Jens Marius Sæther/Dagsavisen

– Jeg tror på versjonen til de Nav-ansatte. Den samme bekymringen hører vi fra AAP-aksjonen og mange av dem som har opplevd det nye systemet. Dette har også vært en bekymring som opposisjonen har hatt lenge, sier Audun Lysbakken og legger til:

– Jeg blir opprørt og veldig bekymret over disse beskrivelsene. Folk fortjener bedre. To telefoner eller et par e-poster i året er bare ikke god nok oppfølging.

Regjeringen lovet at AAP-mottakere skulle få bedre og tettere oppfølging da de gjorde en rekke innstramminger i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Regelendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Nav og regjeringen hevder nå at oppfølgingen er blitt bedre, men har lite å vise til av tall og statistikk for å underbygge påstanden.

Nye tall: Så mange færre får arbeidsavklaringspenger

Marit S. Isaksen i Fellesorganisasjonen, som representerer 3.000 Nav-ansatte, mener det ikke er dekning for å si at oppfølgingen er blitt bedre.

– Stemningen blant de ansatte som jobber med dette på lokalkontorene tilsier ikke det, uttalte Isaksen til Dagsavisen.

Hun mener Nav-veilederne fortsatt har altfor mange å følge opp og at det er for få fysiske møter mellom mottakerne av AAP og Nav-ansatte.

Vil reversere ordningen

SV og Lysbakken vil reversere innstrammingen i AAP-regelverket, som har ført til at flere tusen mennesker har mistet sin inntekt. Han forteller at de kommer til å fremme forslag om reversering på nytt når Stortinget åpner igjen om en drøy måned.

Men uavhengig av om de skulle få flertall for en reversering, mener Lysbakken at regjeringen må ta en rekke grep for å sikre at AAP-mottakere får bedre oppfølging.

ph

– I dag må personer med nedsatt arbeidsevne i snitt vente nesten et år på tiltak. Det viser at systemet ikke fungerer. Det har også kommet kritikk fra Riksrevisjonen på at kvaliteten på tiltakene er for dårlig. Dette har regjeringen ikke tatt fatt i fram til nå. Det må settes inn større ressurser til oppfølging.

Han mener veilederne må få færre å følge opp og at Nav må få mer ressurser. Lysbakken viser til at den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har ført til kutt hos Nav.

– Dette har vi advart mot i årevis. Når det kuttes i budsjettene samtidig som man hiver folk i krise ut av en riktig sosial ordning, er det klart folk blir provoserte. Dette har vi tatt opp i Stortinget igjen og igjen, men det har ikke skjedd noe.

AAP-aksjonen

Elisabeth Thoresen i foreningen AAP-aksjonen har heller ikke inntrykk av at oppfølgingen er blitt bedre. Aksjonsgruppen har selv gjort en rekke undersøkelser blant dem som går på AAP. Thoresen mener det er åpenbart at det trengs flere fysiske møter mellom brukerne og Nav.

– Det er fint å gi beskjeder i den digitale aktivitetsplanen, men det kan aldri erstatte et fysisk møte. Ved å lese kroppsspråket og se mennesket, får man vite mye mer om hva brukeren har behov for.

Thoresen mener det er avgjørende at samhandlingen mellom Nav og helsevesenet blir bedre.

ph

– Jeg mener det burde vært to fysiske møter i året mellom Nav, brukeren og lege. De som kommer inn i AAP-ordningen er syke. Syke har ett mål, det er å bli frisk. Da er ikke et arbeidsrettet tiltak alltid det riktige å starte med på veien mot et mål.

– Stort sprik

Hun opplever at det er stor forskjell på hvordan Nav-ledelsen og de ansatte på lokalkontorene beskriver situasjonen.

– Vi ser at det er stort sprik mellom hva de som jobber med brukerne sier og hva som kommer fra dem som sitter på toppen i direktoratet. Det synes jeg er skummelt. Det er brukeren og de Nav-ansatte man må høre på.