Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

På spørsmål om de tillitsvalgte var enige i at det var riktig å permittere med to dagers varsel som følge av koronakrisen, svarer 34 prosent av de spurte at de ikke var enige med ledelsen i dette.

Nesten annenhver tillitsvalgt (46 prosent) sier de var enige med ledelsen i at det var nødvendig å gi to dagers varsel. 21 prosent sier de ikke vet om de var enige eller uenige med ledelsen.

Totalt oppgir flere enn sju av ti at de fått et permitteringsvarsel på bare to dager, viser en spørreundersøkelse på nett blant rundt 1.000 LO-tillitsvalgte som LO Media Crossmedia har gjennomført for FriFagbevegelse.

Stilte opp og sto i stormen

354 personer svarte at bedriften de jobber i har permittert ansatte siden statsminister Erna Solberg (H) kunngjorde at Norge skulle stenges ned for å stoppe koronaviruset. Det skjedde i forbindelse med den historiske pressekonferansen 12. mars i år.

I Bravida Fredrikstad er Svein Olav Andersen klubbleder og organisert i Fellesforbundet. Han har vært ansatt i bedriften som rørlegger i ti år. Han bestemte seg for å skrive en uenighetsprotokoll etter at arbeidsgiveren gjorde om den vanlige varslingstiden for permittering fra 14 til to dager.

21 prosent av de spurte i undersøkelsen gjorde som Svein Olav og skrev en uenighetsprotokoll. 46 prosent unnlot å gjøre det, mens 34 prosent svarte at de ikke vet om det ble skrevet en slik protokoll.

– Det handler om livene til folk, og ville bety at kollegene mine mistet tolv dager med full lønn i forbindelse med permitteringen. Da måtte jeg som tillitsvalgt stille opp og stå i stormen. Det var det minste jeg kunne gjøre, sier Svein Olav Andersen til FriFagbevegelse.

4.500 kroner mindre i lønn

Når varslingstiden kortes ned til bare to dager, slik mange arbeidsgivere har gjort under koronakrisen, taper du også penger. Folk som for eksempel har 400.000 kroner i årslønn, får 4.500 kroner mindre med to dagers varsel enn de ville fått med 14 dagers varsel, som er det normale.

Nesten 380.000 mennesker er permittert fra jobbene sine siden 12. mars da Norge ble koronastengt. Selv ble aldri Svein Olav permittert. Han var blant de heldige. Fem av kollegene hans, derimot ble omfattet av varselet. For fire av dem ble det kortvarig. Den femte var tilbake i jobb etter noen uker.

Sjekk hvor mye du får i dagpenger med denne kalkulatoren

– Det var noen hektiske uker i begynnelsen for å sikre jobb til alle, og bedriften gjorde sitt ytterste for å begrense konsekvensene av nedstengningen. Vi klarte å ri av stormen, sier Andersen.

Mange tillitsvalgte protesterer mot at arbeidsgiverne har brukt koronakrisen som begrunnelse for å gi ansatte bare to dagers permitteringsvarsel. Det gjør også Svein Olav.

Uenig med ledelsen

Kan koronaviruset kalles en «uforutsett hendelse» og dermed gjøre det lovlig å permittere folk med to dagers varsel? Svein Olav mener «nei».

Regelen for permitteringer er nemlig at disse skal varsles 14 dager før den trer i kraft. Det finnes imidlertid en unntaksbestemmelse som sier at det kan varsles med to dagers frist ved «ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser».

Les også: Er det lov å permittere med to dagers varsel på grunn av koronaviruset?

Klubblederen argumenterte for Hovedavtalens hovedregel – nemlig 14 dagers varslingsfrist, men fikk ikke gehør. Dermed skrev Andersen som nevnt en uenighetsprotokoll.

– Koronaviruset var ikke en uforutsett hendelse. Viruset ble oppdaget i desember, og medier verden over hadde skrevet om pandemien og utbredelsen hele tiden fram til det ble bestemt at Norge skulle ta affære og stenge store deler av landet, sier den LO-tillitsvalgte rørleggeren.

Han fikk beskjed om det korte permitteringsvarselet på epost. 44 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at ledelsen enten ikke involverte dem i det hele tatt, eller at de bare fikk beskjed om hva som skulle skje. 56 prosent svarte at de tillitsvalgte ble tatt med i prosessen.

LO-advokatene vurderer saker

HR-ansvarlig i Bravida, Bjørn Erik Saga, sier at permitteringsvarselet på to dager kun ble gitt der kunder kansellerte ordrer, utsatte ordrer eller ikke slapp inn arbeidstakerne på sine anlegg som en følge av koronarestriksjonene. Unntaksbestemmelsen ble derfor tatt i bruk ved Bravida Fredrikstad.

– Vi forholdt oss til spillereglene som er avklart mellom LO og NHO, og en generelt dårligere markedssituasjon var ikke grunnlag nok til å gå bort fra det vanlige varselet på 14 dager. Det gjaldt kun ved en plutselig og uforutsett hendelse. Det var vi tydelige på fra dag én, sier Saga til FriFagbevegelse.

Flere forbund forbereder nå lønnskrav mot bedrifter de mener urettmessig har brukt så kort varslingstid, men Andersen vil ikke foreta seg noe på kollegenes vegne.

– Det har stort sett gått bra, og det er andre som er blitt mye hardere rammet. Det merkes når vi er innom grossistene, selv om de fleste har fått hjulene i gang igjen nå, sier han.

Ifølge LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik kan det i noen tilfeller det være grunnlag for å bruke unntaksregelen om to dagers varslingsfrist.

– Dette må vurderes konkret, og LO-advokatene vurderer nå saker som forbundene har fått inn. På generelt vil vi ikke bli overrasket dersom noen bedrifter har misbrukt muligheten til å permittere med todagers varsel, skriver LO-nestlederen i en epost til FriFagbevegelse.