I mellomoppgjørene har prisutviklingen alltid vært et viktig tema. Her fra 1. mai-toget i Oslo i 1968 hvor de fagorganiserte flokker seg bak parolen: «Full prisgaranti må være regjeringens bidrag til vårt tariffoppgjør»
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Lønnsoppgjøret 2021:
Lurer du på om det blir streik i årets mellomoppgjør? Historien kan gi en pekepinn
De som forventer streik fra søndag 11. april, kan vente forgjeves. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.
torgny@lomedia.no
11. april utløper meklingsfristen for LO-NHO-oppgjøret. Hvis partene ikke blir enige blir det en svært omfattende streik. Oppgjøret denne gangen er et mellomoppgjør: Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
De som venter at partene skal komme ut fra Riksmekleren om morgen 11. april og si at dessverre så ble vi ikke enige, blir nok skuffet. Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. Partene i privat sektor har alltid blitt enige, selv om det etter loven er anledning til å starte en arbeidskamp.
• p
Ett av fire mellomoppgjør til mekleren
Enten har de som i år, fått hjelp av Riksmekleren eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger. Bare et av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.
Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 50-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.
For eksempel ble det i 1950 inngått en tariffavtale med en reguleringsklausul. Hvis prisindeksen til Statistisk sentralbyrå nådde 113,3 poeng per 15. mars, skulle alle få et tillegg på 2,3 øre i timen.
Denne grensen fikk tilnavnet «den røde strek», og det var naturlig nok stor oppmerksomhet rundt offentliggjøringen av SSBs prisindeks.
• p
«Den røde streken»
Etter hvert gikk LO og NHO bort fra den helautomatiske indeksreguleringen og over til den halvautomatisk. Halvautomatisk regulering betydde at hvis prisene holdt seg under et visst nivå, ville det ikke bli forhandlinger. Hvis prisene steg over «den røde streken», ble det forhandlet om hvor store deler av prisstigningen som skulle kompenseres.
I 1961 førte forhandlingene til at LOs medlemmer ved mellomoppgjøret bare fikk kompensert 2/3 av prisstigningen. Ulempen med helautomatisk indeksregulering var at det kunne virke prisdrivende. Ved noen mellomoppgjør på 1950-tallet var lønnstillegget avtalt ved hovedoppgjøret året i forveien. Det var også en diskusjon rundt hvorvidt myndighetene med prissubsidier kunne manipulere slik at indeksen holdt seg under «den røde streken».
På midten av 70-tallet kom det som ble kalt kombinerte oppgjør. Det innebar en svært sterk samordning av lønnsdannelsen. Regjeringen ble den tredje parten i lønnsoppgjørene. Regjeringen kunne tilby skattelette hvis partene ikke ga for store nominelle tillegg. Disse oppgjørene fikk tilnavnet Kleppe-pakker, etter daværende finansminister Per Kleppe.
• p
Streik og lønnsnemnd
I 1979 ble det innført pris- og lønnsstopp. Fra 1980-tallet og framover ble systemet med mellomoppgjør slik vi kjenner det i dag, etablert.
I offentlig sektor har det ikke vært like rolig. I 1981 streiket hjelpepleierne, i 1987 var det sykepleierstreik i både statlig og kommunal sektor. I 1995 streiket forløperen til Unio, AF. 7200 AF-medlemmer fikk streike i fire dager før streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd. Også streikene i 1981 og 1985 ble stoppet av regjeringa.
Saken ble første gang publisert til lønnsoppgjøret i 2019. Den har blitt oppdatert i forbindelse med mellomoppgjøret i 2021.
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Forsvaret
Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Leif Martin Kirknes
May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.
ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company
Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden
– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.
Eivind Senneset
Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Jan-Erik Østlie
LO-lederen om regjeringens au pair-nyhet: – En stor seier
Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.
Ole Hagen
Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.
Tormod Ytrehus
Kan arbeidsgivar forsyne seg av tipsen? No skal saka opp i Høgsterett
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.
Hanna Skotheim
Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
– Den som smiler sist, har vunnet. Så vi vil smile sist, sa streikeleder Thomas Vaughn (nummer tre fra høyre) i sin appell.
Roy Ervin Solstad