uansett. Jeg henger meg ikke opp i hvilket ytelser de kommer fra, sier han til FriFagbevegelse.

– Vi har tidvis en utfordring med at enkelte menn synes det er en dårlig idé at kvinnen i husstanden tar arbeid, noe som er kulturelt betinget og vanskelig å gjøre noe med, poengterer han.

Han jobber med regjeringens inkluderingsdugnad og føler at det er en stadigøkende forståelse blant næringslivet og arbeidslivet å få innvandrere i jobb.

– En bekreftelse

For Anette Trettebergstuen (Ap) er resultatet av undersøkelsen ikke akkurat overraskende.

– Nå må galskapen ta slutt, sier hun til FriFagbevegelse.

– Da har vi igjen fått bekreftet det vi allerede vet: Kontantstøtten holder kvinner og særlig innvandrerkvinner vekk fra arbeidslivet og er dårlig for integreringen, legger hun til.

(Saken fortsetter under bildet)

– Vi må aldri glemme at kontantstøtten påvirker flere enn kun barnet som er i kontantstøttealderen. Går mor hjemme ender det ofte opp med at også eldre søsken trekkes ut av barnehage og SFO. På den måten blir både integreringskonsekvensene og fattigdomsfella større. I over 20 år har vi betalt milliarder av kroner for at barn skal holdes vekk fra barnehagen og kvinner vekk fra arbeidslivet, mener Trettebergstuen.

Nestleder i KrF, Ingelin Noresjø, mener derimot det er en avsporing å gi inntrykk av at kontantstøtten omtrent er det eneste som hindrer innvandrerkvinner fra å komme i arbeid, og innvandrerbarn fra å gå i barnehage.

p

– Det er en reell utfordring at en del innvandrere har for liten tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette må løses med helt andre tiltak enn å ta bort kontantstøtten. For det første tror KrF at familiene selv er best egnet til å ta gode valg for seg og sine. Det gjelder også innvandrerfamilier. KrF legger ikke skjul på at det er en utfordring at en del innvandrere, og særlig kvinner, ikke er i jobb. Men det er veldig naivt å tro at bare man fjerner kontantstøtten, vil alle disse plutselig komme i arbeid. Det handler like mye om andre ting, som mangel på formell utdannelse eller manglende språkferdigheter, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun mener det er ingen tvil om at mange innvandrerbarn vil ha godt av å gå i barnehage.

– Derfor er det viktig med god og relevant informasjon til innvandrerforeldre om hva barnehagen faktisk er. Og derfor har KrF sammen med samarbeidspartiene i regjering innført gratis kjernetid og redusert foreldrebetalingen i barnehage for barn fra lavinntektsfamilier. Det er positive tiltak som utgjør en forskjell. Så kan det være verd å nevne at det er ettåringer vi snakker om. Og det blir merkelig å skylde på kontantstøtten som viktigste årsak til at innvandrerkvinner ikke er i arbeidslivet. Det er ikke mange år av yrkesaktivt liv det er snakk om dersom man velger å være hjemme med ettåringen, sier Ingelin Noresjø til FriFagbevegelse.

Nestleder i KrF, Ingelin Noresjø, mener det er en avsporing å skylde på kontantstøtten.

Helge Rønning Birkelund