Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

– Representanter fra LOs ledelse har opp igjennom årene både deltatt og ikke deltatt på denne konferansen, men i år er vi forhindret fra å delta, svarer nestleder Steinar Krogstad i LO på e-post til FriFagbevegelse.

Bare Peggy ble invitert

Spørsmålet om hvorfor ikke LOs ledelse deltok på Trondheimskonferansen i år, ble stilt i forkant av konferansen. Krogstad opplyser videre at han og resten av LOs ledelse uka i forveien var i Tyskland for blant annet å besøke tyske fagforeningskamerater.

– Trondheimskonferansen har alltid vært opptatt av internasjonale spørsmål, og samarbeid med fagbevegelsen over landegrensene. Jeg føler meg derfor sikker på at LO i Trondheim forstår viktigheten av vårt internasjonale engasjement. Jeg ønsker alle involverte lykke til med konferansen, og så håper jeg at vi kan bli invitert også til neste år, la Krogstad til i e-posten.

LOs STØRSTE KONFERANSE: Det blir alltid folksomt under Trondheimskonferansen.

Martin Guttormsen Slørdal

FriFagbevegelse fulgte opp med følgende spørsmål.

– Trondheimskonferansen går ikke denne uka, men i helga. Det kunne vel vært mulig å stille med én, det er jo for eksempel to trøndere i ledelsen?

– Det er bare Peggy som har fått invitasjon til å innlede på årets Trondheimskonferanse. Og hun har svart at hun ikke har anledning i år. Denne uken var for lengst satt av til andre ting, blant annet Tysklandsbesøk og forberedelser til lønnsoppgjøret, var svaret vi fikk på e-post.

Deltakerantallet økt

Den første Trondheimskonferansen ble arrangert i 1988 i Bakke Bydelshus.

Planen var at denne alternative konferansen skulle gå på rundgang. Året etter gikk den i Kristiansand, i 1990 skulle den vært i Oslo, men sånn ble det ikke. Siden har den gått av stabelen i trønderhovedstaden.

– Vi måtte i 1991 ta den tilbake til Trondheim, sier John–Peder Denstad, mangeårig leder av LO i Trondheim og Omegn, arrangøren av konferansen. «Fagbevegelsen mot år 2000» var den gangen navnet på konferansen som i 1992 flyttet fra Bakke Bydelshus til Nygaardsvoldssalen i Trondheim Folkets Hus. Da kom det 120–150 tillitsvalgte, nå ligger deltakerantallet på om lag 600. I år var det påmeldt 318 menn og 276 kvinner.

KONFERANSEGENERALEN: Ingen Trondheimskonferanse uten John-Peder Denstad, tidligere leder av LO i Trondheim og Omegn.

Martin Guttormsen Slørdal

«Full av folk som er misfornøyde med LO»

Trondheimskonferansen er et stort løft for lokalavdelingen. 35–40 stiller hvert år opp i arrangementskomiteen i en kollektiv dugnad for å gjøre stort og smått.

Men det har aldri vært noen hemmelighet at konferansen ikke har vært like godt likt av alle.

Brorparten av deltakerne tilhører den politiske venstresida i fagbevegelsen. Og som LOs andre nestleder Steinar Krogstad sier til Fagbladet, er konferansen «full av folk som er misfornøyde med LO».

Denstad mener uttalelsen er sleivete og usann. Skjønt, det er vanskelig å vri seg unna at den står i en viss historisk tradisjon.

– Vi ble i starten anklaget for fraksjonsvirksomhet av LO-ledelsen. Jeg tror de følte den som en trussel, sier Denstad. Og viser i denne sammenheng spesielt til Yngve Hågensen (LO-leder fra 1989 til 2001) som aldri sjøl deltok på Trondheimskonferansen. Men rett skal være rett, han kom til feiringen av LO i Trondheim sitt 90-årsjubileum i 2000.

LO-leder inviteres alltid

Denstad forteller at de ønsket seg mer faglig aktivitet i ei tid på begynnelsen av 1990-tallet da den politiske høyresiden var sterk, en høyreside som maste om fleksible løsninger i arbeidslivet og som ville demontere velferdsstaten.

LO i Trondheim mente at LO-ledelsen gjorde for lite for å slå denne utviklingen tilbake.

– Vi har alltid invitert den sittende LO-leder til å holde foredrag på konferansen, men det tok tid før ledelsen fant anledning til å komme, sier Denstad.

Esther Kostøl (LO-nestleder, 1989-1997), holdt hovedinnlegget i 1995, mens den aller første LO-leder på Trondheimskonferansen var Gerd Kristiansen sol deltok i 2014 – 26 år etter at den første konferansen ble arrangert. Hun kom også igjen seinere (2015 og 2017).

Men tilbake til 1995, da Esther Kostøl deltok, så kunne trondheimspressen slå fast at nå var konferansen endelig blitt stuerein for LO-ledelsen.

– Vi fikk i hvert fall aksept for at det å jobbe på tvers, ble anerkjent, sier Denstad.  

Politisk verksted med stor takhøyde

Denstad betegner konferansen som et politisk verksted der takhøyden skal være stor, men at deltakerne også må tåle en debatt.

De ønsker seg mest av alt viktige, faglige diskusjoner. Nå mener han at konferansen blir tatt på alvor, og han avviser at dette er en samling av gamle AKP-ere.

Lista over folk som har deltatt siden starten inneholder sosialmedisiner og samfunnsdebattant Per Fugelli, Arbeiderpartiets Thorbjørn Berntsen, Høyres Per-Kristian Foss og NHOs Sigrun Vågeng.

Og mange, mange flere som ikke sogner til fagbevegelsens innerste krets. I 2017 var ikke bare LO-leder Gerd Kristiansen på konferansen, men også nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, og forbundsledere som Jørn Eggum (Fellesforbundet), Lars Johnsen (Transportarbeiderforbundet) og Jane Sætre (Jernbaneforbundet).

Pluss godt over 600 deltakere med ulike tillitsverv fra de fleste LO-forbund.

GERD OG GERD-LIV: Både daværende LO-leder Gerd Kristiansen og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla holdt innledning på Trondheimskonferansen i 2015.

Torgny Hasås

Vant valget i 2005

Det var i 2005 konferansen virkelig tok av. Den konferansen samlet rundt 500 deltakere i en felles sal, akkurat sånn arrangøren hadde drømt om fra starten.

Fagbevegelsen sto foran et viktig stortingsvalg, det var lansert et rød-grønt regjeringsalternativ for første gang. I Trondheim hadde de allerede flere år i forveien introdusert Trondheimsmodellen med stor suksess. Nå presset de på for at denne modellen også kunne brukes på landsbasis.

– Vi mobiliserte kraftig foran valget i 2005, sier Denstad.

Han forteller at Trondheimskonferansen aldri har stengt noen ute.

– Enkelte kritikere mener konferansen bare samler en gjeng som er enige i alt, en liten politisk menighet på ytterste venstre fløy. Hva sier du til dette?

– Vi opplever det ikke sånn, vi ønsker en stor politisk bredde og ikke en gjeng med nikkere.

– Trondheimskonferansen er ikke bare et ekkokammer?

– Overhodet ikke, sier John-Peder Denstad som i år deltok kun som leder av Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes forening i Trondheim. Den eneste forbundslederen som kom i år var FOs Marianne Solberg som holdt et innlegg om likelønnsstrategier i hovedtariffoppgjøret. Hun var for øvrig også med LO-ledelsen til Berlin.

Den eneste forbundslederen som stilte på Trondheimskonferansen var FO-leder, Marianne Solberg.

Jan-Erik Østlie

Arena for faglig påfyll

Et forbund som sender mange av sine tillitsvalgte på Trondheimskonferansen er Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Skjønt, det er ikke forbundsledelsen som stiller, men Oslo og Akershus-avdelingen pluss et par-tre til.

Arne Larsen, som leder avdelingen, forteller at de prioriterer konferansen fordi den oppleves som en fin arena for faglig påfyll. Og en del av grunnskoleringen. Larsen syns det hadde vært fint om noen fra hans forbundsledelse deltok, blant annet fordi det er mye faglig å hente her, men han har aldri opplevd noe negativt fra ledelsen om at han sjøl deltar år etter år. Det ville i så fall vært veldig umusikalsk, mener han. Hans forbundsleder Anne Berit Aker Hansen holdt et av hovedinnleggene for noen konferanser siden.

– Det er tynt med deltakere fra andre forbundsledelser her i år, hvorfor er det sånn?

– Kanskje er det noen som misliker å få litt kjeft, men det er jo en del av greia. Fagbevegelsen må ikke bli en gjeng med bare medgangssupportere, sier han.

NNN-er: Arne Larsen mener folk må tåle å få kjeft. Larsen er leder av NNNs største avdeling, Oslo og Akershus NNN.

Martin Guttormsen Slørdal

Alltid lurt å snakke sammen

Trondheimskonferansen har i mange år vært den viktigste konferansen for grasrota, mener Ingunn Gjerstad, leder av LO i Oslo, som også er en hyppig deltaker. At LO-ledelsen denne gangen glimrer ved sitt fravær, har hun ikke reflektert så mye over, men tenker at de sikkert har mye annet å holde på med.

For Gjerstad er det sentrale å få belyst viktige saker.

– Dette er en skoleringsarena. Mange her har for eksempel ulike syn på Frontfaget. Og det må være helt greit å være uenig om dette og mye annet. Det er gjennom meningsbrytning vi kommer framover. Snakke sammen er alltid lurt, på tvers av sektorer og forbund. Det styrker oss. Og dette skjer på Trondheimskonferansen mer enn på noen annen arena.

– Er ikke denne konferansen bare for menigheten på ytterste venstre fløy?

– Nei, den kjøper jeg ikke i det hele tatt, sier Ingunn Gjerstad.

SNAKK SAMMEN: Ingunn Gjerstad, leder av LO i Oslo, er en gjenganger på Trondheimskonferansen.

Martin Guttormsen Slørdal

Gjør lite når de kommer hjem

Eystein Garberg er leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag. Han har ikke bare deltatt på mange Trondheimskonferanser, men også holdt innlegg på flere av dem. Så også denne gangen. Han lar seg ikke provosere av at LO-ledelsen og forbundsledelsene uteblir.

– Viktigst er det at grasrota møter opp, forteller han.

EYSTEIN GARBERG: Det viktigste for lederen av Elektromontørene forening Trøndelag er at grasrota møter opp.

Jan-Erik Østlie

Skjønt, han mener at også de ulike ledelsene kunne ha en viss interesse av å lytte.

– Men ofte når de er her, så lytter de høflig, men gjør lite når de kommer hjem, sier Garberg, som berømmer Monica Derbakk, leder av utviklingsavdelingen i EL og IT som hadde tatt turen til Trondheim denne helga.

Treffer de folka som vil noe

– Spiller ingen rolle for meg om ikke de topptillitsvalgte i LO er her på den viktigste konferansen i fagbevegelsen, sier John Thomas Suhr, som er leder av Oslo – Akershus Handel og Kontor. Men han har merket seg prioriteringen.

– Hvorfor kommer du igjen år etter år?

– Fordi her treffer jeg de folka som vil noe. Vi trenger ei grasrot som presser på.

– Så dere er ikke bare en gjeng med misfornøyde raddiser?

– Vi er ikke så radikale som jeg skulle ønske at vi var. Vi er altfor snille. Kjeft må folk tåle å få.

– Men er ikke alle her enige så enige om det meste at konferansen mer fungerer som et ekkokammer?

– Slett ikke, sier John Thomas Suhr.

MER RADIKAL: Trondheimskonferansen burde vært mer radikal, mener John Thomas Suhr, avdelingsleder i Oslo-Akershus Handel og Kontor.

Martin Guttormsen Slørdal

Internasjonalen fast tradisjon

Det er mange temaer som blir gjengangere på Trondheimskonferansen. Som for eksempel likelønn, tariffpolitikk, pensjon og velferdsstaten.

De var alle også sterkt framme på årets konferanse. Enighet eller uenighet, til tross, en ting er fast tradisjon på Trondheimskonferansen – den avsluttes med allsang av Internasjonalen.

For til neste år samles de igjen på valen, om ikke før. Og seieren, den er de overbevist om at de får.