Kompetansereform
Krangel om regninga for ansattes etterutdanning
«Alle» vil ha økt kompetanse i arbeidslivet, men arbeidsgiverne og fagbevegelsen er uenige om hvem som skal dekke lønna.
Utvalgsleder Dag Terje Andersen overrekker utredningen til forskningsminister Oddmund Hoel.
Torgny Hasås
torgny@lomdia.no
Det blir fortsatt ikke gitt ett svar på hvem skal ta regninga når ansatte tar etter- og videreutdanning.
Et offentlig utvalg, ledet av tidligere Arbeiderparti-politiker Dag Terje Andersen, har utredet en stor kompetansereform for arbeidslivet.
22 forslag på bordet
Utvalget har utredet tiltak som skal stimulere til at virksomheter og arbeidstakere får den kompetansen arbeidslivet trenger. Til sammen 22 forslag ligger på bordet.
I tillegg har Trude Tinnlund fra LO og Lizzie Ruud Thorkildsen fra YS to egne forslag om hvordan en skal sikre arbeidstakere lønn når en tar etter- og videreutdanning (se faktaboks).
Forslagene fra utvalget
Kompetansepolitisk råd styrkes og videreutvikles som arena for trepartssamarbeid
Regionale kompetansefora styrkes og videreutvikles i alle fylker
Regjeringen igangsetter arbeidet med å utvikle en langtidsplan for livslang læring i samarbeid med partene i arbeidslivet
Kompetansebehovsutvalget får en tydeligere rolle som kunnskapsleverandør for politikkutvikling
forskningen på kompetanseutvikling i arbeidslivet styrkes
Det utvikles en digital kompetanseplattform som skal støtte opp under kompetansereformen.
Kompetansekartlegging som verktøy brukes mer for å gi virksomheter en helhetlig oversikt over eksisterende kompetanse og identifisere kompetansebehov på både virksomhets- og individnivå.
Fagskoler, høyskoler og universiteter oppfordres til å tilby mer faglig oppdatering til tidligere studenter, og sette dialogen med tidligere studenter i system.
Ledige plasser på kompetansetilbud rettet mot arbeidslivet bør gjøres tilgjengelig forarbeidstakere fra andre viskomheter
BIO-ordningen (bedriftsintern opplæring) styrkes økonomisk og samordnes på en måte som både gir nasjonal tilgjengelighet og fleksibilitet for regionale tilpasninger
Det skreddersys finansieringsordninger for arbeidstakere som skal delta på kortere kompetansetilbud gjennom en lånekasse for livslang læring. De foreslåtte ordningene skal ikke erstatte eksisterende ordninger, men fungere som et supplement
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes
Kompetansepluss styrkes og videreutvikles i samsvar med arbeidslivets behov
Utdanningsinstitusjoner og virksomheter i offentlig og privat sektor etablerer samarbeid om kompetanseutvikling i arbeidslivet
Forventningene om satsing på formelle videreutdanningstilbud formidles tydeligere i styringsdialogen mellom departementet og høyere utdanningsinstitusjoner
Finansieringssystemet for høyere utdanning gir tydeligere økonomiske insentiverfor arbeidslivsrettede tilbud
Tillate en kombinasjon av formell utdanning og ikke-formell opplæring i samme tilbud ved høyere utdanningsinstitusjoner
Finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning økes og gjøre den mer forutsigbar
Det legges til rette for at mindre moduler kan kombineres til en fagskolegrad
Det nedsettes en bredt sammensatt gruppe for å utrede et helhetlig system fordokumentasjon og verdsetting av realkompetanse opparbeidet i arbeidslivet
Det skal utredes og utvikles kompetanseattester som beskriver og kategoriserer ikke-formellopplæring
Realkompetanse benyttes i større grad ved opptak til korte utdanningstilbud i høyere utdanning, særlig for tilbud rettet mot arbeidslivet
I tillegg hadde LO og YS’ representant i utvalget to forslag:
Etablere en søknadsbasert statlig omstillingsstøtte som gir arbeidstakere inntektssikring ved deltakelse i kompetanseutvikling der virksomhetene ikke dekker lønn.
Innføre lønnsstøtte for opplæring, som skal finansiere bortfall av lønnsinntekt ved deltakelse i kortere opplæring, der kompetanseutvikling krever fravær fra arbeid.
Kilde: Felles ansvar, felles gevinst - Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet NOU 2025:01
Livslang læring
Da Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige i tariffoppgjøret i fjor vår, sendte de brev til statsministeren. Her ba de om at utvalget skulle vurdere finansieringsmodeller som støtter opp om etter- og videreutdanning i etablerte arbeidsforhold. Målet var livslang læring.
Dette var statsminister Jonas Gahr Støre positiv til, og viste til arbeidet som utvalget i dag la fram. Nå er konklusjonen på bordet; utvalget har ikke klart å bli enige.
– Jeg ser at et mindretall i utvalget har foreslått en lønnsstøtteordning og en omstillingsstøtte, sier nestleder i Fellesforbundet Kine Asper. Hun viser til forslagene fra LO og YS.
– NHO følger ikke opp
Men hun konstaterer også at NHO i utvalget ikke følger opp arbeidet.
– Jeg stusser på at NHO ikke har vært med på å bygge opp under den løsningen som frontfaget ble enig om i fjor, sier Asper.
NHOs Nina Melsom skriver i en epost til FriFagbevegelse at «flertallet i utvalget, som består av en samlet arbeidsgiverside, Unio og Akademikerne, ønsket en mer helhetlig løsning.»
Hun sier videre at:
«Det finnes ikke ett svar på hvordan vi kan legge til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, og behovene varierer stort mellom ulike bransjer og grupper. Løsningene for frontfaget er ikke svaret for alle bransjer.»
Leder i utvalget Dag Terje Andersen velger å se på det på en positiv måte.
– Nå har regjeringa to forslag som hver for seg kan komme frontfaget i møtet, sier utvalgslederen.
Lønnsstøtteordningen
Han trekker spesielt fram forslaget om en lønnsstøtteordning som han, LO og YS står bak.
Lønnsstøtteordningen skal dekke lønna til ansatte under kortere perioder med opplæring, når etter- og videreutdanning krever fravær fra arbeidet.
Flertallet i utvalget mener at dette griper inn i partenes ansvarsområde i tariffavtalene, som er arbeidsgiver- og arbeidstakers ansvar.
Interessante forslag
Forskningsminister Oddmund Hoel som mottok utredningen, sier til FriFagbevegelse at det har definitivt kommet interessante forslag på bordet gjennom utvalgsarbeidet som regjeringen vil se på.
Det er ikke første gang et utvalg har sett på hvordan en skal finansiere etter- og videreutdanning for arbeidsfolk.
For 24 år siden kom det en egen utredning om spørsmålet. Uenighetene gikk langs de samme linjene da som nå.
En annen problemstilling som har vært knyttet til utvalget er forholdet til universitets- og høyskolesektoren.
Da utvalget ble utnevnt i august 2023 uttalte Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) til nettavisa Khrono:
– Vi synes det er noe underlig at det skal lages en kompetansereform uten at vår sektor er representert.
Annen kompetanse
Utvalget er sammensatt av representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
Den gang var utvalget ledet av Svein Richard Brandtzæg, tidligere styreleder ved NTNU og konsernsjef i Hydro.
Han trakk seg fra utvalget i november 2023 og ble erstattet av den politiske ringreven Dag Terje Andersen.
Da Brandtzæg trakk seg som leder av utvalget uttalte han at «jeg opplever at utvalget vil være best tjent med en leder som har en litt annen kompetanseprofil enn min.»
