Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Flere kriger, handelskonflikter og geopolitisk usikkerhet har ført til at tiltroen til norsk og internasjonal økonomi over lengre tid har vært på et bunnivå. Det bekrefter Finans Norges forventningsbarometer for 3. kvartal.

Målingen er klart negativ på tvers av alle deltakergrupper, ifølge organisasjonen. Bare ett område bryter trenden: Nordmenn er optimistiske i synet på sin egen økonomi.

Det til tross for å ha vært igjennom en beinhard dyrtid de siste fem årene. Prisene har skutt i være og prisveksten er fortsatt høy. I tillegg har høye og økende renter gjort det enda vanskeligere for de aller fleste av oss å få endene til å møtes.

Forklaringen: Tre år med solide lønnsoppgjør som hver for seg og samlet har gitt merkbar reallønnsvekst for de fleste.

Den ultimate stresstesten

– Vi har siden 2021 vært gjennom den ultimate stresstesten for privatøkonomien som har rammet alle: kraftig stigende priser på nær sagt alt og en betydelig renteøkning, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.

Nå viser målingen for tredje kvartal viser at folk flest har fått tilbake tryggheten for sin egen økonomi.

– Jeg tror det er vanskelig å finne tilsvarende elementer som kan forklare nivået på tiltroen til egen økonomi. Det er det enkelte elementet som jeg bidrar mest, sier Moen til FriFagbevegelse.

Husholdningene har svakere tro på utviklingen i norsk økonomi som helhet. Det er et mønster Finans Norge har sett over lengre tid, og det gjenspeiler at mange har tilpasset seg en periode med høyere renter og prisvekst, mener Moen.

Endelig mer å rutte med

De siste tre årene har fagbevegelsen og arbeidslivet blitt enige om oppgjør som har gitt folk vesentlig er å rutte med, til tross for at prisveksten i samme periode har vært høy.

Det har ført til at lønnsveksten de siste tre årene har vært på rundt 16 prosent samlet hvis vi forutsetter at den ender på frontfagets anslag på 4,4 prosent i år.

Utviklingen har vært kjærkommen etter årevis med lav eller ingen økning i kjøpekraften. Den samlede prisveksten har i samme periode vært på rundt 8,5 prosent

Dessuten svarer mange at de vil «nedbetale lån» og «investere/spare» hvis økonomien deres blir bedre i år. Disse svarene er nå på sine høyeste nivåer siden undersøkelsen startet i 1992.

Usikkert internasjonalt

De klart mest negative indikatorene i 3. kvartal er landets økonomi sist år og framover. Det gjenspeiler sannsynligvis fortsatt stor geopolitisk uro, noe som også er svært synlig i den offentlige samtalen og i mediebildet.

– Akkurat nå er jeg i Arendal og hører på oljefondssjef Nicolai Tangen snakke om at teoretisk sett kan hele fondet forsvinne, og at det sannsynligvis vil falle. Folk får med seg at det er usikkert internasjonalt, påpeker Moen.

– Ta for eksempel situasjonen i Midtøsten og i Hormuzstredet. Man skjønner at selv om vi på kort sikt tjener på høye oljepriser, så er det er en usikker verden. Det får jo folk med seg, sier hun.