Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Norsk økonomi går så det griner, men inflasjonen når nye høyder. Matvareprisene øker, drivstoffutgiftene øker, men grunnen til det ligger utenfor landets grenser.

Norges Bank forsøker å kvele dette ved å sette opp renten. Da må folk betale mer for lånene sine – og det går ut over arbeidsplassene.

– Det er feil politikk og unødvendig, mener LOs sjeføkonom.

– Det vi advarer mot, er at internasjonale forhold skal drive renten oppover, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Han mener rentesettingen ikke skal motvirke den pris- og lønnsveksten vi opplever nå og tilpasses realøkonomien og arbeidsmarkedet.

– Bedre utsikter her, tilsier en mer forsiktig renteoppgang og altså ikke like kraftig renteoppgang som varslet, legger han til.

Se regnestykket: Vedums kalkulator går i pluss for vanlige familier

– Frontfagsmodellen tar seg av lønnsveksten

LOs sjeføkonom påpeker samtidig at økte energipriser øker husholdningenes utgifter – og trekker dermed inn kjøpekraft.

– Det gjør jobben i stedet for renteøkningen, påpeker han overfor FriFagbevegelse.

Det samme gjelder for økte matvarepriser.

– Norges Bank har selv et apparat til å vurdere hvilken rente som er riktig, sett ut fra situasjonen. De må kommunisere hva som ligger bak. Det jeg hører, er at noe av den økningen skal skyldes høye priser. Da er det internasjonale forhold som jeg mener ikke bør motvirkes av renteøkning. Jeg kan ikke si hvor mye av renteøkningen som skyldes det ene eller andre, jeg kan bare lytte til det som kommuniseres. Men når Norges Bank argumenter med økte priser, er jeg uenig i det, sier Bjørnstad.

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar på at renten ikke må settes opp like mye som Norges Bank har varslet.

– Ja, absolutt. Funksjonen som frontfagsmodellen har inn mot dette spørsmålet, blir veldig viktig nå. Den norske modellen for lønnsdannelse – som frontfagsmodellen er en viktig del av – sørger nettopp for at prisene og lønningene ikke kommer ut av kontroll. At vi ikke svekker frontfagsmodellen, er derfor veldig viktig også for å holde renten nede, sier Hessen Følsvik.

– Frontfagsmodellen tar seg av lønnsveksten. Den skal ikke føre til lønns- og prisspiraler innenlands. Det er nettopp frontfagsmodellen til for å hindre. Da må ikke Norges Bank skru opp renta unødvendig, sier LO-lederen.

Hun vil ikke komme inn på hvem hun eventuelt sikter til når frontfagsmodellen står under press, men presiserer at det i en like stor grad gjelder for lederlønningene.

– Lederlønningene er helt klart en del av frontfagsmodellen, poengterer hun.

«Kalkulator-Trygve» får støtte av NHO: – Viktig at ikke økt offentlig forbruk fører til økte renter

Konklusjon: Det går godt i Norge

Samfunnspolitisk avdeling i LO har laget et notat om konjunkturutsiktene, som ble presentert for pressen tirsdag.

Konklusjonen er at det går veldig godt i Norge i dag – til tross for pandemien. Samtidig advarer LO-lederen om å justere ned arbeidsmarkedstiltakene.

– Regjeringen må fortsette oppryddingen i arbeidslivet. Selv om økonomien og sysselsettingen går så bra som det gjør nå, må det ikke kuttes på arbeidsmarkedstiltakene. Det må rettes mot den gruppen som er aller viktigst, de som står lenger unna arbeidslivet. Man må ikke tenke at det nå går så godt at man trekker arbeidsmarkedstiltakene inn igjen, sier LO-lederen.

Noe av det som blant annet har gjort arbeidsmarkedet bedre og sysselsatt flere, er at det er færre arbeidsinnvandrere i landet.

– Det har åpnet opp for de som har slitt i arbeidslivet, sier Hessen Følsvik.

– Derfor har også regjeringen nå en gyllen mulighet til å inkludere flere inn i arbeidslivet, legger hun til.

LO-lederen mener regjeringen nå må investere mer i arbeidskraften, spesielt i de som har stått litt lenger unna.

– Nå har vi en alle tiders mulighet til å legge til rette for at flere får en fot inn i arbeidslivet, ser hun.

Aktuelt: Presset Vedum forsvarer omstridt regnestykke

Mer muskler til Nav

LO ønsker en styrket innsats i arbeidsmarkedspolitikken, og vri den mot de som har stått lengst utenfor. Blant annet med mer muskler til Nav og en ny forbedret ungdomsgaranti.

Fortsatt står nemlig 200.000 med såkalt nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidslivet. 44.600 er under 30 år.

 – Samtidig er jeg bekymret for langtidsledigheten. Tross bedringen i arbeidsmarkedet har vi fortsatt 58.500 langtidsarbeidssøkere, poengterer Følsvik.

– Her er det et stort potensial til å øke innsatsen betydelig, mener Bjørnstad.

Denne skaper debatt: Ann Kristin (35) og familien må bruke feriepengene til å betale regninger