Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

1,5 millioner norske arbeidstakere opplever at avgjørelser av betydning tas i et annet selskap enn det som er den formelle arbeidsgiveren – virksomheter som er knyttet sammen i konsernlignende konstellasjoner.

– En konsekvens er at avgjørelser av betydning for de ansatte tas i et annet selskap enn det som er den formelle arbeidsgiveren. Det er på tide å gjøre noe med det, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hver sin mening

Onsdag møtte hun i en åpen høring om endringer i arbeidsmiljøloven med fokus på arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern. Lovforslaget fra regjeringen innebærer flere endringer som skal styrke arbeidstakernes rettigheter. Blant annet foreslår regjeringen:

• En presisering av arbeidstakerbegrepet i loven for å tydeliggjøre skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

• At konsern skal få økt arbeidsgiveransvar. Forslaget innebærer blant annet at selskap som er en del av et konsern, får plikt til å tilby passende arbeid og fortrinnsrett til ny stilling ved en nedbemanning i andre deler av konsernet.

En presisering av arbeidstakerbegrepet skal gi et klarere og mer brukervennlig regelverk for arbeidstakere og arbeidsgivere.

LO: – En bevisst strategi

Først ute i høringen var de to store i norsk arbeidsliv: LO og NHO.

Trude Tinnlund viser til at spesielt feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende er et stort og voksende samfunnsproblem. Det er blitt vanligere at en person engasjeres som oppdragstaker, men i realiteten skulle vært ansatt som arbeidstaker og omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Det har alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som rammes, fordi selvstendig næringsdrivende selv må sørge for blant annet pensjon og inntekt ved sykdom de første 16 dagene av sykefraværet.

– Det er en bevisst strategi for å kutte kostnader og frarøve arbeidstakerne rettigheter og muligheter til å organisere seg. De mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring, vernelovgivningen gjelder ikke, ei heller tariffavtaler, ingen pensjonsopptjening og verken feriepenger eller feriefritid – for og nevne noe, var budskapet til Tinnlund.

Hun mener lovforslaget vil gjøre dette langt vanskeligere.

Forsterker problemet

Ny teknologi og nye formidlingskanaler forsterker problemstillingen. Nye plattformselskaper, som taxitjenesten Uber eller matleveringstjenesten Wolt, har utfordret den tradisjonelle måten å organisere et selskap på ved å knytte til seg arbeidsfolk som selvstendig næringsdrivende i stedet for å ansette.

– Oppdragsforhold som bærer preg av underordning, avhengighet og skjevhet i styrkeforhold er arbeidstakerforhold uavhengig av om arbeidet formidles via en digital plattform eller i mer tradisjonelle former, poengterte hun.

Hun viste blant annet til Foodora og Wolt, som tilbyr like typer tjenester, men konkurrerer på helt ulike vilkår. Foodora har arbeidstakere – Wolt har selvstendige.

En klargjøring av arbeidstakerbegrepet vil ha stor betydning i mange andre bransjer. Flere saker for domstolene vitner om behovet for en klargjøring av arbeidstakerbegrepet, mener Tinnlund.

Hun viste blant annet til Aleris/Stendi-saken der Fagforbundet gikk til massesøksmål mot det kommersielle velferdsselskapet Aleris, som senere skiftet navn til Stendi. Fagforbundet mente at omsorgsarbeidere som var tilknyttet selskapet som konsulenter, reelt sett var arbeidstakere og skulle vært ansatt i selskapet.

Bruken av selvstendig næringsdrivende er utbredt innenfor transportbransjen, spesielt bud og varelevering og innenfor kultursektoren, påpekte hun.

Støtter en klargjøring

LO støtter derfor en klargjøring av arbeidstakerbegrepet.

– Den som kjøper arbeidskraften, definerer forholdets rammer og skal bære ansvaret for at det er samsvar mellom det formelle og det reelle. Der ligger svikten, mener Tinnlund.

Dersom denne regelendringen ikke fører til større etterlevelse, bør klassifisering av arbeidstakere omfattes av regelen om kollektiv søksmålsrett, mener hun – og LO.

NHO: Uroer bedriftene

Nina Melsom er direktør arbeidsliv og forhandlinger i NHO. Hun mener forslaget om økt arbeidsgiveransvar i konsern, bekymrer medlemsbedriftene. Særlig gjelder det bedrifter som kan være i fare for nedbemanninger og omstillinger, påpeker hun. Som for eksempel mediebransjen, hvor stor sett alle aktører nettopp er en del av et konsern.

Med de nye reglene skal oppsagte i en virksomhet som er del av et konsern, ha fortrinnsrett til andre stillinger i andre deler av konsernet.

– Det vil føre til at nødvendige omstillinger kan dra ut i tid. Muligheter for en rask omstilling er et konkurransefortrinn for Norge som må bevares, mener Melsom.

– Det er klare fordeler både for bedrifter og de ansatte at en plassering i et arbeidsgiveransvar er enkelt og forutsigbart. Dagens regler balanserer dette allerede, sier NHO-direktøren.