Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

– Vårt innspill til regjeringen er at det både er rom og behov for å bruke mer oljepenger i årets statsbudsjett, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

LO har som tradisjon å invitere pressen til et møte hvor de presenterer sine ønsker for statsbudsjettet.

– Når vi sier det vi sier, er det fordi veldig mange familier sliter økonomisk. Det er på ganske kritisk nivå for enkelte. Kombinasjonen av høye priser, renteregninger og økte husleier tilsier at statsbudsjettet må ha en bedre sosial profil, sier Roger Bjørnstad

Sjeføkonomen har selvsagt fått med seg lekkasjene som har kommet før valget, for eksempel reduserte barnehagesatser.

– Det applauderer vi, sier han.

Mer oljepengebruk

På pressetreffet sa Roger Bjørnstad at det nå kan være på sin plass å øke oljepengebruken.

– I en situasjon hvor vi opplever nedgangstider og økende arbeidsledighet, gir det rom for å øke oljepengebruken. Men også dyrtiden, som har fått så store konsekvenser for familieøkonomien, gjør at det er et prekært behov for det. Det er også rom for omprioriteringer i statsbudsjettet, sier Bjørnstad.

Ifølge LOs beregninger vil det få neglisjerbar innflytelse på inflasjonen.

– Det har veldig lite å si på inflasjonen, fordi den kommer fra utlandet og er noe norsk lønnsdannelse må håndtere, sier Bjørnstad.

Han vil ikke tallfeste hvor ekspansivt budsjettet bør bli, men ifølge LOs beregninger kan regjeringen øke oljepengebruken med 20 milliarder kroner neste år og 40 milliarder i 2025, uten at det det vil ha nevneverdige konsekvenser for inflasjonen.

Høyt rentenivå

Bjørnstad mener den økonomiske politikken i Norge er for stram.

Norske husholdninger opplever nå den høyeste rentebelastningen siden finanskrisen og på nivå med 90-tallet. Med samme gjeldssituasjon som på 90-tallet, ville dette tilsvart en rente i dag på bortimot 10 prosent. Årsaken er at gjeldsnivået er langt høyere i dag enn det var på 90-tallet og at rentefradraget på skatten er redusert fra 28 til 22 prosent.

Mange familier er i en svært alvorlig situasjon, påpeker Bjørnstad.

Tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at 18 prosent av husholdningene er ille ute eller sliter økonomisk - mot 7 prosent i 2021. En av fire sier at økte bokostnader gjør størst innhogg. 15 prosent ligger etter med regninger og låneforpliktelser.

8 av 10 med lavest økonomisk trygghet har vært nødt til å kutte strømforbruk for å få råd til mat.

Mens 1 av fem har kuttet sosial omgang med andre og 22 prosent rapporterer om at den økonomiske situasjonen tærer på den psykiske helsen.

Det er bakgrunnen for LOs krav om et mer sosialt statsbudsjett og økt bruk av oljepenger.

Samtidig opplever man store overskudd i deler av næringslivet til tross for dyrtiden.

– Det gir behov for å styrke Konkurransetilsynet, mener han.

Vil stimulere byggesektoren

Det økte rentenivået har samtidig ført til gode dager for bankene som har økt inntjeningen betraktelig.

Bjørnstad mener det skyldes dårlig konkurranse i banknæringen.

Rentenivået får også andre konsekvenser.

– Renteøkningen har ført til en kollaps i nyboligmarkedet, noe som gjør at vi frykter for byggenæringen, sier Bjørnstad.

Det kan forplante seg til bruktboligmarkedet i en situasjon hvor vi har stor mangel på boliger særlig i de store byene.

Det vil ramme boligbyggingen i lang tid og føre til mer boligmangel i framtiden, mener LO.

Bråstoppen i nyboligsalget kan også føre til at sysselsettingen og kapasiteten i byggenæringen vil falle. Derfor ber LO om ekstra tiltak for å hjelpe byggenæringen i statsbudsjettet. 

Ber om en styrking av NAV

LO forventer at den generelle arbeidsledigheten vil øke noe framover.

– Arbeidsmarkedet er svekket som inkluderingsmotor. Det gir behov for forsterket arbeidsmarkedspolitikk og en opprustning av NAV, sier Roger Bjørnstad.