Podkast:
Lønnsoppgjøret: Her er fire spørsmål og svar
Kravene i årets lønnsoppgjør ble levert to dager før Norge stengte ned. Fire måneder senere holder fortsatt Fellesforbundet fast ved de opprinnelige kravene. Kan de gjøre det etter en krise?
Forsker ved Fafo, Kristine Nergaard, er ekspert på lønnsoppgjør. Hør henne forklare hva som blir viktig i årets oppgjør, i den nyeste episoden av podkasten Rørsla.
Simen Aker Grimsrud
ida.bing@lomedia.no
Spørsmålet er et av flere som har seilet opp etter at årets lønnsoppgjør ble utsatt grunnet koronakrisa.
Forhandlingene starter opp igjen den 3. august - drøye fire måneder og en koronakrise senere enn planlagt.
I den nyeste episoden av podkasten Rørsla blir sentrale spørsmål og forventningene til årets oppgjør, diskutert.
– Det som kjennetegner LO, er at man tar ansvar i krisetid. Frontfag, samordning og moderasjon slår til. Man klarer å si; nå må vi ta oss sammen, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo, ekspert på lønnsforhandlinger og arbeidsliv.
Du kan høre hele episoden her:
podkast nergaard
I episoden er det fire sentrale spørsmål om årets oppgjør:
• Kan kravene være de samme nå, som de var før krisa og Norge stengte ned?
• Er det riktig at konkurranseutsatt industri skal legge normen for lønna i andre bransjer nå, særlig de lavtlønte yrkesgruppene som har stått på under koronakrisa?
• Kommer sykepleierne til å streike, slik de tidligere har antydet?
• Hvor ulikt er dette oppgjøret fra andre lønnsoppgjør – kommer det til å bli historisk?
– Vi har allerede et overheng, altså effekten av forrige oppgjøret, litt ulikt fra tariffområde til tariffområde, men det ligger på litt over 1 prosent. Så forventer man at konsumprisindeksen for 2020 øker med 1,2 prosent, viser de siste anslagene. Det vil si at man trenger ikke så mye lønnsvekst for å si at her har det blitt en reallønnsøkning.
Sånn sett kan Fellesforbundet ha sitt på det tørre, når de sier at de vil stå på samme kravene som før krisa inntraff, forklarer Nergaard.
Det som derimot blir en bekymring i årets oppgjør, og som ikke nødvendigvis er korona-relatert, er hvordan LO skal klare å løfte de lavtlønte, og gjøre forskjellene mindre i det som kalles lavtlønnsfag, peker Nergaard på.
– Bussjåfører, renholdere, ansatte i hotell- og restaurant - dette er grupper som er hardt rammet av koronakrisa, eller som har stått på ekstra. Men de har også hatt lav lønn lenge.
Her kan du lytte til Rørsla:
• Spotify
• eller der du laster ned podkastene dine
