koronakrisa:
LO mener bedrifter skylder ansatte lønn etter koronapermittering
Når arbeidsgiver permitterer på to dagers varsel og ikke 14 dager som er hovedregelen, taper de ansatte også mye penger.
Arbeidsmandsforbundet og nestleder Brede Edvardsen har flere saker om permitteringsvarsel på to dager til vurdering hos LO-advokatene.
Øyvind Aukrust
aslak@lomedia.no
– Et lønnskrav vil være en av konsekvensene dersom vi mener at bedriften skulle ha brukt et permitteringsvarsel på 14 dager framfor to dager, bekrefter Anne-Lise H. Rolland, advokat i juridisk avdeling i LO, i en epost til FriFagbevegelse.
I overkant av 50 saker
Flere forbund forbereder nå lønnskrav mot bedrifter de mener urettmessig har brukt kort varslingstid. LO vil ikke bli overrasket dersom noen bedrifter i løpet av koronakrisa har misbrukt muligheten til å permittere med to dagers varsel, ifølge nestleder Peggy Hessen Følsvik.
LO-advokatene vurderer nå i overkant av 50 saker som forbundene har fått inn fra sine tillitsvalgte. Rolland er tilbakeholden med opplysninger og vil ikke være mer konkret nå, men opplyser at juridisk avdeling i LO har et møte i permitteringsgruppa senere denne uka.
– Tariffbrudd vil være en annen konsekvens dersom vi mener at bedriften skulle ha benyttet et permitteringsvarsel på 14 dager framfor to dager. Da blir det forhandlinger og deretter Arbeidsretten dersom forhandlingene ikke fører fram, skriver Rolland.
Dagpenger i stedet for lønn
Ansatte som er blitt permittert med et varsel på to dager som en følge av koronakrisa, mister dermed tolv dager med full lønn i forbindelse med permitteringen. I stedet får de dagpenger i disse tolv dagene, og summen er totalt sett mindre enn lønna.
Les også: Så mye taper du på at arbeidsgiver ga deg to dagers permitteringsvarsel
Etterbetalingen, som nå flere av LO-forbundene krever, betyr i denne sammenhengen differansen mellom den permitterte ansatte sin fulle lønn og dagpengene.
Den vanlige varslingstiden er 14 dager. Derfor protesterer også mange tillitsvalgte mot at arbeidsgiverne har brukt koronakrisa som begrunnelse for å gi ansatte bare to dagers permitteringsvarsel.
Saken fortsetter under bildet.
Anne-Lise H. Rolland er en av advokatene i LOs juridiske avdeling som skal vurdere saker om kort permitteringsvarsel fra forbundene.
Hanne Kullerud Nielsen
Vektere hardest rammet
Arbeidsmandsforbundet og andre LO-forbund får råd fra juridisk avdeling i LO om hva som er rettmessig grunn til å gi to dagers permitteringsvarsel.
Ifølge nestleder Brede Edvardsen er det først og fremst vekterne i forbundet som er hardest rammet. Det gjelder spesielt de organiserte som er tilknyttet flyplassene. Det er også saker som omhandler permitteringer for renholdere ved hotellene.
– De sakene som etter vår mening gir grunnlag for å reise et lønnskrav, er sendt til LOs juridiske avdeling. Omfanget er mindre enn vi fryktet, men det er flere tilfeller der arbeidsgiver urettmessig kan ha brukt to dagers varsel i stedet for 14 dager, sier Edvardsen til FriFagbevegelse.
Også Fellesforbundet har annonsert at de vil kreve etterbetaling i sakene der det er grunnlag for det. Ifølge Knut Øygard, leder av forbundets tariffavdeling, har det kommet inn saker fra alle bransjene der Fellesforbundet har permitterte medlemmer.
Flere varsler om viruset
Kan koronaviruset kalles en «uforutsett hendelse» og dermed gjøre det lovlig å permittere folk med to dagers varsel? Edvardsen og forbundet hans mener «nei».
Les også: Sju av ti LO-tillitsvalgte fikk beskjed fra arbeidsgiver om permitteringer på to dagers varsel
Regelen for permitteringer er nemlig at det skal varsles 14 dager før den trer i kraft. Det finnes imidlertid en unntaksbestemmelse som sier at det kan varsles med to dagers frist ved «ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser».
Bruken av klausulen om «force majeure», en ekstraordinær omstendighet som etter arbeidsgivers mening skal være grunnlag for at det er nok med to dagers varsel i forkant av permitteringer, er opphav til konflikt. Ikke minst for Arbeidsmandsforbundets medlemmer.
– Det har ikke manglet på varsler om koronaviruset. Viruset ble oppdaget i desember, og medier verden over hadde skrevet om pandemien og utbredelsen i lang tid fram til myndighetene bestemte at Norge skulle stenge store deler av landet 12. mars, påpeker Edvardsen.