LO-forbund kaster seg inn i bråket om skilandslagets avtaler
NISO kaller exiten til alpinisten Lucas Braathen sjokkerende.
Lucas Braathen (23) meldte forrige uke at han legger opp – etter en flere år lang konflikt med Norges Skiforbund.
Gabriele Facciotti / AP / NTB
helge@lomedia.no
LO-forbundet NISO ønsker å komme i dialog med Norges Skiforbund og Norges idrettsforbund for å diskutere problemstillinger knyttet til landslagsavtaler i ski-Norge.
Det skjer etter at alpinstjerna Lucas Braathen (23) forrige uke fortalte at han legger opp – etter en flere år lang konflikt med Norges Skiforbund.
Konflikten har handlet om hvem som eier markedsrettighetene til norske skiutøvere.
– For første gang på i hvert fall et halvt år er jeg glad, og for første gang på en årrekke føler jeg meg fri. Alle som kjenner meg vet at frihet er en av mine største kilder til suksess og glede, sa Braathen til pressen da han la opp.
NISO, LO-forbundet for idrettsutøvere, mener den siste utviklingen i saken er «sjokkerende».
Nå ønsker forbundet å samle de rette personene for å legge grunnlaget for en enighet som kan rydde lignende konflikter av banen.
– Det viktigste er at man snakker sammen. Vi har hatt tilsvarende konflikter før med Petter Northug, Aksel Lund Svindal og til dels Johannes Høsflot Klæbo. Men da har det løst seg fordi man har snakket sammen. Det må vi fortsette med, sier kommunikasjonsansvarlig i NISO, Thomas Kristensen til FriFagbevegelse.
Norges Skiforbund bekrefter overfor VG at det er dialog med NISO. Problemstillingene skal vurderes i et utvalg hvor utøverne får en sentral posisjon, men det er så langt ikke avtalt noe møte.
Vil samle idretten
NISO har 1700 medlemmer. Ikke bare spillere innen lagidrettene, men også individuelle utøvere.
De mener landslagsavtalene for fotballen kan være en modell å bygge på.
– I fotballen er det en felles forståelse av hva som er forbundets sponsorer, og når spillerne skal stille opp for dem. Utenom landslagsperiodene er det fritt fram for spillerne, sier Thomas Kristensen.
Samtidig er det en klar forskjell på fotballandslaget og skilandslagene. De siste er samlet nærmest sammenhengende 220 døgn i året og har dermed mer begrenset adgang til å fronte private sponsorer.
– Det som er viktig, er å finne en balanse mellom hva som er best for laget, og spesielt rekrutteringen, og samtidig best for hver enkelt topputøver, mener Kristensen.
Nytt om navn: Tidligere Molde-spiller blir ny NISO-leder
De som har minst
For NISO er det viktigst å stille opp for utøverne som tjener minst. Samtidig poengterer Kristensen at selv den svakest stilte har noe å hente på en bredere tenkning enn dagens landslagsmodell.
– Vi skal kjempe for toppene som er viktige forbilder og går foran, med en sterk posisjon. Men vi har også smalere idretter hvor utøverne betaler for å drive aktiviteten sin, selv på landslagsnivå. Likevel har de ingen mulighet for å få en privat sponsor som kan gi litt penger i en slunken kasse.
«LO for alle»: Så mye betaler Haaland for LO-medlemskapet
Tar et oppgjør
I en kronikk i Adresseavisen tar skihopperen Halvor Egner Granerud et kraftig oppgjør med det han mener er en ukultur i norsk skiidrett.
Moralen i kronikken er at de utøverne som er på toppen, må gjøre sin plikt og legge til rette for at andre kan følge etter.
Han synes ikke synd på utøvere med millioninntekter.
«Vi har ikke behov for en indre fiende som også truer rekrutteringen, og da også interessen for sporten», skriver Granerud i kronikken.
Flere skiprofiler som Maren Lundby, Krister Sørgård og Clas Brede Bråthen har delt Graneruds innlegg i sosiale medier. Lundby sitter i styret til NISO.