Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det Nordiske Afrikainstituttet ligger i Uppsala og er et sentrum for forskning, dokumentasjon og informasjon om det moderne Afrika. I disse dager er det nå flere forskere som følger intenst med på hvordan koronapandemien på det afrikanske kontinentet rammer.

En av dem er Henning Melberg som har de siste ukene fulgt med på lands beredskap samt politiske og sosiale konsekvenser av korona-smitten. Han er er seniorforsker på Nordisk Afrikainstitutt.

Henning Melberg, professor ved Nordisk Afrikainstitutt.

Privat

Nesten tusen døde

Worldometers viste torsdag ettermiddag at 18.115 personer er smittet og over 900 mennesker døde på det afrikanske kontinentet. Men dette kan stige raskt ifølge Afrika-ekspert Melberg. Han har publisert en rette bøker og artikler om afrikansk politikk og utvikling.

Kontinentet har i mange år slitt med økende arbeidsledighet særlig blant de unge, en svært stor uformell sektor, lave lønninger og en svekkelse av rettssikkerheten for arbeidstakere. Nå kommer det enda større utfordringer som vil påvirke både arbeidslivet og samfunn.

p

– Hvordan vil pandemien ramme det afrikanske kontinentet?

– Afrika har jo et mangfold med ulike land så det er vanskelig å gjøre en helhetsvurdering, samt at man kanskje sliter med upålitelig faktagrunnlag. Men jeg er bekymret for at situasjonen i Afrika kan bli enda verre, sier han.

Afrikaforskeren sier det er flere årsaker til at han tror dette. Blant annet vil sosial distansering gjennom hjemmekarantene bli veldig vanskelig å opprettholde i townships og i bosetninger der folk bor tett, ofte under uhygieniske forhold.

– Flere steder har man dårlige sanitære forhold og mangler kanskje vann og det er også en enorm risikofaktor for spredning av viruset. I disse boområdene er det også flere med underliggende helseproblemer som malaria, tuberkulose eller andre sykdommer som kan være fattigdomsrelaterte. For disse kan Koronavirus være svært farlig, sier han.

Yngre befolkning

Professor Henning Melberg sier at på den annen side er den demografiske strukturen i Afrika motsatt av den i europeiske samfunn med en aldrende befolkning.

– I afrikanske land er majoriteten av befolkningen yngre og utfordringene er å lage spesifikke, skreddersydde strategier som kan hindre smitte i egne land, sier han.

I enkelte afrikanske land er arbeidslivet også organisert forskjellig fra slik vi kjenner det i Norden. I Afrika er den uformelle sektoren stor.

p

– I slike uformelle markeder er det ofte svært kritisk at de får inntekter for å forsørge sine familier. Hvis markedene tvinges til å stenge ned så betyr det at mange mennesker vil stå uten inntekt. Folk har allerede sagt at de vil da dø av sult før viruset dreper dem, sier han.

Selv om Melberg sier det nå er for tidlig å trekke noen konklusjoner, er utfordringene som afrikanske myndigheter står overfor enorme.

– Ofte har landene også svak økonomi og er ikke i stand til å støtte de som er i nød slik vi kan i Norden. Dessuten har de ikke testutstyr nok, så mørketallene på dem som allerede er smittet er sikkert store, sier han.

Manglende utstyr

Også i afrikanske land mangler de tilstrekkelig verneutstyr til de som jobber i førstelinjetjenesten og sykehus mangler ofte utstyr som pustemaskiner og andre viktige redskap for å hjelpe alvorlig syke koronapasienter.

p

Her vil nok også forskjellene mellom fattige og rike føre til at det stort sett er en liten privilegert gruppe som får behandling mens de store massene ikke vil få tilstrekkelig helsetjenester og behandling.

– Jeg har ikke lyst til å komme med dommedagensprofetier om hva som vil skje, men det ser egentlig ikke bra ut for Afrika, sier han.

– Med mindre det viser seg at noen folkegrupper har genetiske disposisjoner som vil redusere infeksjonsrisikoen gjennom høyere immunitet. Men dette virker lite sannsynlig, ettersom vi har sett at det er svært høyt smittetall for folk med afrikansk bakgrunn i USA og andre steder.

Her kan man følge med på antall smittede i verden.